Foto: FRODE HANSEN, VG

-Tilbudet i norske fengsler overgår det man tenker på som straff

Innsatte i norske fengsler har det for godt, mener eksstatsråd Karita Bekkemellem.

- Jeg koser meg glugg i hjel i fengselet. Det er som et middels hotell med en helt grei restaurant. Jeg kan ikke ha det bedre, sa Erling Havnå i gårsdagens VG.

«Sleggemannen» fra NOKAS, Erling Havnå, har hatt flere permisjoner. Og lengter tilbake til fengselet hver gang. Han sitter på en syv kvadratmeter stor celle i Kristiansand fengsel med seng, skrivebord, bokhylle, toalett og TV.

- Jeg mangler bare dusj, så hadde jeg ikke trengt å gå ut i det hele tatt, sier han.

Synspunktene til Havnå vekker reaksjoner, særlig sett i lys av at det er under disse forholdene massedrapsmannen Anders Behring Breivik kommer til å sone.

- Nivåene og tilbudet i norske fengsler overgår det man tenker på som straff, mener Karita Bekkemellem.

Får stor støtte

Arbeiderpartiets tidligere likestillingsminister uttalte tidligere i sommer at gamlesjefen Jens Stoltenberg må vurdere å kutte i velferdsstøtten til innsatte i norske fengsler. Det var et intervju i Se og Hør, der Veronica Orderud fortalte om velferdsordningene i Bredtveit kvinnefengsel, som fikk Arbeiderpartiets tidligere likestillingsminister til å reagere.

Bekkemellem forteller at hun fikk massiv støtte, både på Facebook og Twitter. I tillegg fikk hun mailer og tekstmeldinger fra både partifeller og vanlige folk.

- Jeg opplevde en respons som tydet på at dette rørte ved noe ganske grunnleggende i befolkningen vår. Vi må ikke være redd for å ta en slik debatt. Ballen ligger hos politikerne som har ansvaret i dag, sier Bekkemellem.

Hun presiserer at folk skal få muligheten til å komme tilbake til samfunnet når de har gjort opp for seg, men at det bør være noen grenser for velferdstilbudene.

- Straff nok

Professor Hedda Giertsen mener Karita Bekkemellems kritikk av standarden på soning i norske fengsler er uforståelig.

- Det er frihetsberøvelsen som er straffen, og det er ulikt hvordan folk reagerer på det. For de fleste er det å være låst inne, ikke kunne gå ut, og måtte luftes i en luftegård en sterk påkjenning. Mange fanger reagerer på isoleringen fra samfunnet, og isoleringen inne i fengselet, sier Giertsen, som er professor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi på Universitetet i Oslo.

Hun presiserer at de innsatte skal kunne klare seg etterpå, og uten å begå lovbrudd.

VIL IKKE KOMMENTERE: Leder i justiskomiteen, Per Sanberg (Frp), synes det er for tidlig å føre en debatt om soningsforhold. Foto: Scanpix


- Det er hovedlinjen i kriminalpolitikken. De som tilpasser seg livet i fengselet, er de som har vanskeligst for å klare seg etterpå, påpeker Giertsen.

- Ingen avskrekkende effekt

Ifølge professoren er det vanskelig å se noen sammenheng mellom fengselsstraff og også lav standard i fengslene og antall og grad av alvorlighet på lovbruddene i et samfunn.

- I England og USA har de overbefolkede fengsler, i USA også totalt isolerte fanger. Samtidig er kriminaliteten høyere enn i Norge, sier Giertsen.

Per Sandberg (FrP), leder i justiskomiteen, vil ikke kommentere saken.

- Alle partiene har en avtale om at vi i sørgeperioden frem til 13. august ikke driver politisk agitasjon. Men jeg er sikker på at det kommer en debatt i kjølvannet av alt vi har opplevd i sommer, sier Sandberg.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder