EKSPERT: Islamforsker Lars Gule sammen med Mulla Krekars forsvarer Brynjar Meling i retten mandag.

EKSPERT: Islamforsker Lars Gule sammen med Mulla Krekars forsvarer Brynjar Meling i retten mandag. Foto: FRODE HANSEN , VG

Sakkyndig: Krekars rolle mer og mer marginal

Islamforsker Lars Gule mener det trolig er ingen som vil gjennomføre voldelige handlinger på vegne av Mulla Krekar.

Bjørn-Martin Nordby
ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Krekar står tiltalt for trusler og oppfordring til straffbare handlinger mot kurderen Halmat Goran. Han nekter straffskyld.

På slutten av dag to av rettssaken mot mullaen tok religionshistoriker og islamforsker Lars Gule plass i vitneboksen. Krekars forsvarer Brynjar Meling hadde bedt Gule vurdere blant annet tiltaltes innflytelse i dag.

– Jeg mener hans rolle er blitt mer og mer marginal mens han har oppholdt seg i Norge, som følge av avstanden til Kurdistan, vanskelighetene med å kommunisere med sine tilhengere og ikke minst på grunn av et langvarig fengselsopphold, sa Gule.

Han tvilte ikke på at fornærmede Halmat Goran har vært utsatt for trakasseringer i lang tid, og at noe av dette har vært inspirert av Mulla Krekar.

– Men det ser ikke ut til at noen, det vil si ingen, har vilje til å forsøke å gjennomføre fatwaen (domsavsigelse i islam, journ. anm.) som Mulla Krekar har kommet med.

– Skal sende en gave

I 2010 brente Goran deler av Koranen i et klipp som ble lastet opp på YouTube. Krekar er tidligere dømt for trusler mot ham etter dette.

Da Krekar ble spurt om saken han tidligere er straffet for i intervjuet han gjorde med NRK 25. februar i år, kom uttalelsene han nå er tiltalt for.

– Jeg skal sende en gave til den som dreper ham. Hvorfor skulle jeg ikke være glad for det? spør Krekar retorisk i NRK-intervjuet.

DISKUTERER: Pollitiadvokat Vegard Rødås (t.v.), forsvarer Brynjar Meling og statsadvokat Torunn Gran i Oslo tingrett mandag, da rettssaken mot Mulla Krekar startet. Foto: HEIKO JUNGE , NTB scanpix

– Da de nevnte navnet hans (Halmat Goran, journ. anm.) i NRK-intervjuet tenkte jeg at det var en gammel sak og at den var over. Jeg sa ikke noe nytt, bedyret Krekar under sin forklaring mandag.

Før saken startet viste Krekar frem en plakat til pressen, for å illustrere sin misnøye med det han har opplevd i Norge de siste årene.

– Truet og angrepet

På dag to av rettssaken tirsdag, tok Goran plass i vitneboksen. Han forklarte seg innledningsvis om hva som skjedde tilbake i 2010 og bakgrunnen for det han gjorde. Deretter gikk politiadvokat Vegard Rødås over til å spørre ham om konsekvensene.

– Jeg er blitt angrepet og truet. Jeg er også blitt truet og sjikanert gjennom sosiale medier, sa Goran, som kom med politieskorte til Oslo tingrett.

MED PLAKAT: Dette budskapet hadde Krekar da han møtte i Oslo tingrett mandag. Foto: Frode Hansen , VG

Mens Krekar hevder at Goran ikke trenger å bekymre seg eller være redd, fortalte fornærmede om en rekke trusler han skal ha fått i ettertid. Goran hevder at hans frihet er begrenset som følge av Krekars uttalelser.

Til politiet har han overlevert dokumentasjon på en rekke trusler som han hevder har vært lagt ut på Facebook. Politiet har oversatt meldingene til norsk, og ville lese opp materialet i retten.

– Skal drepe

– Hvis Gud vil det, er det jeg som skal drepe Halmat Goran, leste Rødås, før han etter hvert ble avbrutt av Krekars forsvarer Brynjar Meling.

– Hvilken relasjon har disse personene til Mulla Krekar? ville Meling vite, og insisterte på at det måtte være en relasjon for at dokumentasjonen skulle være relevant.

Politiadvokaten mente imidlertid at meldingene er bevis på at Krekars uttalelser har resultert i et trusselbilde mot Goran, uavhengig av om avsenderne kjenner mullaen.

Etter å ha diskutert ytterligere seg imellom, fikk Rødås til slutt tillatelse av dommeren til å fortsette opplesingen.

– Jeg sverger på Allah at jeg parterer ham hvis jeg får tak i ham, lød en annen melding.

Goran forklarte at han selv ikke har mottatt disse truslene, men at de «ligger der ute på nettet» tilgjengelig for alle.

– Hva er vitsen med å gjemme meg?

Da forsvarer Brynjar Meling startet sin utspørring var han interessert i å vite hvorfor Goran valgte å la seg intervjue av NRK 6. januar i år, hvis det er slik at han synes det er ubehagelig at ansiktet og navnet hans er kjent.

Intervjuet fant sted før Mulla Krekar 25. januar i år slapp ut av fengsel etter å ha sonet dommen for den forrige trusselsaken.

– Jeg vil ikke gjemme meg. Hvis man frykter ham, så setter han deg i fengsel (i overført betydning, journ. anm.), svarte Goran, som en del av et langt resonnement.

Meling fortsatte deretter å konfrontere fornærmede med at han flere ganger la ut sitt syn på Krekar på sin egen Facebook-side, også med linker til intervjuer han har gitt til ulike medier.

– Jeg vil ikke oppsøke en moské for å ta diskusjonen. Da legger jeg heller ut meninger på Facebook. Når først alle vet hvem jeg er, hva er vitsen med å gjemme meg da? sa Goran, og henviste til de opprinnelige truslene fra Krekar tilbake i 2012.

Meling ville også vite hvorfor Goran oppsøkte rettsmøtet der politiets vedtak om å tvangsbosette Krekar på Kyrksæterøra skulle behandles. Ifølge fornærmede var det fordi kurdiske medier ikke dekker sakene mot Krekar og at han derfor må være sin egen journalist og vakt.

– Sa bare hva islam mener

I punktet som omhandler oppfordring til straffbar handling i tiltalen mot Krekar heter det følgende:

«Utsagnet kom etter at han rett forut i intervjuet hadde presisert at enhver som kjenner dødsstraffen Halmat skal ha, står fritt til å drepe ham, og må videre ses i sammenheng med at han over lengre tid og ved flere anledninger (...) har uttalt at Halmat Goran og andre «frafalne» må dø,» heter det i tiltalepunktet som omhandler oppfordring til straffbar handling.

– Jeg sa bare hva islam mener om å brenne Koranen. Jeg har ikke tenkt til å drepe eller true ham, sa Krekar under sin forklaring mandag.

– Hvis noen kommer til meg med en gledelig nyhet, så kan det være jeg gir vedkommende en gave. Men det er ikke slik at jeg betaler eller belønner noen for å drepe, svarte han på spørsmål fra sin forsvarer om hva han mente med å gi en gave.

Til det andre tiltalepunktet, som omhandler trusler, skriver statsadvokaten at mullaens uttalelser var egnet til å fremkalle alvorlig frykt blant annet hos Goran.

«Det er særdeles skjerpende at det trues med drap og at dette gjøres i riksdekkende TV-sending, overfor en svært stor krets av personer,» heter det videre.

Vurderte terrorsiktelse

Politiet pågrep mullaen dagen etter NRK-intervjuet, og siktet ham for oppfordring til straffbar handling. Kort tid senere ble siktelsen utvidet til også å omfatte trusler.

Tidlig i saken vurderte politiet også en terrorsiktelse, men den tanken ble senere lagt død.

Krekar har hele veien nektet straffskyld. I det første fengslingsmøtet kom han også med oppsiktsvekkende uttalelser om omstendighetene rundt NRK-intervjuet.

I det samme intervju kom det også frem at Krekar mente at de som angrep Charlie Hebdo var helter og at personer som tegner Muhammed-karikaturer i Norge fortjener å dø.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder