KORTREIST ELLER KORTTENKT? Talspersoner Hilde Opoku og Rasmus Hansson i Miljøpartiet De Grønne (MDG) vil støtte forsøk med lokale valutaer i Norge. Foto:Gorm Kallestad,NTB scanpix

De Grønne vil ha lokale penger

Frank Aarebrot: - En oppmuntring til systematisk skatteundragelse

Forslaget til lokal valuta i byer og kommuner er et eksempel på at De Grønnes økonomiske politikk er dårlig gjennomtenkt radikalisme, mener professor Frank Aarebrot.

Ingri Gudmundsen Bergo
ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

I sitt partiprogram skriver Miljøpartiet De Grønne at de vil «støtte forsøk med lokale valutaer, som kan brukes parallelt med norske kroner på lokalt produserte varer og tjenester».

– En lokal valuta kan man handle med innenfor et avgrenset geografisk område. En slik ordning vil støtte opp om lokalt næringsliv, redusere forbruk og øke gjenbruk av varer og tjenester sier Lars Gaupset, partisekretær i Miljøpartiet De Grønne.

Har du lest?Valgprogram skapte seerstorm - NRK endrer stil

– Lite gjennomtenkt

UREALISTISK: Valgforsker Frank Aarebrot er ikke imponert over De Grønnes økonomiske politikk. – Dette er et eksempel på dårlig gjennomtenkt radikalisme, sier han. Foto:Hallgeir Vågenes,

Valgforsker og professor i statsvitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB), Frank Aarebrot, er ikke imponert.

– De Grønne er ikke så gode på økonomi som på økologi. Dette er et eksempel på dårlig gjennomtenkt radikalisme.

Forslaget kan være en oppmuntring til systematisk skatteunndragelse. Hvordan skal du skattlegge befolkningen når det finnes ulike valutaer rundt om i landet?

– Ikke valgkampsak

Gaupset innrømmer at De Grønne ikke er sikre på hvordan en ordning med lokale valutaer skal reguleres.

– Vi har ikke utredet hva slags konsekvenser dette vil få. Vi vet ikke konkret hvordan det skal gjennomføres, men vi er klare på at det må foregå under offentlig tilsyn, sier partisekretær Gaupset.

TENKER GRØNT: Partisekretær i Miljøpartiet De Grønne, Lars Gaupset, mener lokale valutaer vil øke salg av kortreist mat og bidra til mer bærekraftige byer. Foto:CF-Wesenberg@kolonihaven.no,Miljøpartiet De Grønne

VG+: – Derfor gikk vi til De Grønne

Det finnes flere vellykkede eksempler på byer som har innført denne typen ordninger, ifølge Gaupset. Den engelske havnebyen Bristol, som ble kåret til European Green Capital 2015, er et eksempel.

Innføring av lokal valuta vil være opp til den enkelte by eller kommune, understreker Gaupset. Likevel vil ikke De Grønne bruke høstens valg til å se om forslaget får oppslutning lokalt.

– Forslaget står i vårt nasjonale partiprogram. Lokallagene våre har ikke prioritert det, så det er ikke en viktig valgkampsak for oss nå.

Brakvalg?

Miljøpartiet De Grønne ligger an til å kunne gjøre et brakvalg i september, sammenlignet med forrige valg. Partiet stiller med lister i 205 kommuner. En økning fra bare 57 kommuner i 2011, ifølge Store Norske Leksikon.

VG+: Derfor flykter byungdommen til De Grønne

– Målet vårt er å komme inn i halvparten av Norges kommunestyrer. Vi er ganske sikre på at vi kommer til å tidoble antall representanter, sier Hilde Opoku, talsperson for De Grønne.

– Venstrepopulisme

Et slikt scenario kan bli problematisk, ifølge Aarebrot.

– Partiet mangler en tydelig økonomisk politikk, og de er svært uklare i velferdspolitikken sin. Her er SV hakket mer ansvarlige, forklarer han.

Les også: De Grønne lover å felle regjeringen på oljeboring

Ideologisk ligger SV og De Grønne svært nær hverandre. De Grønne har tatt en stor jafs av velgerfatet til SV, som gjør det dårlig på meningsmålinger. I mars lå partiet under sperregrensen, ifølge en måling av Norstat for Vårt Land.

Kronikk: Farvel, SV

– Selv vil De Grønne plassere seg mellom Arbeiderpartiet og Høyre, men jeg mener de hører hjemme på venstresiden. I noen saker er De Grønne enda mer radikale enn SV – så langt at partiet nærmer seg venstrepopulisme, sier han.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder