BEDRE TILBUD: Likestillings- og diskrimineringsombudet Hanne Bjurstrøm sier det haster å få bedret tilbudet, etter at de har kartlagt rundt 30 helsestasjoner. Foto: Therese Alice Sanne

Mange helsestasjoner når ikke ut til unge gutter: − Det haster

Likestillingsombudet ber om at myndighetene gjør mer for å nå unge gutter som sliter psykisk, etter en kartlegging av helsestasjoner. – Sitter langt inne hos gutter å oppsøke hjelp, sier psykiatrisk sykepleier.

  • Thea Rosef

– Veldig mange helsestasjoner lykkes ikke med å få gutter til å komme innom, sier Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm.

De har vært i kontakt med 30 helsestasjoner, og ser at det er svært ulikt hva helsestasjonene tilbyr for å nå flere gutter som sliter psykisk.

Ombudet ber nå om at myndighetene gjør mer for å nå guttene.

– Gutter topper så mye negativ statistikk. Både når det gjelder kriminalitet, det å droppe ut av skolen og psykiske problemer. Jeg mener det haster, sier Bjurstrøm.

– Når vi snakker om unge og selvmord snakker vi ofte om jenter. Guttene snakker ikke, det gjør jentene.

les også

Hvor farlig er det å droppe ut av VGS?

Snur i døra

Ved helsestasjonen i Sarpsborg har de knekt koden, mener Bjurstrøm. Her har de satset på helsestasjon for gutter i nesten 20 år, til tross for lave henvendelsestall den første tiden.

– Et tilbud som står såpass lenge vil bli mer synlig og etterspurt med tiden, sier psykiatrisk sykepleier Per Vidar Nielsen.

ENGASJERT: Psykiatrisk sykepleier Per Vidar Nielsen ved Sarpsborg helsestasjon brenner for å få gutter til å oppsøke hjelp. Foto: Privat

Helsestasjonen tilbyr mannlig psykiatrisk sykepleier og mannlig lege på guttedagene. Videre har de samarbeidet med lokal videregående skole for å promotere tilbudet, noe Nielsen mener har vært viktig for å nå frem til guttene.

Helsestasjonen er åpen tre dager i uken, hvor den tredje dagen er satt av til kun gutter.

– Vi har sett at når det kommer gutter inn på helsestasjonen og det sitter jenter tett i tett der inne, snur de. Det har vært en utfordring, sier Nielsen.

Han har selv merket fordelen ved å møte guttene som mannlig psykiatrisk sykepleier.

– Jeg må tilnærme meg guttene på en annen måte enn jentene når vi snakker om psykisk helse. Det kan være mange tanker hos guttene, som kommer til uttrykk litt dempet. Hos jentene er det mer motsatt. Det sitter langt inne hos gutter å oppsøke hjelp, og mange kan gå med utfordringer lenge. Jo mer spisset tilbudet er, jo lettere er det å ta kontakt.

BESØK: Helseminister Bent Høie var på besøk ved helsestasjonen i Sarpsborg for tre år siden for å høre hvilket helsetilbud gutter fikk. Foto: Renate R. Skinne

les også

Norsk skole på OECD-toppen i kjønnsforskjeller

Skjule følelser

Bjurstrøm mener vi må finne mer ut av hvorfor ikke guttene velger å oppsøke hjelp.

– Man kan jo umiddelbart tenke seg at tradisjonelle kjønnsroller er grunnen – gutter blir lært opp til å skjule følelser og være sterke, men vi kan ikke tro at det er hele forklaringen.

Bjurstrøm sier det er beklagelig at det er så store variasjoner i tilbudet.

– Vi er opptatt av at det skal være et generelt godt tilbud i hele landet, og at kommunene er bevisst sitt ansvar.

Likestillings- og diskrimineringsombudet mener det er på tide å få på plass et nasjonalt kompetansesenter, for at flere helsestasjoner skal bli bedre, og at tilbudet til unge gutter blir mindre avhengig av deres bostedskommune.

NASJONALT: Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm vil ha på plass et nasjonalt kompetansesenter for å heve helsestasjonene rundt i landet. Foto: Tore Kristiansen

– Vi trenger et fag- og kompetanseløft hos helsestasjonene. Så ønsker vi også at man skal forsøke å rekruttere flere menn.

Det nasjonale kompetansesenteret vil være et «øremerket» miljø som har som eneste oppgave å sørge for at landets helsestasjoner har tilgang til oppdatert kompetanse – både medisinsk og pedagogisk. Det vil også gjøre det lettere for helsestasjonene å lære av hverandre. 

Etter ombudets kartlegging av rundt 30 helsestasjoner i landet har de merket seg enkelte mulige suksessfaktorer:

  • Betydningen av ansettelse av mannlig helsesykepleier, lege og/eller psykolog.
  • Unge samarbeidspartnere, gjerne samarbeid med den lokale videregående skolen (medielinjen) som eksempelvis kan lage promovideoer av helsestasjonens guttetilbud.
  • At lokaliseringen ivaretar en viss grad av anonymitet.
  • At helsestasjonen aktivt setter tema på dagsorden som interesserer guttene.

«Finansiering og kapasitet har naturligvis påvirkning på resultatet. Imidlertid kan noen faktorer tyde på at suksess ikke bare er forbeholdt de største byene. En sentral faktor er også å la tilbudet eksklusivt til gutter stå over flere år, til tross for få henvendelser de første årene», legger Likestillings- og diskrimineringsombudet til.

Mer om

  1. Helse
  2. Psykisk helse
  3. Kjønn
  4. Hanne Bjurstrøm
  5. Likestillings- og diskrimineringsombudet

Flere artikler

  1. 15.468 elever mistet særskilt norskopplæring i coronaskolen

  2. Pluss content

    Ny, norsk forskning: Oppsiktsvekkende funn om demens

  3. Slår alarm om skolebarna

  4. Anestesilege på Rikshospitalet: – Kapasiteten har ikke blitt større

  5. VG avslører: Halvparten så mange bekymringsmeldinger fra helsesykepleiere

Fra andre aviser

  1. Liam (16) har panikkangst. Han har ingen guttevenner han snakker om det med.

    Aftenposten
  2. Liam (16) trodde han bare var mer nervøs enn andre. Så kom anfallene.

    Bergens Tidende
  3. Hver kveld klemmer hun hodeputen til Maria og sier god natt til en datter som ikke lenger lever

    Aftenposten
  4. Tomas (15) skulle ta tre kjappe saltoer i trampoline­parken. Han ble lam fra halsen og ned.

    Bergens Tidende
  5. Tomas’ (15) liv endret seg for alltid i trampolineparken

    Aftenposten
  6. Norsk arbeidsliv kan lukke lønnsgapet raskere enn i dag

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no