MEKKER LØSNING? Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) er for en gangs skyld håndlanger for en yrkesfagelev på Rud videregående skole i Bærum. Foto: Frank Ertesvåg , VG

Stor OECD-rapport: Viser at Norge er en yrkesfag-sinke

Politikere med ansvar for svikten er bekymret

Norsk utdanningssystem er en sinke til å rekruttere unge til yrkesfag. Jenter velger i langt større grad bort yrkesfag
sammenlignet med resten av Europa, viser «Education at a Glance 2015».

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

– Vi har glemt jenteyrkene, mener Aps Marianne Aasen, som ledet utdanningskomiteen på Stortinget for Ap i partiets siste regjeringsperiode. Hun er sammen med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) svært bekymret over de nye tallene fra OECD som viser at norske jenter i mye større omfang enn jenter i andre europeiske land vender ryggen til yrkesfagene.

Les også: Brukte enorme summer mot frafall - til ingen nytte

– Denne rapporten viser at vi har store utfordringer knyttet til jenter og yrkesfag, og at vi må ta denne utfordringen mer på alvor. Jeg tror vi må kunne si at en del av de yrkene som kvinner tradisjonelt har gått til, ikke framstår attraktive nok for unge kvinner i dag, sier Aasen til NTB.

MISFORNØYD MED FRAFALL: Tidligere leder og nåværende medlem Marianne Aasen i Stortingets utdanningskomitE. Foto: , VG

Langt under snittet

Rapporten Education at a Glance 2015, som er OECDs årlige sammenlignende rapport om utdanningsfeltet, viser at Norge ligger langt under både OECD-snittet og snittet i EU når det gjelder andel jenter som velger yrkesfag.

Lest denne? Tiltakene som virker mot frafall

I Norge er det forventet at kun 27 prosent av jentene velger yrkesfag, mot 44 prosent i OECD-området og 48 prosent i EU. Til sammenligning forventer man i Danmark at nesten halvparten av alle unge kvinner vil ta en yrkesfaglig utdanning i løpet av livet.

For norske gutter er det forventet at 42 prosent velger en yrkesfaglig utdanning. Dette er også godt under OECD-snittet, og regjeringen har satt i gang et yrkesfagløft for å få flere norske ungdommer til å velge yrkesfag.

Radikale grep

Aasen mener diskusjonene rundt yrkesfagløftet i litt for stor grad handler om typiske gutteyrker, som snekkere og fagarbeidere i industrien.

– Vi glemmer litt jenteyrkene. Rapporten retter en betimelig pekefinger mot akkurat dette, sier Aasen.

Hun mener arbeidsgruppene som jobber med å fornye yrkesfagene, er nødt til å gjøre radikale grep med de typiske jenteyrkene.

– Dagens unge jenter forventer seg noe helt annet av arbeidslivet enn det man kanskje gjorde for 20 år siden, sier hun.

Hun peker på at små stillingsbrøker, lav lønn og lav status, er blant de største hindrene for rekruttering.

– Disse arbeidsplassene må også i mye større grad tak i bruk moderne teknologi og modernisere arbeidsoppgavene for å fremstå mer attraktive, sier hun.

Flere læreplasser

Tallene bekymrer også kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

– Vi må få flere unge, og særlig jenter, til å få øynene opp for de gode mulighetene det gir å ta en yrkesfaglig utdanning. Regjeringens satsing på yrkesfag har som et hovedmål å skaffe flere læreplasser, slik at flere fullfører og får fag- eller svennebrev, sier Røe Isaksen.

Både han og flere av hans forgjengere har gang etter gang uttrykt bekymring for stort frafall og en yrkesfagutdanning med for mye vekt på ikkerelevant teori for elevene.

Lite har skjedd både med frafallsprosenten og innholdet i yrkesutdanningen.

Ifølge prognoser fra SSB vil det i 2030 være underskudd på 134.000 personer med yrkesrettet videregående utdanning, og det vil mangle 40.000 årsverk i Helsesektoren, inkludert en stor andel helsefagarbeidere.

Nå forsøker nok en regjering å love en mer attraktiv og yrkesrelevant utdanning.

– Vi gjennomgår nå også alle de yrkesfaglige studieprogrammene, for å se om det trengs endringer slik at de matcher behovet i arbeidslivet bedre enn i dag og for å sikre at de holder en høy faglig kvalitet, sier Røe Isaksen.

Høyt frafall på videregående

Norge skiller seg ut med noe lavere gjennomføring i videregående skole enn gjennomsnittet i OECD. 19 prosent i aldersgruppen 25-34 år i Norge har ikke fullført videregående opplæring (2014). I hele OECD er andelen 17 prosent.

– Til tross for mange tidligere satsinger er det for få elever som fullfører videregående opplæring. Vi trenger mer kunnskap om hva som faktisk motvirker frafall, og i 2016 setter vi derfor i gang et omfattende forskningsprosjekt på dette, sier kunnskapsministeren.

Høsten 2014 lanserte regjeringen Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring. Målet med programmet er å øke gjennomføringen gjennom tiltak for elever som er i risikosonen for frafall og ungdom som står utenfor skole og arbeid.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder