Disse må svare i høring om Vimpelcom-saken

Telenors påstander om at taushetsplikt gjorde at de ikke kunne viderebringe opplysninger de fikk fra styret i Vimpelcom, er ikke riktige, mener leder av kontrollkomiteen Martin Kolberg (Ap).

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Fredag skal både den tidligere Telenor-ledelsen og næringsminister Monica Mæland blant dem som må svare Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité i en ny høring. Det var i januar i fjor Telenor-toppene møtte for første gang til høring i Vimpelcom-saken, og nå skjer det altså igjen.

Formålet med høringen er å avdekke hva Telenors medlemmer i Vimpelcom-styret kan ha visst om korrupsjonsanklagene mot det russiske selskapet.

– Det høringen så langt har vist, er at det er full klarhet i at det ikke er noe formelt til hinder for å informere eier på en ordentlig måte. Det kom helt tydelig fram, sier Martin Kolberg (Ap) til NTB fredag formiddag.

Etter planen skulle høringen vært avholdt før jul i 2015, men av hensyn til den pågående etterforskningen ble den utsatt til nå.

E24: Slik forklarte de seg i januar

– Vi må være helt sikre på at departementet ikke hadde noen informasjon om denne meget alvorlige korrupsjonssaken, sier Kolberg.

Fikk du med deg? Tidligere Telenor-sjef nekter å møte til høring på Stortinget

I alt er 14 personer invitert til høringen. Vimpelcom er representert ved tidligere administrerende direktør Jo Lunder, som avviser at han har hatt noe som helst befatning med korrupsjon.

Fra Telenor møter både konsernsjef Sigve Brekke og styreleder Gunn Wærsted samt tidligere konsernsjef Jon Fredrik Baksaas og tidligere styreleder Svein Aaser.

Næringsminister Monica Mæland (H) og ekspedisjonssjefs i eierskapsavdelingen Mette I. Wikborg er innkalt fra Nærings- og fiskeridepartementet, og tidligere nærings- og handelsminister Trond Giske (Ap) vil også møte.

– Telenor kunne ha informert tidligere

– Telenors påstander om at taushetsplikt gjorde at de ikke kunne viderebringer opplysninger de fikk fra styret i Vimpelcom, er ikke riktige, mener Kolberg.

– Vi må ikke miste av syne hva denne saken egentlig handler om, nemlig en av de største korrupsjonssakene i europeisk historie. Samtidig har Stortinget vedtatt nulltoleranse for korrupsjon. Det er bakgrunnen for hele saken. Det blir masse juridisk snakk, men la oss holde oss til det som er viktig.

– Vi må få klarhet i hvorfor Telenor ikke snakket sant i forrige omgang. Det er en veldig alvorlig hendelse i norsk politisk liv at et statlig selskap forleder en statsråd til å gå til Stortinget med uriktige opplysninger.

Dette er Vimpelcom-saken

** I 1998 kjøpte Telenor seg inn i det russiske selskapet Vimpelcom, og fra 2010 til 2014 satt daværende sjef i Telenor, Jon Fredrik Baksaas, i Vimpelcoms styre før han gikk av som sjef i juni 2015.

** I 2014 kom det frem at Vimpelcom var mistenkt for å ha overført store summer, nærmere 600 millioner kroner, til postboksselskapet Takilant – et selskap i nær tilknytning til den usbekiske diktatordatteren Gulnara Karimova.

** Utbetalingene til Takilant ble mistenkt som korrupsjon for å kunne drive televirksomhet i Usbekistan, et land hvor korrupsjon forekommer i stor grad.

** I mai 2015 høstet Telenor sterk kritikk fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité som mente selskapet ikke gjorde nok innsats mot korrupsjon i Vimpelcom, men på dette tidspunkt var det uklart om korrupsjon faktisk var et faktum.

** I oktober 2015 varslet Telenor at de ville selge sin eierandel på 33 prosent i det russiske selskapet. Samme måned avsatte næringsminister Monica Mæland (H) Telenors styreleder Svein Aaser.

** Måneden etter innrømmet Baksaas at han holdt tilbake informasjon om Vimpelcom da saken var til høring i Stortinget i januar samme år. Kort tid etter ble både han og Telenors styre enig om å avslutte hans konsulentavtale med umiddelbar virkning.

** 4. november ble tidligere konsernsjef i Vimpelcom, Jo Lunder, pågrepet av Økokrim og siktet for korrupsjon, men ble løslatt fra varetekt etter én uke.

** I februar 2016 innrømmet Vimpelcom lovbrudd i korrupsjonssaken i sin kvartalsrapport og inngikk forlik med amerikanske myndigheter om å betale 795 millioner dollar for lovbrudd i perioden 2006–2012.

** 29. april kom revisjons- og advokatfirmaet Deloittes rapport om Telenors håndtering av eierskapet i det russiske selskapet. Særlig hvordan Telenor håndterte bekymringsmeldinger om korrupsjon fikk sterk kritikk. Samme dag fratrådte juridisk direktør Pål Wien Espen og finansdirektør Richard Olav Aa sine stillinger i Telenor.

** Tidligere denne uka ble det debatt rundt dagens høring i Stortinget. Blant annet takket de nevnte Telenor-direktørene nei til å stille i høringen, ifølge Dagens Næringsliv. Tidligere direktør ved Oslo Børs, Sven Arild Andersen sa torsdag til Dagsnytt Atten at Kontrollkomiteen har tiltatt seg en rolle de ikke har myndighet til i Vimpelcom-saken.

Flere detaljer? Les skandalehistorien på E24

Les også: 10 spørsmål og svar om Vimpelcom-skandalen

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder