MENNESKERETTSLEDER: Europarådetsleder Thorbjørn Jagland sier det er urovekkende at Turturkommisjonen fant en sak de omtaler som «ekstremt eksepsjonell» i Norge. Foto: Terje Bringedal VG

Jagland om Gaustadsaken: – For meg er det urovekkende

Lederen for Europarådet sier det er svært viktig at lukkede institusjoner overvåkes nøye for å unngå overgrep mot enkeltpersoner.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

– Det er viktig at vi har innsyn og kontrollorganer som følger opp lukkede institusjoner der mennesker er tvangsinnlagt. Mangel på tilsyn kan føre til overgrep mot enkeltmennesker. Det er viktig også i dag, vi trenger kontrollmekanismer som tar jobben på alvor, sier Thorbjørn Jagland.

Som Europarådets leder er han øverste ansvarlige for organisasjonen som følger opp Den europeiske menneskerettskonvensjonen.

I helgen leste han VGs saker om kvinnen tidlig i 30-årene som de siste to årene har ligget i belter hele eller store deler av døgnet ved Oslo universitetssykehus Gaustad.

Det vekket noen minner fra fem tiår tilbake i tid:

– Umiddelbart minnet det meg om de triste bildene jeg husker fra besøk på Lier sykehus da jeg var barn. Så kom refleksjonene rundt hvilke alternativer som finnes. Der er fagfolk i langt bedre stand enn meg til å bedømme hva som er nødvendig, sier Jagland.

Les også: Europarådets torturkomité har ikke hørt om liknende sak i nyere tid

– Dette er en sak med store etiske dilemmaer, og det er ikke godt for en utenforstående å ha klare oppfatninger om hva som er rett og galt.

Barndomsminner fra Lier sykehus

Thorbjørn Jaglands mor og farfar jobbet begge ved Lier sykehus som både før og etter krigen var et av landets største psykiatriske sykehus. Han vokste opp like i nærheten og husker besøkene på de store sovesalene der psykisk syke var sperret inne på livstid.

– Jeg husker menneskene jeg så i luftegården, hvordan de ble bundet fast og historiene om hvordan det nesten hver natt var selvmordsforsøk ved avdelingen. Det var mange tragedier og systematiske overgrep mot enkeltmennesker, og institusjonen ble til slutt nedlagt.

Jagland understreker at psykiatrien har endret seg kraftig siden den gang – etter blant annet Reitegjerdet-saken som ble avdekket på 1980-tallet.

Kan oppstå overgrep

– I dag ville vi ikke tenke på å behandle mennesker slik. Men de avsløringene som var ved denne og andre psykiatriske institusjoner viste hvor lett det kan oppstå overgrep mot mennesker som befinner seg i lukkede institusjoner, sier Jagland.

– Har vi gode nok kontrollorganer i dag?

– Det varierer hvordan tilsynene gjøres i Europa. Men det er viktig med klare lover og regler for hva som kan foregå i slike lukkede avdelinger.

Jagland viser både til de nasjonale kontrollorganene – i Norge er det kontrollkommisjonene ved hver psykiatriske institusjon som sikrer pasientenes rettssikkerhet – og Europarådets torturkomité (CPT) som gjør tilsyn ved institusjoner over hele Europa.

VG møtte divisjonsleder i CPT i Strasbourg i forrige uke, og presenterte saken om kvinnen ved Gaustad-sykehus. De omtalte den langvarige beltebruken som «ekstremt eksepsjonell», og sa at de ikke hadde hørt om en liknende sak i nyere tid.

– For meg er det urovekkende. Men det store spørsmålet er jo hvilke alternativer muligheter man har når en person er en fare for seg selv.

Les også: Fylkeslegen åpner tilsynssak mot Gaustad

– Alle land liker å snakke om andre land

VG har vært i kontakt med advokat og tidligere medlem av Den europeiske menneskerettighetskommisjon Gro Hillestad Thune som mener at Norge er mest opptatt av menneskerettighetssituasjonen i andre land.

ADVOKAT: Gro Hillestad Thune er tidligere medlem av Den europeiske menneskerettskommisjonen. Foto: Trond Solberg VG

– Det at vi er flinke til å utvikle og vedta menneskerettsregler, nå sist i forbindelse med grunnlovsjubileet, kan nok bidra til troen på at de også etterleves i praksis. Vi er raske til å kreve av våre politikere at de konfronterer ledere i andre land. Når Statsministeren reiser ut, blir hun gjerne spurt om hun tok opp menneskerettighetsspørsmål. Derimot er det er ingen som spør: «Hvorfor gjør ikke du som statsminister mer for å sikre respekt for menneskerettighetene i Norge?», sier Hillestad Thune.

– Er vi flinkere til å påpeke menneskerettsbrudd i andre land, enn å ta tak i egne menneskerettsutfordringer?

– Alle land liker å snakke om andre land, sier Thorbjørn Jagland.

– Det som forbauser meg litt i Norge er at det er så lite referanser til den europeiske menneskerettskonvensjonen. Det er det sterkeste instrumentet vi har for å sikre menneskerettighetene, men både medier og NGOer viser ofte til mindre bindende avtaler. I andre europeiske land er menneskerettsdomstolen et konstant referansepunkt.

– Hvorfor tror du det er sånn?

– Jeg tror det handler om manglende kunnskap om hvilke systemer vi har i den europeiske offentligheten, sier Jagland.

– Tenker du at saken fra Gaustad burde løftes til Strasbourg?

–Det er i hvert fall en mulighet man har. Men jeg kan ikke svare for hvorvidt domstolen vil ta saken, først må man ha uttømt alle nasjonale muligheter. Domstolen her er sensitive til enkeltmenneskers skjebne, og tydelige på at det skal meget gode grunner til før slike tiltak innføres.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder