Metallbjelken røk for minst fire år siden. Det visste ikke Vegvesenet.

INNENRIKS

BINDAL (VG) Høsten 2013 oppdaget en broinspektør at denne metallbjelken på Fuglestad bro i Nordland var røket. Men beskjeden nådde aldri frem.

Publisert: Oppdatert: 02.01.18 14:31

Derfor var det først da VG oppdaget den samme skaden i september i år, at Vegvesenet slo alarm.

– Fuglestad bro ble hasteinspisert med spesialinspeksjon på bakgrunn av VGs henvendelse, bekrefter avdelingsdirektør Marianne Eilertsen i Statens vegvesen region nord.

Feil tekst

12. september 2013 ble det gjennomført hovedinspeksjon på Fuglestad bro, slik det skal gjøres hvert femte år. Inspektøren la åpenbart merke til metallbjelken som var brukket tvert av. Det ble tatt bilder av skaden, og den ble ført opp med skadetype «brudd».

Men så har det skjedd en feil. «Rissmønster i sidekant plate» står det ved siden av bildene. Denne teksten beskriver en annen og langt mindre alvorlig skade, et helt annet sted på broen.

Alt tyder på at feil billedtekst har blitt limt inn ved bildene av den alvorlige skaden.

Antagelig har skaden oppstått lenge før 2013 også. Metallbjelken må ha røket før broen sist ble malt, for bruddflatene er også malt. Men det er ikke registrert i Brutus når broen ble malt.

Skal skje noe

I 2013 ble i hvert fall skaden tildelt den mest alvorlige karakteren i Brutus-systemet.

Da sier Vegvesenets eget regelverk at noe skal skje innen seks måneder – enten reparasjon, andre avbøtende tiltak eller nye beregninger.

Og hva gjorde Vegvesenet? Ifølge avdelingsdirektør Marianne Eilertsen er broen inspisert hvert år, men det er også kravet for alle slike broer – uansett skade eller ikke.

Ifølge Brutus-databasen er broen faktisk inspisert sjeldnere enn minimumskravet: Hverken i 2015 eller 2016 er det registrert noen inspeksjon. Da VG fikk innsyn i Brutus i mars, var det ikke registrert eller oppdatert en eneste skade etter 2013.

Skaden overmalt

Da VG besøkte broen i september, mente vi å kunne se at broplaten buler litt ned ved siden av der den ødelagte bjelken skulle holdt den oppe. Vegvesenet er ikke enige.

– Nei, vår vurdering er at dette er innenfor toleranser som kan forventes på en gammel bro som er demontert, flyttet og senere ombygd, sier Marianne Eilertsen.

– Er det gjort beregninger av broens bæreevne med dette bruddet?

– Nei, det er ikke gjort beregninger, kun statiske vurderinger.

Stått slik lenge

Professor Kolbein Bell ved Institutt for konstruksjonsteknikk ved NTNU er kritisk til oppfølgingen broen har fått.

– Dersom de ikke vet hva som er feilen, så vet de heller ikke hva det er de bør regne på, sier professor Kolbein Bell ved NTNU.

Hans kollega Terje Kanstad tror likevel broen tåler trafikken den har vært utsatt for.

– Den er stygg å se på, men ofte tåler betongplaten litt mer. Men om det stemmer at betongplaten henger litt, så tyder det på at det virker noen krefter som ikke var tiltenkt, sier Kanstad.

Firmaet Aas-Jacobsen fikk oppdraget med å hasteinspisere broen etter at VG varslet om skaden i september.

«Konklusjon: Brua har stått slik veldig lenge, og i alle fall minst så lenge som før siste malerstrøk», skriver prosjektlederen i firmaet Aas-Jacobsen i sin rapport.

Konklusjonen i rapporten er likevel at skaden ikke er dramatisk.

Resten av metallfagverket har fremdeles nok bæreevne, mener prosjektlederen.

Her kan du lese mer om