FRUKTEN SOM FORSVANT: Tre av fire skoleelever som fikk skolefrukt fram til sommeren 2014, har mistet tilbudet etter at regjeringen avviklet gratisordningen.

FRUKTEN SOM FORSVANT: Tre av fire skoleelever som fikk skolefrukt fram til sommeren 2014, har mistet tilbudet etter at regjeringen avviklet gratisordningen. Foto:Bjørn Aslaksen,VG

Skolefrukten forsvant for 200 000 elever

Ap: En katastrofe for folkehelsen

Tre av fire epletyggende skolebarn har mistet tilbudet om frukt på skolen, etter at Solberg-regjeringen heller ville bruke pengene på lærere.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

I skoleåret 2013–2014 var 278 000 elever eller 45 prosent av alle barn i grunnskolen, omfattet av tilbudet om gratis frukt og grønt. Da hadde kommunene plikt til å tilby frukt til alle barn i grunnskoler med ungdomstrinn.

Men etter at det nye stortingsflertallet avviklet gratisordningen, ble skolene oppfordres til å tegne frivillige abonnementer på skolefrukt-ordningen, via Opplysningskontoret for frukt og grønt, OFG.

Bare 11 prosent har frukt-abonnement

229 000 elever fikk frukt gjennom OFG i 2013, pluss et ukjent antall gjennom andre ordninger.

Nå viser ferske tall at etterspørselen stupte i skoleåret som nettopp er avsluttet:

«Per dags dato er oppslutningen om abonnementsordningen 11 prosent, 66 510 elever, av alle 618 000 elever i grunnskolen», skriver helseminister Bent Høie (H) i et skriftlig svar til Torgeir Micaelsen (Ap).

Les også:Skolebarna vil ha gratis lunsj

– Katastrofe

Dermed har opp mot 200 000 unger mistet tilbudet om frukt og grønt fra skolens side.

– Da gikk det som vi fryktet når Høyre og Frp gjorde skolefrukten frivillig og prioriterte skattelettelser i stedet. Jeg vil kalle det en katastrofe for folkehelsen, sier Micaelsen, som er Aps helsepolitiske talsmann, til VG.

KATATROFE: Torgeir Micaelsen (Ap)., Foto:Terje Pedersen,NTB scanpix

– Men foreldrene kan fortsatt sende frukt med barna til skolen?

– Selvsagt. Men spør du folk i skolen, har de ingen problemer med å peke på hvilke elver som ikke har med frukt hjemmefra. Beløpet som regjeringen sparte ved å kutte gratis frukt og grønt tilsvarer skatteletten de har gitt til de 70 rikeste i Norge, eller to prosent av alle skattekuttene som regjeringen heller valgte å prioritere, sier Micaelsen.

Ap-representanten sier at skolefrukt kommer tilbake som en del av et skolemåltid, om Ap får regjeringsmakten tilbake i 2017:

– Det er sjelden vi ser en så sterk sammenheng mellom tiltak og forskningsmessig dokumentasjon som på frukt og grønt i skolen. Forskere som har fulgt dette prosjektet hele veien, sier at effekten på elevenes helse og læreevne er høy, sier han.

Ap-landsmøtet stemte for øvrig ned Micaelsens forslag om å finansiere skolemåltidet med kutt i barnetrygden:

– Jeg lover at vi skal finne andre måter å finansiere det på, sier han.

VGs partibarometer:Kvinnene flokker seg rundt Ap-Jonas

Alternativ bruk

Helseminister Bent Høie (H) har ferie og har ikke vært tilgjengelig for kommentar. Men kommunikasjonssjef Liv Merete Wiker i Helsedepartementet sier:

– Vi også har sett at det har vært en nedgang.

– Det skal settes i gang et arbeid som oppfølging av folkehelsemeldingen for å se på alternativ bruk av midler som bevilges til skolefruktordningene. Det skal sees i sammenheng med andre ressurser på matområdet, som skolemelk-ordningen, sier Wiker.

– Foreldrenes ansvar

Kent Gudmundsen (H), medlem i Stortingets utdanningskomité, forsvarer imidlertid endringen som den nye regjeringen gjorde i fjor:

FORELDRENES ANSVAR: Kent Gudmundsen (H). Foto:Roger Neumann,VG

– Det er lettere å be foreldrene sørge for maktpakke med frukt i til barnet sitt, enn å be dem ta ansvaret for gode lærere. Derfor ble disse pengene flyttet fra skolefruktordningen til å finansiere at 5 000 lærere til høsten får videreutdanning, sier Gudmundsen til VG.

– Men det står fortsatt igjen et tilbud om subsidiert frukt og melk til elevene over Helsedepartementets budsjett, presiserer han.

– Er det akseptabelt at så mange som 200 000 elever mistet tilbudet om skolefrukt?

– Vi skal evaluere ordningen for å få den mest mulig treffsikker. Men det er først og fremst et foreldreansvar at elevene får med seg sunn mat til skolen. Så skal vi bidra med veiledning, med fysisk aktivitet og gjennom tilbud om subsidiert frukt og melk til de skolene som ønsker det, sier Gudmundsen.

Han viser til at Aps løsning med skolemåltid vil koste minst 3,6 milliarder kroner.

Les også:Advarer unge mot energidrikker

Utfordrende med frivillighet

Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker, som drifter skolefrukt-ordningen, bekrefter også nedgangen:

– Det har vært utfordrende å etablere frivillige ordninger for abonnement på frukt og grønt etter at reglene ble lagt om. Mange skoler gjør en god jobb, men vi møter også motvilje hos skoleledere som ser det som en ekstraoppgave på toppen av alt annet. Det er viktig at administrasjonen av ordningen ute på skolen er god og forutsigbar, og at det blir satt av ressurser til det, sier Guttorm Rebnes, direktør i Opplysningskontoret for frukt og grønt, til VG.

«Gulroten» i skolefruktordningen er at staten fortsatt betaler en krone av enhetsprisen på hver frukt på 3,50 kroner. Det offentlige subsidierer dermed fortsatt 28,6 prosent av prisen, men det er åpenbart ikke nok:

– Ideelt ønsker vi oss et skolemåltid for alle barn, med frukt og grønt. Det er for mange barn og ungdom som ikke har med seg noe mat hjemmefra. Om foreldrene eller staten skal betale for skolemåltidet, får være opp til politikerne, sier Rebnes.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder