JOBBER PÅ SPRENG: Assisterende direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi), Bjørn Holden, utenfor Torshov transmittmottak for enslige mindreårige asylsøkere i Oslo. Han har ansvaret for å bosette 16- og 17-åringene som får opphold i Norge.

JOBBER PÅ SPRENG: Assisterende direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi), Bjørn Holden, utenfor Torshov transmittmottak for enslige mindreårige asylsøkere i Oslo. Han har ansvaret for å bosette 16- og 17-åringene som får opphold i Norge. Foto: Helge Mikalsen , VG

Kommunene må bosette 400 enslige flyktningbarn i måneden i 2016

I 2017 kan én av tre flyktninger være barn og unge. For at de skal få et hjem må kommunene bosette 400 i måneden allerede neste år.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Til sammenligning er rundt 600 enslige mindreårige flyktninger bosatt i hele år.

– Vi har flere unge flyktninger enn noen gang. Behovet for neste år er syv ganger så høyt, i 2017 kanskje tidoblet, sier assisterende direktør i Integrerings – og mangfoldsdirektoratet (Imdi), Bjørn Holden.

Han har fått ansvaret for det han selv kaller en «ny og genuin utfordring»: Å sørge for at den massive strømmen av enslige barn og unge som flykter til Norge får et sted å bo.

I år har rundt 5000 krysset grensen, og til neste år ventes minst like mange. For noen er Torshov transittmottak i Oslo første stopp før det som kan være starten på et nytt liv i Norge.

– De er opptatt av skole, og jeg synes det er morsomt å se hvor mye de lærer på rask tid. I løpet av kort tid kan vi ha en dialog på norsk eller telle fra 1 til 100, sier mottaksleder Jorid Bertelsen.

Les også: Slik var Sadiqs (11) og Saifullahs (13) flukt til Norge

– Genuint ny utfordring

De aller fleste enslige mindreårige får opphold. Derfor har Imdi for første gang bedt så å si alle norske kommuner om å bidra i bosettingen. Innen nyttår skal kommunene svare på om de har rom til 4600 enslige mindreårige i 2016 og 7200 i 2017.

GIVERGLEDE: Mange har kommet med julegaver til beboerne på transittmottaket for mindreårige på Torshov i Oslo. Mottaksleder Jorid Bertelsen forbereder julefeiring. Foto: HELGE MIKALSEN, VG Foto: Helge Mikalsen , VG

– Det betyr at en fjerdepart av de som skal bosettes neste år i neste kommuner er enslige mindreårige. I 2017 vil det kanskje være en tredjedel. Det er en genuint ny utfordring i Norge og en utfordring som vi ikke helt overskuer konsekvensene av.

Les også: Her er den nye integreringsavtalen

– Vi bør bosette 400 i måneden hvis vi skal ha en bra bosettingstakt i 2016.

Holden er klar på han er avhengig av kommunenes velvilje for å lykkes.

– Det er mange utfordringer her. Umiddelbart betyr det at mange kommuner må snu seg rundt, i stedet for å bosette voksne må de bosette mange flere enslige mindreårige. Diskusjonene er i gang, og vi har ikke overblikk over svarene før på nyåret. Men det er tydelig at en del kommuner er i ferd med å ta utfordringen på strak arm.

Venter på svar

VG har tidligere skrevet at enslige barn og unge nå må vente i opptil 1,5 år før de får en kommune å bo i.

– Det er veldig uheldig hvis mange enslige mindreårige må vente lenge på å få starte et nytt liv etter vedtak. Det er vanskelig å få tiden i mottak til å ligne på en normalsituasjon, derfor er en rask bosetting helt avgjørende for denne gruppen, sier Holden.

Han legger ikke skjul på at han er spent på hva kommunene vil svare:

– Vi er nødt til å vite hva kommunene svarer før varselklokkene ringer.

– Hvordan vil økningen av mindreårige asylsøkere prege Norge i årene fremover?

– Det er spørsmål vi diskuterer akkurat nå. Vi er nødt til å tilrettelegge for god integrering av denne gruppen. Da må vi blant annet tenke nytt rundt hvordan vi tilrettelegger skole og utdanning. Det er helt avgjørende at de kommer seg gjennom utdanningsløp og ut i arbeidslivet. Økningen av enslige mindreårige asylsøkere er så stor og ny at den vil få mye oppmerksomhet i tiden fremover.

Uklare årsaker

Også Sverige og Danmark har opplevd en stor pågang av enslige mindreårige asylsøkere denne høsten. Norske integreringsmyndigheter har allerede hatt flere møter med sine nordiske kolleger for å utveksle erfaringer.

Holden innrømmer at pågangen kom overraskende på norske myndigheter.

– Vi kjenner de generelle forklaringene, men vi har ikke en fullgod forklaring på hvorfor økningen til nordiske land er så stor akkurat nå.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder