TALLTRIKSING: Nesten én av fire politifolk oppgir å ha «pyntet på tallene» i en spørreundersøkelse utført av seniorforsker Christin Thea Wathne (innfelt) ved Arbeidsforskningsinstituttet ved HiOA. Til høyre Politidirektoratet sine lokaler i Oslo. Foto: Fredrik Solstad/Trond Solberg VG

Studie: Politiet oppgir feil tall for å pynte på statistikkene: Forsker: – Hver femte politimann trikser med tallene

Politifolk i Norge manipulerer tall for å pynte på statistikkene, viser en studie. For mye styring og for lite ledelse, sier forskningsleder Christin Thea Wathne ved Arbeidsforskningsinstituttet, Høgskolen i Oslo og Akershus.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

I en spørreundersøkelse som Wathne har utført blant over 2200 politiansatte i alle landets politidistrikter, oppga 22,1 prosent av de spurte at de i løpet av det siste året hadde oppgitt bedre tall enn det strengt tatt var grunnlag for, i den hensikt å pynte på resultatene.

12,2 prosent svarte at de hadde oppgitt for gode tall en til fem ganger, mens 5,4 prosent hadde trikset minst seks ganger. 4,5 prosent hadde trikset helt systematisk. Svarene gjaldt for det siste året.

Tok doktorgrad

Undersøkelsen er en del av Wathnes doktorgradsavhandling om hvordan politiet opplever konsekvensene av praksisen med mål- og resultatstyringen i etaten, såkalt New Public Managment. Avhandlingen ble publisert i fjor, mens spørreundersøkelsen ble gjennomført i 2013, før sammenslåingen av politidistrikter.

AVDEKKET TALL-JUKS: Forskningsleder Christin Thea Wathne ved Arbeidsforskningsinstituttet ved Høgskolen i Oslo og Akershus har skrevet doktoravhandling om hvordan politiet opplever konsekvensene av mål- og resultatstyring. Foto: Trond Solberg VG

Kronikk (krever innlogging): Pynter på tallene

Ifølge Wathne fører målstyringen i politiet til en praksis der det pyntes på tall, for å få statistikkene til å se «pene» ut.

– Dette skjer for eksempel ved at man trikser med antall alkometertester eller fører opp flere kontrollerte biler enn det antallet som faktisk er blitt kontrollert, sier Wathne.

Slik triksing med tall henger sammen med at politifolk har fått lite opplæring i hvordan systemet er ment å fungere, og blitt lite involvert i å bryte målstyringen ned til meningsfylte oppgaver, mener Wathne.

– For mye styring

– Med andre ord handler det om for mye styring og for lite ledelse og dialog, sier hun.

Ifølge undersøkelsen ble det trikset mest med tall i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt, som ved siste årsskifte ble slått sammen med Rogaland politidistrikt til Sør-Vest politidistrikt. 37,3 prosent av de ansatte i Haugaland og Sunnhordland oppga at de hadde trikset med tall i løpet av det siste året, hvorav 11,7 prosent helt systematisk.

– Det verste er at en så stor andel oppgir at de har trikset systematisk. Det er ikke noe kjekt, og man må jo spørre seg hvorfor folk gjør det, sier politimester Hans Vik i Sør-Vest politidistrikt til VG.

I undersøkelsen er det store variasjoner mellom distriktene, og i Rogaland oppga 20,7 prosent av de spurte at de hadde trikset med tall i løpet av det siste året. 2,7 prosent svarte at de gjorde det systematisk.

Vik mener det er sannsynlig at tall-triksingen har sammenheng med mål- og resultatstyringen, slik Wathne også påpeker.

– Skyggesiden av dette er kanskje at man gjør det man blir målt på. Jeg tenker at dette handler mye om lederskap. Det er viktig å forstå at det er mye god politi-innsats som ikke kan telles, sier politimesteren.

Etter Haugaland og Sunnhordland følger Øst-Finnmark (34,5) og Sunnmøre og Telemark, begge med 32,6 prosent.

I Oslo politidistrikt oppga 19,4 prosent at de hadde pyntet på tallene. I Hordaland 29,9 prosent og i Sør-Trøndelag 15,8 prosent.

Tre politidistrikt skiller seg ut ved at mer enn én av ti oppgir å ha pyntet på tallene «helt systematisk»: Haugaland og Sunnhordland politidistrikt, Sunnmøre politidistrikt og Telemark politidistrikt.

Riksadvokaten: Trikser med narko-tall

Wathne sier at ordensansatte og ansatte uten lederansvar er overrepresentert blant ansatte som oppgir at de oppgir bedre tall enn det faktisk er grunnlag for.

– Det må ses i lys av at mange ansatte opplever at mål- og styringsssystemet ikke favner de viktigste oppgavene og gir lite motivasjon, samtidig som det er ressurskrevende og stjeler tid fra det de opplever er viktigere oppgaver. Dette er gjerne oppgaver som handler om å bistå publikum i stort og smått, men som ikke er en del av det som registreres i målstyringssystemet.

– Tøyer reglene

Wathne forteller at «gaming», der reglene tøyes for å få registrert flest mulig saker, kan gi uheldige utslag blant annet når det gjelder etterforskning av alvorlige overgrepssaker mot barn.

– Vi ser at barn blir avhørt tidlig i prosessen, og antall avhør blir talt og registrert. Men sakene blir likevel ikke ferdig etterforsket fordi det ikke avsettes ressurser til å fullføre saken.

Ifølge forskningslederen fører dette til at barneavhørene blir liggende i bunker på etterforskernes kontor, uten at andre nødvendige avhør blir foretatt.

– Konsekvensen kan bli at kvaliteten på saken kan bli påvirket i negativ retning. Her ser vi at det kan oppstå en spenning mellom kvantitet og kvalitet. Det er også en stor belastning for de ansatte. Dette er et uheldig utslag av målstyringen.

TALLPYNTING: Mer enn en av fem politifolk oppgir å ha pyntet på tall i målstyringssystemer i en undersøkelse fra 2013. Illustrasjonsfoto. Foto: Gorm Kallestad NTB scanpix

Må levere på tall

Et flertall av de politiansatte oppgir i undersøkelsen at fokuset på rapporteringskrav har økt de siste fem årene, og at målstyringen skaper unødvendig ekstraarbeid, fungerer som detaljkontroll og stjeler verdifull tid.

SSB-forsker:

Wathne sier at den indre motivasjonen hos mange politifolk utfordres av systemet.

– Når politifolk med høy utdanning kommer i jobb, ønsker de å gjøre noe bra og samfunnsnyttig. Så oppdager de at man er mest opptatt av å levere på tall. Dette fører til frustrasjon og demotivasjon, og det fratar folk evnen til å handle fornuftig.

Hun har funnet at flere ledere enn ikke-ledere motiveres av måloppnåelsestall, og mener dette henger sammen med at ledere leverer det de blir fulgt opp på.

– De driver med styring, ikke ledelse. Politiet styres kanskje for lite etter politifaglige vurderinger, og for mye etter vurderinger som er politifaglig drepende.

Spørreundersøkelsen til Wathne ble sendt ut til alle 8341 medlemmer i Politiets Fellesforbund, hvorav 2248 svarte.

Endrede «styringsindikatorer»

Fagdirektør Frede Hermansen for strategi- og virksomhetsstyring i Politidirektoratet kaller det beklagelig at om lag 20 prosent av de spurte i Wathnes undersøkelse har vurdert det som nødvendig å «trikse» med statistikken.

– Politidirektoratet mener likevel ikke at dette behøver å være et uttrykk for en ukultur i etaten. De gamle styringsindikatorene hadde ligget fast over en lengre periode, og var utformet slik at de ikke nødvendigvis la til rette for god politifaglig skjønnsutøvelse i tjenesten, sier Hermansen.

Han legger til at POD med et nytt og mer spisset indikatorsett ønsker å synliggjøre overfor politidistriktene hva som faktisk er prioriterte målsettinger.

– Dette samtidig som politidistriktene gis et utvidet handlingsrom til å gjøre lokale, faglige vurderinger og prioriteringer. Dette reduserer forhåpentligvis incentivene til å «trikse» med tallene, sier fagdirektøren.

KJENT PROBLEM: – Rapporteringskravene har gått for langt, sier leder for Politiets Fellesforbund Sigve Bolstad. Foto: Trond Solberg VG

«Rapporteringshysteri»

Leder Sigve Bolstad i Politiets Fellesforbund (PF) reagerer kontant på tallene fra Arbeidsforskningsinstituttet.

– Det er ikke bra. Kort og godt. Hele hensikten med slike målstyringssystem er jo at man skal få avdekket hvordan situasjonen er, og finne forbedringspotensial, for så å kunne se ressursbruk opp mot hverandre. Når man driver slik som dette, kan det virke som at man får til mer enn man faktisk får til. Det er ødeleggende og hemmende i stedet for fremmende, sier Bolstad.

Han legger til at pynting på tall blant politifolk er en kjent problemstilling for PF.

– Det prates om det, og funnene Wathne har kommet frem til står trygt på egne ben, for å si det slik.

– Når alt skal måles og telles, blir de oppgavene som ikke kan måles og telles, borte. Det betyr for eksempel at forebygging, som er noe av det viktigste politiet gjør, blir noe man gjør mindre og mindre av, sier Bolstad.

«Rapporteringshysteriet», som han kaller det, forhindrer også samspillet for å gjøre hverandre gode, fortsetter Bolstad.

– Den enkelte leder og det enkelte avsnitt blir mer opptatt av at egne tall skal bli best mulig, og derfor blir det mindre samhandling ut av det. Til slutt kan det bli et hinder for å løse samfunnsoppdraget.

– Man må ikke komme i en situasjon hvor menneskelig innsikt blir satt sjakk matt, og at styringsverktøyene bestemmer, sier han.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder