UTRYGT: Her ser du 50 biler og 11 andre kjøretøy på E18. Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet kjører 0,6 prosent av dem i narkotikapåvirket tilstand.

UTRYGT: Her ser du 50 biler og 11 andre kjøretøy på E18. Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet kjører 0,6 prosent av dem i narkotikapåvirket tilstand. Foto: Jan Petter Lynau , VG

For hver promillebilist kjører tre i narkotikarus

Til tross for nye analyseinstrumenter, mangler politiet fortsatt effektiv teknologi i kampen mot narkotika- og legemiddelpåvirkede bilister.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

1 av 167 bilførere har narkotika i blodet i konsentrasjoner over straffbarhetsgrensen (tilsvarende 0,2 promille alkohol), ifølge tall fra Folkehelseinstituttet. Det er tre ganger så mye som andelen alkoholpåvirkede sjåfører.

Politiet advarer: Ungdom ruser seg på cannabis-brownies

Tar vi utgangspunkt i Statistisk Sentralbyrås tall for tilbakelagt distanse på norske veier i 2014, ser vi følgende:

• 720.000 kilometer tilbakelegges hver dag av narkotikapåvirkede bilister i Norge.

• 240.000 kilometer tilbakelegges hver dag av alkoholpåvirkede bilister i Norge.

Likevel både stoppes og straffes alkoholpåvirkede bilister oftere enn de som er påvirket av andre rusmidler.

Lite effektiv teknologi

Grunnen til at en så liten andel av de narkotikapåvirkede bilistene blir tatt, er de mangelfulle måleinstrumentene politiet har til rådighet.

– Det er dårlig stelt på markedet for denne typen teknologi, konstaterer Runar Karlsen, sjef i Utrykningspolitiet (UP).

Innrømmer narkotikafunn: MDG-politiker trakk seg fra alle verv

Politiet gikk i juni til anskaffelse av det nyeste og mest presise analyseinstrumentet på markedet – «Dräger Drugtest 5000». Karlsen forteller at de nå har gitt opplæring til alle politidistriktene, og at de er fornøyde med det nye arbeidsverktøyet, som baserer seg på spyttprøver fra bilistene. At manglene fortsatt er store, råder det likevel ingen tvil om.

– Ved bruk av en såkalt hurtigtest kan spyttprøvene gi svar med en gang, men disse prøvene sier ikke noe om konsentrasjonen i blodet, og dermed ikke om personen faktisk er påvirket. Testen kan også i verste fall slå ut falskt positivt uten at prøvegiveren har brukt stoff i det hele tatt, forteller Hallvard Gjerde ved Avdeling for rusforskning ved Folkehelseinstituttet.

NARKOJAKTER: Sjef Runar Karlsen i Utrykningspolitiet er fornøyd med deres nye teknologi, men skulle gjerne sett at det fantes presise og raskere instrumenter. Foto: Mattis Sandblad , VG

Det vil altså si at en tydelig ruset bilist vil få samme resultat som en person med røykrester fra hasj i munnen.

Øl og syntetisk narkotika i posten: Aldri har vi beslaglagt så mye

I flere andre land, blant annet Belgia, kan en bilfører bli dømt for ruspåvirket kjøring basert på en spyttprøve. Slik er det ikke i Norge, der veitrafikkloven er basert på blodprøver. Alle blodprøvene blir sendt til Folkehelseinstituttet for analyse, og det tar i gjennomsnitt to uker å få svar på analysene.

Testing tar tid

Politiets nye teknologi er på størrelse med en stor skoeske. Når en bilist skal testes for rusmidler, samler politiet vedkommendes spytt på en liten pinne, som så settes inn i apparatet. Videre bruker apparatet litt tid på sine analyser, før den digitalt gir beskjed om det er gjort funn av medikamenter eller narkotika.

Stoppet spektakulært smuglerforsøk: – Brukte utstyr som James Bond

Hele prosessen med en spyttetest tar ofte ti minutter fra bilen stoppes til man får et resultat, opplyser Karlsen. Som et supplement til den nye teknologien, ønsker han seg derfor en hurtigere test.

– Vi prøvde en hurtigere test mot slutten av året i fjor, men den fungerte dårlig. De ble testet av noen patruljer sentralt, men omtrent halvparten funket ikke, sier han.

Kan få håndholdt «hasjometer»

Teknisk Ukeblad skrev i forrige uke at det Vancouver-baserte teknologiselskapet Cannabix Technologies er i gang med å utvikle et håndholdt blåseapparat som skal kunne måle hvor påvirket du er av THC (virkemiddelet i hasj og marihuana).

I Canada er det imidlertid foreslått en straffbarhetsgrense for konsentrasjon av narkotika i blodet på fem nanogram per milliliter, slik som i delstatene Colorado og Washington i USA. Det nivået er betydelige høyere enn i Norge, og det er derfor usikkert om instrumentet vil være sensitivt nok til å kunne brukes av norsk politi.

Les også: Nå er Marihuana lovlig i Washington

Også i Sverige har det blitt gjort noen forsøk med utåndingstester, der man blåser gjennom et oppsamlingsrør som deretter blir sendt til et laboratorium for analyse.

Materielltjenesten hos politiet har fått i oppdrag å holde seg oppdatert på den nyeste teknologien for å avdekke annen ruspåvirkning enn alkohol, forteller UP-lederen.

– Teknologien blir bedre og bedre for hvert år, men om det vil tar to eller fem år før vi vet om utåndingsprøver vil fungere godt nok, vet jeg ikke, sier Gjerde i Folkehelseinstituttet.

Karlsen er ikke like forventningsfull til forskningen, men bekrefter at en slik teknologi vært høyaktuelt for politiet.

– Det ville spart oss for tiden og ressursene som går med til blodprøvetaking, sier han.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder