Breivik smiler og rister på hodet under forklaringen

STØTTET: AUFs generalsekretør, Tonje Brenna, overlevde massakren på Utøya. Her med Jens Stoltenberg på en minnemarkering ifjor. Foto: Scanpix

- Folk ringte hjem og sa farvel til dem de var glade i

(VG Nett) Når generalsekretær Tonje Brenna sier at Breivik kom med gledesutbrudd mens han skjøt mennesker, rister 33-åringen på hodet og smiler.

  • Eva-Therese Loo Grøttum
  • Ole N. Olsen
  • Dennis Ravndal
  • Jarle Grivi Brenna

Artikkelen er over åtte år gammel

Brenna forklarer seg rolig og tydelig for retten fra vitneboksen midt i lokalet.

Anders Behring Breivik er plassert på bakerste benk hos forsvarerne, og følger forklaringen hennes nøye.

OVERLEVDE: Tonje Brenna forteller om skrekktimene på Utøya. Foto: Scanpix

Mens Brenna forklarer at han kom med høye gledesutbrudd da han skøyt og traff ungdommer ved Kjærlighetsstien, smiler han og rister på hodet.

VG DIREKTE: Følg rettssaken direkte og still spørsmål til våre journalister her

Lå gjemt

Brenna lå i skjul på en berghylle og forsøkte å ta vare på en hardt skadet jente. De var omgitt av flere drepte og skadde mennesker mens de hørte Breivik skyte.

- Vi tenkte at vi ikke måtte få panikk, og hvisket til hverandre at det kom til å bli bra, sier Brenna om den lange ventetiden før politiet kom til Utøya.

- Telefonene ringte rundt oss og noen ringte hjem og sa farvel til dem de var glade i, minnes hun.

De første overlevende vitner i dag.

- Så mennesker falle om

Hun startet med å forklare seg om da hun selv ble klar over terrorangrepet. Da var hun rett ved Kafebygget på øya.

- Jeg var i telefonen med samboeren min da jeg hørte smell. Jeg var helt sikker på at det var kinaputter, og sa at det var noen som hadde forferdelig dårlig humor. Jeg ble veldig provosert,

LUKKET: Anders Behring Breivik viser fortsatt ingen tegn til følelser i retten. Her blir håndjernene hans tatt av etter lunsjpausen i dag. Foto: Scanpix

ikke skremt. Jeg løp alt jeg hadde i retning av det jeg trodde var kinaputter, og kom til svingen der hvor bakken begynner. Da så jeg to eller tre mennesker falle rett i bakken. Jeg tenkte med en gang at de var skutt, sier Brenna.

Hun traff da skipperen på MS Thorbjørn, som nettopp hadde sett Breivik skyte samboeren hans Monica Bøsei, Trond Berntsen og flere andre.

- Han ropte at jeg skulle løpe for livet.

- Mange som løp i panikk

Brenna begynte å løpe, og traff en rekke av de andre AUF-medlemmene som løp i samme retning.

- Det var blant annet to jenter som kom mot meg. Den ene var åpenbart hardt skadet, den andre sa til meg at jeg måtte bli med for å hjelpe en annen som var skutt lenger unna. Jeg tenkte at han får vi ikke gjort noe mer for, han var for hardt skadet, vi må bevege oss videre, sier Brenna.

Tidligere har rettsmedisinerne forklart at denne personens skader var så omfattende at livet ikke ville kunne blitt reddet.

- Den skadde jenta var så liten at jeg tenkte at jeg kunne få henne med meg, sier Brenna.

Les minneordene om de døde etter terrorangrepet 22. juli.

Hun forteller at det var kaotisk på Kjærlighetsstien, med mange som prøvde å komme seg frem. Generalsekretæren er godt kjent på øya, og visste at det var en bratt sti ned til vannet, der de kunne gjemme seg.

- Til slutt ble det et slags system der noen sto oppe mens to og to kunne skli ned skrenten, og noen sto nede for å ta imot. Det var veldig mange mennesker på alle sider, sier hun.

- Så og hørte folk falle

Generalsekretæren fant en liten hylle i fjellet der de kunne gjemme seg. Brenna hadde med seg den skadde jenta, og tenkte at hun måtte prøve å stoppe blødningen hennes.

- Det er vanskelig å si hvor lang tid vi var der, så lander det en person ved mine føtter som blør fra hodet. Det er litt uklart for meg, men han må ha kommet ovenifra. Han landet der jeg var, sier Brenna.

Hun forsøkte å telle antall skudd som kom fra toppen av skrenten. Det luktet kraftig krutt.

- På begge sider av meg faller folk ned den skrenten vi ligger i. Vi hører dem falle. Jeg oppdaget ganske kjapt at Viljar Hansen ligger nedenfor meg, sier Brenna.

Mobilen hennes ringer konstant og det tikker inn tekstmeldinger.

- Skytingen pågår ganske lenge, før den beveger seg mot skolestua. Jeg er godt kjent på øya, og forsøker hele tiden å lytte for å høre hvor skuddene kommer fra.

RISTET PÅ HODET: Anders Behring Breivik følger Utøya-forklaringene fra flere rader bak. Han smilte og ristet på hodet over påstanden om at han kom med gledesutbrudd under massakren. Foto: Scanpix

- Hvisket til hverandre

Mens Brenna forsøker å hjelpe den hardt skadde jenta, beveger Breivik seg rundt på øya.

- Det eneste jeg tenkte på var at vi måtte prøve å ikke få panikk, vi måtte prøve å beholde roen. Vi prøvde å hjelpe hverandre med klær, for det var veldig kaldt. Vi hvisket ting til hverandre som «i morgen er vi hjemme, da er det varmt og vi kan se lørdagsfilmen sammen med foreldrene våre», sier Brenna rolig.

- Men den følelsen av å være forlatt, det var... Vi måtte forsøke å hjelpe hverandre, samtidig som vi så at det lå mennesker rundt oss som var hardt skadde, og som det ikke var noe å gjøre med.

- Tenkte «jeg kan ikke se på ham»

Ifølge Brenna var det 40-50 som gjemte seg i området rundt skrenten, mange flere enn det hun først trodde mens de lå skjult.

- Vi tenkte det var politifolk som drepte oss. Vi prøvde bare å ligge stille. Vi lå der lenge, men jeg klarer ikke anslå hvor lenge det var. Det var mye rop om hjelp og skriking, sier Brenna.

Hun så aldri Breivik direkte, selv om han flere ganger var svært nær henne.

- «Hvis jeg overlever dette, kan jeg ikke se på ham. Det vil jeg aldri komme over», tenkte jeg. I stedet lukket jeg øynene og dukket, og etter det så jeg ikke opp, sier 24-åringen.

Generalsekretæren ville ikke svømme til land, fordi hun måtte ta seg av den skadde jenta og andre rundt seg.

- Jeg bestemte meg for at jeg måtte bli. Det skal tas med i betraktningen at jeg ikke er veldig god til å svømme, men jeg la fra meg den tanken, sier hun.

Turte ikke gi lyd fra seg

FALSK UNIFORM: Disse klærne hadde Breivik på seg da han ble pågrepet på Utøya. Foto: POLITIET

Brenna og de andre AUF-erne visste ikke hva som skjedde, eller om politiet var på vei.

De turte ikke gi lyd fra seg da det ble ropt om det var noen som var i live. Først da de så en ambulansebåt tenkte de at det kanskje var hjelp på vei, og kom etter hvert frem. Men det var vanskelig å bevege seg ned til strandkanten, fordi det lå mange skadede og døde i skrenten.

- Vi måtte rett og slett hjelpe hverandre ned for å ikke tråkke på de som lå der, sier Brenna stille.

De overlevende ble fraktet i båt til landsiden, og ble kjørt til Sundvolden hotell.

Brenna forteller at hun har vært mye redd og trist i tiden etterpå.

- Sorgen og smerten ligger som en klam hånd rundt hjertet, sier hun

Mer om

  1. Terrorangrepet 22. juli - Rettssaken

Flere artikler

  1. Breivik: - Hvis jeg frasier meg mitt forsvar, har jeg fortsatt ikke mulighet til å stille spørsmål til vitner?

  2. Disse fem terrorofrene får det nest siste ordet i retten

  3. Tre år siden terrorangrepene:
    Fra tragedie til babylykke

  4. AUFs generalsekretær forklarte seg om sikkerheten på Utøya

  5. Overlevende: Breivik hørtes ut som Voldemort i Harry Potter

Fra andre aviser

  1. - Breivik ropte «woho» da han traff

    Bergens Tidende
  2. - For meg var det mest meningsfylte å begynne å jobbe med en gang

    Aftenposten
  3. - Folk ringte hjem for å si farvel til dem de er i glade i

    Aftenposten
  4. - Jeg bærer arrene med verdighet. Det er prisen for demokratiet

    Bergens Tidende
  5. - Jeg bærer arrene med verdighet. Det er prisen for demokratiet

    Aftenposten
  6. - Breivik ropte «woho»

    Fædrelandsvennen

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no