SYKEHUS: Her ved Hjelset psykiatriske i Molde, samt ved psykiatrisk avdeling i Ålesund var varigheten på belteleggingene tre ganger så lang som hos resten av sykehusene i VGs tallmateriale.
SYKEHUS: Her ved Hjelset psykiatriske i Molde, samt ved psykiatrisk avdeling i Ålesund var varigheten på belteleggingene tre ganger så lang som hos resten av sykehusene i VGs tallmateriale. Foto: Erlend Daae VG

VG avslører: Her holdes pasientene lengst i belter

INNENRIKS

MOLDE (VG) Bak disse dørene ble psykisk syke pasienter holdt bundet fast mer enn tre ganger så lenge som ellers i landet.

Publisert: Oppdatert: 29.11.16 13:13

Gjennom en rekke saker har VG avslørt massiv ulovlig tvangsbruk ved norske sykehus. VGs digitalisering av tvangsprotokollene gjør at man for første gang kan måle forskjeller i når, hvor ofte og hvor lenge pasienter holdes i belter.

VGs analyser avdekker at pasienter ved psykiatrisk avdeling i Ålesund og Hjelset psykiatriske i Molde blir utsatt for mer omfattende og langvarig bruk av belter enn ved samtlige andre sykehus i VGs materiale.

Den vanligste varigheten på en beltelegging er tolv timer i vestlandsfylket. I landet eller er dette på litt over tre timer.

– Det som kommer frem her er ulikheter som ikke burde være der. Det er ingen grunn til å forklare dette med ulikheter i pasientsammensetningen, sier professor Georg Høyer, leder av Tvangsforsk.

VGs psykiatriavsløringer: Se alle sakene her

Høyer sier at VGs arbeid har resultert i nye data, og at han ikke har sett denne typen sammenligning av institusjoner før.

– Forskjellige kulturer

– Det er antakelig de samme mekanismene som ligger bak ulikhet i hyppighet som varighet. Det kan forklares med forskjellige kulturer ved den enkelte institusjonen, med et regime som har vært vant til å håndtere tvangsbruk på denne måte, sier Høyer.

Ledelsen ved Klinikk for psykisk helsevern i Helse Møre og Romsdal har ikke noen god forklaring på VGs funn:

– Jeg har ingen indikasjoner ut fra den kunnskapen vi sitter med, på at vi har pasientene betydelig mer eller i lengre perioder i belter enn det de andre helseforetakene har, sier klinikksjef Ketil Gaupset.

– Min konklusjon er at det er ett eller annet med måten vi registrerer dette i våre håndskrevne tvangsprotokoller på. Vi registrerer ikke avbrudd i belteleggingen slik at flere beltelegginger samme dag blir registrert som sammenhengende, selv om pasientene kan ha vært ute av beltene i flere timer før de eventuelt blir lagt i belter igjen, sier Gaupseth.

Har ikke oversikt selv

VG har digitalisert tvangsprotokollene fra 14 sykehus og helseforetak. Registreringen er gjort på nøyaktig samme måte. Helse Møre og Romsdal mener likevel at det må være noe spesielt med måten de fører protokollene sine på.

Les også: Kjempet for å holde tvangsloggene hemmelige

– Det er den forklaringen vi har. At det er måten vi registrerer våre tvangsprotokoller på som gjør at det blir sånne utslag, sier Gaupset.

– Vårt mål er ikke nødvendigvis å bruke minst mulig tvang, men å bruke riktig tvang, sier Gaupset, før han henter seg inn igjen:

– Det er en stor inngripen å bruke tvang, så det ønsker vi selvsagt å bruke så lite som mulig. Vi har stort fokus på dette med undervisning og kompetanseheving både av leger og psykologer og av miljøpersonale. Tvang inngår også i opplæringen av nyansatte.

Bekymret Høie: Helseministeren til frontalangrep på ledere i norsk psykiatri.

Selv har ikke helseforetaket noen oversikt over hvor lenge pasientene blir liggende i belter.

– Jeg kan ikke si noe nøyaktig. Du har jo tall, men vi har ikke det. Fordi det blir ikke registrert i My Way to PAS, sier Brit Ingunn Hana, avdelingssjef for sykehuspsykiatri.

Mangler statistikk

My Way to PAS er den elektroniske pasientjournalen som brukes i helseregionen.

– Så det er det ingen kontroll på?

– Nei, altså det er ikke et system som gjør at vi kan ta ut statistikk. Da må vi inn og telle manuelt, svarer Hana.

Det er nettopp det VG har gjort. 2538 hendelser fra fjorårets tvangsprotokoller har blitt digitalisert og analysert. 94 av dem er fra Helse Møre og Romsdal. Hele 19 prosent av belteleggingene i Møre og Romsdal er ikke avsluttet i protokollen, noe som er brudd på psykisk helsevernlov. Disse er heller ikke med i analysen.

Gaupset og Hana avviser at kulturforskjeller sykehusene imellom kan være en forklaring.

– Det er mange ting som påvirker bruken av tvang. Hvordan byggene våre er utformet, at det er nok plass til pasientene. Men en så stor forskjell kan ikke forklares verken av pasientsammensetning, sykdomsbilde eller en ukultur, hvis det er det du insinuerer, sier Gaupset.

Feilkilder

– Bruk av tvang skal være så kortvarig og skånsom som mulig, ifølge lov og forskrift. Er oppfatningen deres at Helse Møre og Romsdal følger det?

– Vi har ingen grunn til å si noe annet. Vi stusser på det du viser oss, men samtidig har vi ikke noen annen god forklaring enn det vi sier nå. Vi vet at manuell registrering har betydelige feilkilder, noe denne saken viser, sier Hana.

Advokat Nils Grytten er leder for kontrollkommisjonen som har ansvar for å kontrollere psykiatrien ved Ålesund sjukehus. Han kjenner seg ikke igjen i VGs tall.

– Men hvis det er slik at Møre og Romsdal skiller seg negativt ut, er det selvsagt ikke bra. Da må både de som legger pasienter i belter og de som kontrollerer beltebruken gjøre jobben sin bedre, sier Grytten til VG.

– Hva vil du gjøre nå som du har hørt VGs funn?

– Vi må ha fokus på å få ned tvangsbruken og ha representative tall. Høye tvangstall er det ingen som ønsker, verken helseforetaket eller kontrollkommisjonen, sier Grytten.

Underrapportering

I april avslørte VG at hvert fjerde tilfelle av beltelegging ikke blir innrapportert til myndighetene - slik sykehusene er lovpålagt å gjøre.

St. Olavs Hospital i Trondheim og Helse Møre og Romsdal toppet da listen over sykehus som underrapporterer tvang. I Møre og Romsdal var hele 78 prosent av belteleggingene aldri meldt inn til sentrale helsemyndigheter.¨

Elines historie: – Tenk å gå fra å være en psykotisk pasient som ikke følte seg sett eller hørt til å bli så til de grader tatt på alvor at statsministeren hørte på meg.

Siden den gang har sykehuset gjort en omfattende etterregistrering av tvangsbruken for 2014 og 2015, men de har fremdeles ikke fullstendig oversikt.

– Når vi nå har kontrollert tallene, ser vi at vi har et fullstendig samsvar mellom det som er registrert og rapportert inn på Sunnmøre, men at vi fortsatt ikke har fått helt samsvar i Nordmøre og Romsdal, sier Gaupset.

Her kan du lese mer om