KVINNEORDENE: Disse ordene brukes for å beskrive kvinnekroppen og vinner stadig nytt terreng - spesielt i skjønnhetsindustrien. Kvinnelige politikere fra SV, Sp og KrF mener begrepene er nedsettende og at de kan bryte ned kvinners selvtillit. Foto: FOTOLIA. Grafikk: TOM BYERMOEN
KVINNEORDENE: Disse ordene brukes for å beskrive kvinnekroppen og vinner stadig nytt terreng - spesielt i skjønnhetsindustrien. Kvinnelige politikere fra SV, Sp og KrF mener begrepene er nedsettende og at de kan bryte ned kvinners selvtillit. Foto: FOTOLIA. Grafikk: TOM BYERMOEN

Tar et oppgjør med skjellsord om kvinnekroppen

INNENRIKS

«Muffinmage», «kameltå», «grevinneheng», «flaggermus» og «ridebukselår». Vokabularet for kvinnelige kroppsdeler skaper kvinneforakt, mener politikere og samfunnsdebattanter.

Publisert: Oppdatert: 08.03.15 22:24

«Ord som hater kvinner».

Slik karakteriserer journalist og forfatter Marta Breen uttrykk som muffinmage, grevinneheng, bollemus, kameltå og flaggermus. Ordene beskriver den kvinnelige anatomien på en måte som får flere kvinnelige politikere og samfunnsdebattanter til å reagere.

Har du hørt negative beskrivelser av kroppen din? Del dine erfaringer her!

- Mange blir påvirket

- Det er klart at mange blir påvirket av å få slike ubehagelige nyord kastet etter kroppene sine. Spesielt unge jenter finner stadig nye områder på kroppen de har komplekser for. Og da er skjønnhetsindustrien på pletten for å selge deg produkter eller inngrep som kan rette opp «problemet», sier Breen.

Hun tok opp begrepsbruken i sin spalte i Dagsavisen fredag. På kvinnedagen 8. mars gir hun ut boken «Født feminist. Hele Norge baker ikke», der hun utdyper fenomenet.

Ber mødre være forsiktige

Dagrun Eriksen, fungerende partileder i Kristelig Folkeparti, er redd kvinner selv setter merkelappene.

- Mødre må være varsomme når de står foran speilet og gransker utseendet sitt med små døtre ved siden av, sier hun.

KrF-politikeren hadde komplekser for sitt oransje hår i oppveksten.

- Jeg måtte lære meg å bli glad i det å være litt annerledes. Når jeg ser meg selv i speilet i dag, prøver jeg å si: «Så vakkert du er skapt».

Viste seg usminket - og retusjert

Under KrFs lokalpolitikerkonferanse i januar, viste Eriksen et naturlig og et retusjert bilde av seg selv for de nesten 300 oppmøtte. For henne handler likestillingskampen 2014 blant annet om å bryte ned det «perfekte» kvinneidealet.

- Det er ikke galt å pynte seg, men jeg tror det er bra å se at hun som var sminket i TV-debatter også går i joggebukse på butikken.

Eriksen har fått mange kommentarer på vekten i løpet av tiden på Stortinget.

- Først var jeg for tynn, senere fikk jeg stadig vekk spørsmål om jeg var gravid. Jeg tviler på at mine mannlige kolleger, som har hatt samme utvikling som meg, har fått det kommentert i det politiske miljøet.

Sjekket om hun hadde muffinmage

Jenny Klinge (Sp) var redd for å få grevinneheng allerede som barn.

- I tenårene holdt vi opp underarmene våre, og ble enige om at vi virkelig måtte holde oss i form for ikke å få grevinneheng. I dag kan jeg si til kjæresten: «Herregud, jeg må trene biceps så jeg ikke får hengene».

Første gang Klinge leste om muffinmage, bøyde hun seg frem og klemte sammen magen for å sjekke hva dette var. Hun rettet ryggen fort opp igjen.

- De som prøver å få oss til å bruke penger, setter ord på skavankene våre. Det er synd, for det forsterker aldersangsten hos mange. Selv bruker jeg uforholdsmessig mye tid på å bekymre meg for at kroppen skal endre seg, vedgår Klinge.

Hun er overbevist om at ordbruken bestemmer måten kvinner ser på seg selv, og at den kan skape kvinneforakt.

- Språket biter på

Rigmor Aasrud, likestillingspolitisk talsperson i Ap, mener at utsagnene er med på å bryte ned selvbildet for kvinner og at de kan være grunnlag for mobbing.

Hun får støtte hos Karin Andersen i SV.

- Selv om jeg har erfaringer og intellekt, biter dette språket på. Disse ordene nedvurderer kvinner, sier Andersen.

Hun mener kjønnsstereotypene har kommet tilbake med full kraft - ifølge henne godt hjulpet av en industri «som tjener seg søkkrike på produkter som sier at vi skal bli penere».

Peker på en ironikultur

Andersen tror uttrykkene har oppstått i en ironikultur hos begge kjønn.

- Det har blitt en del av kravet at du skal heve deg over alt og flire med. Sånn er det ikke. Noe bør vi tåle, men hvis vi summerer opp, tror jeg ordene med lav status og mindre artig klang blir hektet på kvinner.

Selv har Andersen «grevinneheng» i sitt vokabular.

- Jeg vet at jeg har sagt: «Nå må gå trening, så jeg ikke får grevinneheng». Det har gått sånn tålelig bra. Hvis noen vil se på grevinnehenget mitt, er ikke det noe problem. Det er andre ting jeg er mer opptatt av.

Her kan du lese mer om