Retter skarp kritikk mot behandlingssystemet: – Du skal ha flaks for å lykkes

HAR LANG RUSERFARING: I mange år var Siri Getz Solli avhengig av heroin, og ble etter hvert satt på metadon gjennom legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Nylig ble hun valgt til styreleder i brukerorganisasjonen LAR-Nett Norge. Foto:GEIR OTTO JOHANSEN,VG

Rus-debatten: Siri (50) ble kvitt metadonspøkelset

Siri Getz Sollie (50) gikk på høye doser metadon i årevis. Nå har hun vært uten i 14 dager. Det takker hun ikke LAR-systemet for.

  • Bjørn-Martin Nordby
  • Hilde Kristine Misje
  • Geir Otto Johansen

Artikkelen er over fem år gammel

Onsdag omtalte VG overlege Kjell Morten Rivelsruds alarm om hvordan behandlingen av de tyngste rusmisbrukerne i Norge fungerer.

Han mener uforsvarlig behandling av LAR-pasienter fører til feilmedisinering, overdosering og økende illegalt dopsalg på gaten.

– Slik LAR-systemet fungerer i dag føler jeg meg ofte presset til å skrive under på avgjørelser som kan ta livet av pasientene mine, sier han til VG.

Rivelsrud er utdannet psykiater og har jobbet innen rusfeltet på Vestre Viken siden 2006. I 2011 ble han truet med å miste jobben fordi han ønsket å melde ifra om de, etter hans syn, kritikkverdige forholdene.

– Det er all grunn til bekymring

Siri Getz Sollie er nyvalgt styreleder i brukerorganisasjonen LAR-Nett Norge. I Brennpunkt-dokumentaren «Den siste dosen», som ble sendt på NRK tidligere i år, fikk seerne følge Siris kamp for å slutte med metadon. Det smertestillende legemiddelet ligner på heroin og er sterkt vanedannende.

50-åringen har gått på metadon i 13,5 år, men for bare 14 dager siden tok hun den siste dosen. Parallelt med avvenningskampen de siste to og et halvt årene har hun engasjert seg sterkt i andre LAR-brukeres situasjon.

Norge i overdosetoppen: – Et bilde på feilslått narkotikapolitikk over mange år

Hun har blant annet satt seg inn i flere titalls pasientjournaler, og mener derfor hun har et godt utgangspunkt for å uttale seg om systemet med legemiddelassistert rehabilitering på generell basis.

– Jeg er først og fremst glad for at noen begynner å våge å kritisere LAR-systemet. Det er all grunn til å være bekymret for feilmedisinering og overdosering, sier hun til VG.

– Vi er rettsløse

Hun har imidlertid en litt annen tilnærming enn Rivelsrud, som mener hovedproblemet er at både ruskonsulenter og andre med manglende medisinsk kompetanse i sine henvisninger til LAR i praksis tar medisinske avgjørelser knyttet til ruspasientene.

BEKYMRET: Overlege Kjell Morten Rivelsrud (54) mener LAR-pasientene ved Vestre Viken får tildelt metadon, subutex og beroligende medisiner, uten forsvarlig vurdering av lege. Foto:HELGE MIKALSEN,VG

Getz Sollie mener LAR-brukerne i alt for liten grad får individuell behandling, og at LAR-legenes valg av preparat og avgjørelser om dosering tas først og fremst på bakgrunn av LAR-forskriftene og ikke pasientens beste.

– De er mer opptatt av hvilken medisin de gir oss enn hvordan vi lever med medisinen vi får. Dessuten møter vi en generell mistillit hele tiden. Vi er rettsløse i LAR.

Les også: – Fire av fem overdosedødsfall kan antakelig unngås

Getz Sollie stiller seg bak følgende utsagn fra overlege Rivelsrud:

– Problemet er at LAR-legene i de aller fleste tilfellene aldri har undersøkt eller pratet med pasientene de skal godkjenne behandling og doseringsmengde av tunge narkotiske stoff og medisiner for.

Høye doser

Så lenge det er slik så mener Getz Sollie at fastlegene burde ha langt mer å si når det gjelder LAR-brukerens behandling.

– For de av oss som er så heldige å ha en fastlege over mange år, og som kjenner vår historie, så er det langt mer fornuftig. Slik det er nå så skal du ha en god del flaks for å lykkes i LAR.

ÉN DOSE: Ferdigblandet metadon-løsning, med ingrediensene stående i bakgrunnen. Foto:Espen Braata,VG

Hun mener, til forskjell fra Rivelsrud, at det bør være åpning for å gi angstdempende medisiner av typen benzodiazepiner til brukerne, til tross for at det står i LAR-forskriftene utarbeidet av Helsedirektoratet at dette ikke skal skje.

– Jeg har selv gått på høye doser med metadon, og med en angstlidelse selv, så har jeg også fått lavere doser med benzodiazepiner, som var helt nødvendig for meg. Det handler igjen om individuell behandling og livsnødvendig hjelp, sier hun.

– Vi er ikke dumme

I likhet med Rivelsrud sier Getz Sollie at en del metadon også selges illegalt av brukerne på gaten.

– LAR må selv ta sitt ansvar for lekkasjer knyttet til metadon på grunn av forskrivning av store dagsdoser metadon, som en del brukere forstod delvis var overflødig. Jeg var selv en av disse. Hadde de skrevet ut riktig dosering, tror jeg vi hadde forebygget det med ganske øyeblikkelige og merkbare resultater.

Selv har hun gått på doser på 230, 190 og 170 milligram over mange år, noe hun mener ligger skyhøyt over nivået i andre land.

– Vi er ikke dumme, selv om vi er rusavhengige. I denne gruppen er det ofte også et fattigdomsproblem og brukere som trenger mer penger til benzodiazepiner. En del må drive selvmedisinering som følge av den manglende individuelle behandlingen.

Helsedirektoratet: – I all hovedsak vellykket

Gitte Huus, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, har ikke opplysninger som tyder på uforsvarlig forskrivning av LAR-legemidler per i dag.

– Etter Helsedirektoratets syn er LAR i Norge i all hovedsak en vellykket behandling, hvor de fleste pasienter får et bedre liv. Langt fra alle som er i LAR blir fullt rehabilitert og rusfri, men nesten alle får en betydelig bedring i sin livskvalitet og reduserer bruken av rusmidler i stor grad.

AVDELINGSDIREKTØR: Gitte Huus ved avdeling for psykisk helsevern og rus i Helsedirektoratet. Foto:THOMAS LIEN,HELSEDIREKTORATET

Ifølge Huus ligger Norge godt innenfor de internasjonale anbefalingene fra Verdens helseorganisasjon (WHO) for dosering av metadon og buprenorfin.

– Det har tidligere vært større regionale forskjeller i doseringsnivåer i Norge, men det har vært arbeidet systematisk fra helsemyndighetenes side for å redusere den geografiske variasjonen. Dette har man i stor grad klart.

– Kan bli bedre

Videre sier hun at Helsedirektoratet er opptatt av at behandlingen i LAR skal være individuelt tilpasset, at brukerne skal møtes med tillit og at de skal ha reell medvirkning på sin egen behandling.

– Det er fremdeles uønskede regionale forskjeller både i spesialisthelsetjenesten og kommunene, både når det gjelder behandlingen med legemidler og den psykososiale oppfølgingen. Dette vil vektlegges i arbeidet med revisjon av LAR-retningslinjen som starter til høsten.

På direkte spørsmål om på hvilke områder ordningen har noe å hente, svarer Huus følgende:

– Det som kan bli bedre er økt fokus på brukermedvirkning og individuell behandling.

Mer om

  1. Helse
  2. Narkotika

Flere artikler

  1. Overlege slår alarm om behandling av rusmisbrukere: «Føler meg ofte presset til å skrive under på papirer som kan ta livet av pasientene mine»

  2. Kvinne fikk for mye metadon - døde

  3. Mann (58) blant 110 tidligere rusavhengige som mistet fastlegen sin: – Har vært desperat

  4. Flere småbarn i nestenulykker
    med farlig medisin

  5. 110 stoffavhengige mistet fastlegen sin: – Noen tenker å avslutte livet

Fra andre aviser

  1. 24 år gammel var hun blitt hektet på illegalt metadon. Behandlingen Melissa fikk, var mer metadon.

    Aftenposten
  2. Har lagret 20 flasker metadon i fryseren

    Fædrelandsvennen
  3. Norge får flere metadon-bestemødre

    Aftenposten
  4. Vil åpne for at flere metadon-pasienter kan bli rusfrie

    Aftenposten
  5. Vil hindre at rusavhengige blir gravide

    Aftenposten
  6. Her er den ukjente fabrikken som lager metadon til norske pasienter

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder