LEGGER SEG FLAT. Roger Johansen, barnevernsleder i Søndre Nordstrand, sier barnevernet kan bli flinkere til å forebygge ungdomskriminalitet og samarbeide bedre med skolene.
LEGGER SEG FLAT. Roger Johansen, barnevernsleder i Søndre Nordstrand, sier barnevernet kan bli flinkere til å forebygge ungdomskriminalitet og samarbeide bedre med skolene. Foto: Frode Hansen

Barnevernet på Holmlia: – Vi må bli bedre til å jobbe med ungdommene

INNENRIKS

Young Bloods fra Holmlia pekes ut som Oslos største gjengtrussel. Barnevernsleder i bydelen innrømmer at de ikke har jobbet godt nok med forebygging.

Publisert:

Forrige helg kunne VG avsløre hvordan gjengen Young Bloods har bygd seg opp og herjet på Holmlia i Søndre Nordstrand bydel over ti år – uten at politiet har klart å stoppe dem.

Elisabeth Grøtteland i Holmliainitiativet mener at også barnevernet har sviktet ungdommene i drabantbyen.

– Vi må bruke litt tid fremover til å se på tiltak mot ungdomsproblematikk, sier barnevernsleder i Søndre Nordstrand Roger Johansen.

Barnevernslederen erkjenner at barnevernet har et klart forbedringspotensial i bydelen, blant annet når det gjelder å samarbeide med skolene.

Vil bli bedre på å jobbe med ungdom

– Vi har et behov for å spisse kompetansen og de konkrete tiltakene enda litt mer med tanke på ungdomsgruppen. Vi har flere ungdom på institusjon, og vi har en jobb å gjøre for å intensivere arbeidet i forkant av plassering på institusjon. Både for å forhindre plassering og korte ned tiden på institusjon, for det er jo ikke alltid det hjelper, sier Johansen.

– Dette er ikke bra nok i dag. I dag mangler vi det tiltaket som bidrar til å gjøre de overgangene mindre sårbare og mer planlagt. Og vi må bli bedre til å gå inn og jobbe med ungdommene, sier han.

Johansen erkjenner at en av grunnene til ungdomsproblematikk i bydelen er at barnevernet ikke treffer med tiltakene, eller at de kommer inn for sent. Derfor etterlyser Johansen forskning på nye tiltak.

– Vi må ut av vår egen tue for å hente kompetanse. Men vi driver også med intern kompetanseutvikling, sier han.

Bekymrede rektorer

Skolene i området er oppgitt over at barnevernet ikke følger opp varslene deres bedre, skal vi tro Grøtteland i Holmliainitiativet.

Rektor ved Hauketo skole Trond Herbert Johansen bekrefter denne bekymringen.

– Vi føler vi melder inn veldig mange saker for å få til et samarbeid for barnets beste, men vi opplever ofte at barnevernet ikke er på ballen i det hele tatt. At det ikke blir gjort noe med, sier han.

Tar selvkritikk

Rektor ved Rosenholm barneskole, Gullborg Kristin Støldal, sier skolen har et godt samarbeid med barnevernet i flere saker, men synes det er krevende at barnevernet har så stor utskiftning internt.

– Dem du opparbeider deg et forhold til, forsvinner fort, og det opplever vi som vanskelig, sier hun.

Hun savner også flere samarbeidsmøter og bedre informasjonsflyt – uten å bryte taushetsplikten.

Også her tar barnevernslederen selvkritikk.

– Når det gjelder samarbeid med skolene, har vi et forbedringspotensial. Det er en av arenaene hvor vi har mye å gå på. Men vi har en klar ambisjon om å jobbe tettere, sier Roger Johansen.

Han legger til at barnevernstjenesten er inne i en omfattende omorganiseringsprosess, som blant annet skal sørge for dette.

Støtte

– Det høres ut som en offensiv og bra uttalelse, sier Trond Nilsen, rektor ved Holmlia skole.

Han sier han ikke har grunnlag for å uttale seg konkret om samarbeidet med det lokale barnevernet, da han begynte i stillingen i slutten av mai.

– Alvorlig

Barnevernslederen sier han kjenner til gjengen Young Bloods, som politiet har hatt på radaren i over ti år, men ikke klart å stoppe.

– Situasjonen er veldig alvorlig. Vi har et fokus på det. Vi ser de bakenforliggende årsakene, som er et komplekst og sammensatt bilde. Alt fra oppvekstvilkår og levekår til foreldreproblematikk, sier han.

Grøtteland sier at hun, gjennom arbeidet i Holmliainitiativet, kjenner til at voldsutsatte barn ikke har fått den hjelpen hun mener de burde fått.

– Vi har hørt at barnevernet ikke har de riktige tiltakene å sette inn ovenfor de unge gjengkriminelle. Vi vet ikke om dette stemmer, men det bekymrer oss hvis dette er tilfelle, sier hun.

Grøtteland er overbevist om at det ofte finnes et sviktet barn bak en kriminell voksen.

GJENG-AVSLØRINGEN: Lette med hunder etter kidnappet familiefar

– Lett å være etterpåklok

Vold i nære relasjoner står for en stor andel av sakene barnevernstjenesten jobber med i bydelen, men Johansen synes ikke det er riktig å koble voldsutsatte barn direkte opp mot gjengproblematikken.

Han peker igjen på et sammensatt bilde. Videre sier han at det politiets jobb å løse kriminalitet, og barnevernets jobb å bidra til å forebygge.

– Har dere gjort en god nok jobb med å forebygge gjengkriminalitet?

– Hvis man ser på utviklingen i bydelen, er det lett å si umiddelbart nei, men bildet er sammensatt. Hvis vi hadde sett på noen konkrete saker, kunne vi spurt oss selv hva vi visste i 2008, 2012 og hva vi ser i dag. Det er lett å være etterpåklok, sier han.

– Godt samarbeid

Gry Lene Sem, tjenesteenhetsleder på Manglerud politistasjon, opplever at samarbeidet med barnevernet i bydelen fungerer godt.

– Vi har et godt samarbeid, men vi må huske på at vi har forskjellige roller og ulike lovverk. Det er ikke alltid vi er enige, men jeg opplever at alle går inn med de midlene de har for å hjelpe barn og ungdom, sier hun.

Her kan du lese mer om