TRODDE PÅ BEDRING: – Det jeg opplevde av fordommer da jeg gikk på videregående, er det samme som folk opplever i dag. Vi burde ha kommet lenger enn som så, sier varaordfører i Oslo, Khamshajiny Gunaratnam (30). Foto: Therese Alice Sanne/VG

– Vi lovet hverandre «aldri mer 22. juli». Hvem har ansvar for at løftet blir holdt?

Hvermannsen må spørre seg selv hva de gjør for å hindre at en ny massemorder skapes, mener Oslos varaordfører. Hun opplevde drapene på Utøya på nært hold, og er bekymret for samfunnets ansvarsfraskrivelse.

Artikkelen er over ett år gammel

– Politikerne har et ansvar, men jeg kaster også ballen tilbake til samfunnet. Hva betyr egentlig «aldri mer 22. juli»? Jeg vil ikke ha sympati eller et hjerte i Facebook-innboksen. Jeg vil vite hva du gjør for at et slikt angrep aldri skal skje igjen, sier Khamshajiny Gunaratnam (Ap).

les også

Utøya-overlevende hetses: «Skulle ønske du døde på Utøya»

30-åringen, som har vært varaordfører i Oslo siden 2015, sier hun blir sintere for hvert år som går.

– Det var ikke tilfeldig hvor bomben gikk av, og det var ikke tilfeldige ungdommer som mistet livet. Vi må kunne si det høyt uten å bli beskyldt for å trekke 22. juli-kortet, sier hun.

– Jeg synes at alle skal spørre seg selv: Hva var det som skapte Breivik? Hva var bakgrunnen for hatet han hadde? Ble han kontret på det han mente?

– Fortsatt det samme samfunnet

22. juli har gjentatte ganger blitt omtalt som «angrepet som forandret Norge». Tull, mener varaordføreren.

– Jeg forstår at folk føler at livet deres er forandret, men det betyr ikke at selve samfunnet har endret seg. Det er som at vi venter på at krisen skal ramme oss selv, før vi tar ansvar. Hvor er medmenneskeligheten? Vi er nødt til å reagere utover det som angår oss selv. Det bør være en del av vår hverdagslige rutiner, sier hun.

Gunaratnam viser til noen eksempler:

– Vi bruker sosiale medier for å ha kontakt med venner og bekjente, men tar vi disse i forsvar hvis vi ser stygge kommentarfelt? Vi leverer og henter i barnehagen, men ser vi rundt oss og legger merke til om andre barn også har det bra? Vi er på foreldremøter, men inviterer vi ensomme elever hjem til oss på middag?

Sosiale forskjeller

Barnehager og skoler er viktig for å redusere sosiale forskjeller, påpeker varaordføreren.

– I 2015 omtalte Aftenposten en studie som viste at barn som starter tidlig i barnehagen, presterte bedre på skolen enn dem som starter senere. Det bidrar til polarisering og at sosiale forskjeller reproduseres. Derfor har bystyret i Oslo jobbet for å få flere barnehageplasser.

– Det er også viktig å se på frafall i skolen, og valg av linje i videregående. Unge må fra tidlig alder få mulighet til å utfolde seg i hverdagen, og føle på meningen med livet, identitet og tilhørighet.

– Apatien er vår verste fiende

les også

Støttegruppen bekymret for 22. juli-hjelp: – Mange varsellamper som lyser

For at ikke ekstremisme skal få blomstre, mener Gunaratnam at også langt flere må ta kampen mot hatefulle ytringer og bidra til å bygge ned fordommer.

– Vi snakker ofte om nett-troll, men hvem tar til motmæle mot kvalmen som spres? Skal hatet bare vokse frem mens vi ser på? Vi omtaler Trump, Putin og andre som fremmer illiberal verdier, som våres verste fiender. Men vår egentlige fiende er apatien, som virker å ha bitt mange av oss.

les også

Utøya-overlevende etter trussel: – Det er nok nå

– Det er veldig mange som tar 22. juli på alvor, men som ikke skjønner hva som er deres rolle for å forhindre et nytt angrep.

– Hvordan kan hver enkelt vite at de bidrar nok?

– De aller fleste har et innebygd samvittighetsbarometer, og vet med seg selv om de bidrar nok eller ikke. Alle har et ansvar, som det er viktig å ikke undervurdere.

TIDSVITNER: Varaordføreren håper at de overlevende kan bidra på flere områder på sikt. – Vi er tidsvitner, og kan for eksempel besøke skoleklasser og arbeidsplasser, sier hun. Foto: Therese Alice Sanne/VG

Mobbing og utenforskap

Professor Anne Birgitta Nilsen leder gruppen PROF-EKS ved OsloMet, som forsker på ekstremisme, forebygging og rehabilitering. Hun sier at alle må bidra til å forhindre til mobbing og utenforskap.

– «Push» og «pull» er to begreper vi ofte bruker om radikalisering. Mens enkelte faktorer skyver en person ut av et miljø, kan andre faktorer bidra til å trekke vedkommende inn i et nytt miljø. Breivik var en person som følte seg utenfor på mange områder, og som ikke fant sin plass hverken i familien, på skolen eller i samfunnet, sier hun.

– Viktig med et stort «vi»

les også

11 av 14 i AUFs sentralstyre var på Utøya: Derfor fortsatte de i politikken

Nilsen mener det er viktig at også politikerne er sitt ansvar bevisst.

– Hvermannsen kan ikke gjøre noe mer enn politikerne. Politikerne, da blant annet varaordføreren, har et spesielt ansvar, for de er forbilder for oss andre.

les også

Storrvik: – Situasjonen til Breivik er blitt verre

Politikere som fyrer opp under «oss» og «dem» er veldig uheldig, mener hun.

– Det er farlig og truer samfunnet. Vi skal fortsatt kunne kritisere hverandre og ulike politiske ideologier, men da uten å skape fiendebilder. Det er viktig med politikere som ikke er ute etter å finne syndebukker, og som snakker et størst mulig «vi».

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder