FØLGER MED: Tidligere Statsminister Gro Harlem Brundtland fotografert under Arendalsuka. Nå kaster hun seg inn i den norske klima- og statsbudsjett-diskusjonen fra sitt hjem i Frankrike.

FØLGER MED: Tidligere Statsminister Gro Harlem Brundtland fotografert under Arendalsuka. Nå kaster hun seg inn i den norske klima- og statsbudsjett-diskusjonen fra sitt hjem i Frankrike. Foto: Tor Erik Schrøder NTB scanpix

Gro vil ha høyere bensinavgift

Gro Harlem Brundtland vil ha slutt på norsk passivitet i klimapolitikken. Hun tar til orde for høyere bensinavgift for lavere utslipp.

NTB
ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Akkurat mens størrelsen på drivstoffavgiftene er i spill mellom regjeringen og samarbeidspartiene, slipper Gro Harlem Brundtland ut sitt syn på saken.

– Jeg er overbevist om at det går an å ta en høyere bensinavgift enn den som er nå, og at en rekke andre tiltak i et grønnere budsjett kan bringe oss fremover, sier Gro Harlem Brundtland i et intervju med NTB.

Hun følger norsk klimapolitikk på avstand fra Frankrike og understreker at hun ikke lenger har full oversikt over alle detaljer i de interne dragkampene.

Les også: Erna og Siv vil slite med å få flertall for drivstoffavgiftene

Men én ting er helt tydelig.

– Det jeg konstaterer, er at det ikke går raskt nok med den praktiske gjennomføringen, sier Brundtland.

Formulerte selv klimamål

Hun var selv statsminister da Norge fikk sitt første klimamål i 1989. Den gang var ambisjonen å stabilisere utslippene av CO2 på 1989-nivå innen år 2000.

Det har ennå ikke skjedd. De norske CO2-utslippene steg med rundt 20 prosent fra 1989 til 2000 og er enda høyere i dag.

Les også: Carl I: Velgerne vil straffe Siv om hun øker bensinavgiftene

– Man har prinsipper og målsettinger, men når det kommer til budsjettene og den praktiske oppfølgingen, så virker det litt som man trår vannet. Det er ikke ordentlig framdrift, sier Brundtland.

Hun mener budsjettforhandlingene som nå pågår, illustrerer hvor vanskelig det er å ta store skritt i klimavennlig retning.

Les også: Miljø-Rasmus vil ha prishopp på fem kroner literen

Norge gjør riktignok opp for seg ved å kjøpe utslippskvoter fra utlandet, men det betyr ikke at vi ikke kan gjøre mer også på norsk side, påpeker Brundtland.

– Det ene utelukker ikke det andre, sier hun.

Ikke helsvart

Brundtland forteller at journalister ofte vil ha henne til å bekrefte at det skjer altfor lite. Men noe helsvart bilde vil hun ikke male, selv om det går for sakte.

– Jeg har alltid gitt et balansert svar, sier Brundtland.

– Hadde det vært sånn at ingenting hadde skjedd, så hadde jeg vært lei meg nå. Da hadde jeg vært veldig deprimert. Men det har skjedd en del, sier hun.

Brundtland trekker fram Parisavtalen og FNs bærekraftmål som viktige gjennombrudd. Ifølge henne er det nå økt aksept for at alle må bidra hvis målene skal nås, også de fattige landene. Følelsen av felles ansvar er sterkere enn før.

CO2-pris

Brundtland er overbevist om at den enkleste og mest kostnadseffektive måten å få ned utslippene på, er å sette en tydelig pris på CO2. Det betyr at fattige land må fjerne subsidier som holder drivstoffprisene kunstig lave, og at rike land må legge avgifter på utslippene.

I Norge ble det innført CO2-avgift allerede i 1991. Ifølge statens egne beregninger er avgiften det enkeltvirkemiddelet som har bidratt mest til å begrense veksten i klimautslippene i Norge.

– Det var et betydelig løft. Den har hatt virkning helt fram til nå. Prinsippet om at forurenser skal betale, også på sokkelen, var ikke der den gang, sier Brundtland.

Hun tror diskusjonen om CO2-pris vil tvinge seg fram i stadig flere land.

– Vi kommer dit. Jeg er ikke i tvil om det. Spørsmålet er hvem som greier å ta det avgjørende initiativet, sier Brundtland.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder