Miljøvernere mener nytt ulveforlik i Stortinget åpner for storstilt jakt på ulv i Norge. Denne ulven ble skutt ved Venabu fjellhotell 17. mai 2015.

Miljøvernere mener nytt ulveforlik i Stortinget åpner for storstilt jakt på ulv i Norge. Denne ulven ble skutt ved Venabu fjellhotell 17. mai 2015. Foto: Statens naturoppsyn

Ulvekrangel fortsetter etter forlik

Mindre plass til ulv i Norge

Norske ulvetilhengere uler og knurrer etter det nye ulveforliket på Stortinget. Det godtar tre helnorske ynglinger, men ulven får et innskrenket leveområde i Norge.

NTB
ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Det var Ap, KrF, Høyre og Frp som til slutt ble enige om ulvens levekår i Norge, etter at de andre partiene hadde trukket seg fra forhandlingene.

Bestandsmålet skal være 4–6 ynglinger per år, hvorav tre skal være helnorske ynglinger. Også ynglinger utenfor ulvesonen teller med i bestandsmålet. Ynglinger i grenserevir skal telle som det halve av en «vanlig» yngling i beregningen av bestandsmålet. To ynglinger i grensensonen teller dermed som en helnorsk.

Partiene er enige om å ta ut områdene som ligger vest for Glomma i kommunene Kongsvinger, Grue og Sør-Odal i Hedmark fra ulvesonen. Arealer vest for Glomma i Akershus tas også bort, i likhet med deler av Trysil kommune.

Regjeringen la i mars i år fram en ny stortingsmelding om ulv, som dannet grunnlaget for det nye forliket. Til NTB sier Arbeiderpartiets Eva Kristin Hansen at hun er godt tilfreds med avtalen.

– For Arbeiderpartiet har det vært viktig å lytte til innspill fra dem som bor i områder som opplever stor belastning av rovdyr, og finne en fornuftig løsning slik at vi får færre konflikter, sier Hansen. Hun har vært sakens ordfører i Stortingets energi- og miljøkomité.

Også Høyres rovdyrpolitiske talsperson Eirik Milde er fornøyd med at avtalen støttes av 142 av Stortingets 169 representanter.

Disse ulvene holder til i Ulveparken Langedrag. Sonen for ulver som lever utenfor parken blir mindre Foto: Jan Petter Lynau VG

– Det har vært viktig for Høyre å få inkludert grenseynglingene og ynglinger utenfor sonen, slik at vi nå får et bestandsmål som tar hensyn til all ulv som faktisk befinner seg i Norge, sier Milde.

Senterpartiet trakk seg fra forhandlingene fordi de mente avtalen ikke tok nok hensyn til bygdefolkets og bønders interesser i områdene der den streifer. Mens Venstre, Miljøpartiet De Grønne og SV alle mener at mener dette er en for dårlig avtale sett fra ulvetilhengernes side. Kritikerne mener forliket vil åpne for mer jakt på ulv.

Det finner ingen trøst i at det er født rekordmange ulv i Norge i vinter.

– Dette er en mørk dag for norsk naturvern. Denne avtalen vil antagelig føre til at halvparten av dagens norske ulvebestand blir skutt til vinteren, sier MDGs Rasmus Hansson om ulveforliket.

Knurrer

Ikke uventet er det miljøorganisasjonene som knurrer høyest etter den nye ulveforliket.

Stortingsflertallet går langt i retning av å vedta nesten-utryddelse av ulven i Norge, mener Naturvernforbundet.

– Dette setter oss i et latterlighetens skjær internasjonalt og vil naturlig nok vekke oppsikt. Blant 28 europeiske land med ulvebestander er det bare to-tre land som har færre ulv enn Norge, sier leder Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet.

Les også: Mattis (4) kom like etter Østmarka-ulven.

– En lang rekke mindre land, med mye mindre utmarksarealer, holder seg med bestander på 200 dyr og oppover. Hvis Stortingets forslag går gjennom, og vi får samme antall ynglinger som i 2016 som i 2015, risikerer vi masseslakt av ulv til høsten. Skal da Norge halvere sin allerede komisk lille bestand på pluss/minus seks ynglende familiegrupper? spør Haltbrekken.

Han viser til Danmark som legger til rette for en bestand på ti familiegrupper.

– Vi går motsatt vei. Det er skammelig, sier han til NTB.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder