KREVER CO₂-RENSING: Venstres Ola Elvestuen og Trine Skei Grande går til budsjettforhandlingene med regjeringspartiene med et krav om 310 millioner kroner mer til karbonfangst og lagring.
KREVER CO₂-RENSING: Venstres Ola Elvestuen og Trine Skei Grande går til budsjettforhandlingene med regjeringspartiene med et krav om 310 millioner kroner mer til karbonfangst og lagring. Foto: Lise Åserud NTB scanpix

Venstre presser Erna for karbon-penger

Publisert:

Del saken på:

Lenken er kopiert
INNENRIKS

Ola Elvestuen (V) vil ha penger fra regjeringen til å sikre at tre norske industribedrifter kan fortsette arbeidet med fangst og lagring av CO₂.

Flere titalls eksperter på CCS, karbonfangst og -lagring, risikerer å bli omplassert etter at regjeringen kuttet i statsstøtten til industriens store karbon-prosjekt fra 360 millioner i år, til 20 millioner kroner neste år.

Nå sier Elvestuen til VG at Venstre vil ha omkamp om dette kuttet. Partiet legger inn 310 millioner kroner i partiets alternative budsjett, som Venstre skal legge fram kommende mandag.

Torsdag varslet KrF at de legger inn 160 friske millioner kroner til CCS i sitt budsjett.

Dermed blir dette et sentralt punkt når Venstre og KrF starter forhandlingene om 2018-budsjettet med regjeringspartiene Høyre og Frp.

Les mer her: Industrien truer med å gi opp karbonfangst

Enorm usikkerhet

– Budsjettforslaget har skapt enorm usikkerhet i industrien, og også internasjonalt, for at Norge ikke lenger vil ha lederrollen i karbonfangst og lagring. For å gjenopprette dette tilliten, må det penger inn, sier Venstre-nestleder Ola Elvestuen til VG.

– Hvor høyt står dette kravet på Venstres liste før budsjettforhandlingene starter?

– Det er et veldig viktig klimatiltak. Nå skal vi inn i forhandlingene, men dette er et av punktene som er viktig for Venstre, sier Elvestuen.

Tre anlegg

Det er Norcems sementfabrikk i Brevik, Yaras ammoniakkfabrikk i Grenland og søppelforbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo kommune, som konkurrerer om å bli blant bedriftene som får bygge anlegg for fangst av CO₂ med betydelig statsstøtte.

Stortinget har tidligere bestemt at minst ett industrianlegg skal være med i en norsk fullskala fangst og lagring av CO₂.

Under Nordsjøen

Samtidig jobber Statoil i samarbeid med andre oljeselskaper med å finne løsninger for skipstransport av CO₂ til et landanlegg på Vestlandet, hvor klimagassen skal sendes i rør ut til lagring i bergartene dypt under Nordsjøen.

20 september varslet Norsk Industri og Bellona i VG at industriselskapene ville stoppe arbeidet med planlegging av sine fangstanlegg som en følge av kuttet i statsbudsjettet.

– De som jobber med løsningene, trenger å se at det er en politisk vilje til å gjennomføre. Derfor er det nødvendig med mer penger nå, slik at de kan arbeide videre med prosjektene fram til Stortinget bestemmer veien videre. Vi må for all del unngå at prosjektene faller sammen mens de venter på en avklaring, sier Elvestuen.

Regjeringen: Kan koste to til fire milliarder årlig

Utfordres av Nederland

– Norge har tatt et europeisk lederskap her, men nå har også den nye regjeringen i Nederland varslet at de skal satse på karbonfangst og lagring som en vesentlig del av sitt kutt i utslipp. Derfor må vi også være stødige og gjennomføre det vi har sagt. Dette er en enorm mulighet for norsk industri, legger han til.

Rådgiver Olav Øye i Bellona følger arbeidet med karbonfangst og lagring tett. Han advarer mot norsk nøling, spesielt nå når Nederland gir gass på sitt prosjekt:

– Nederland ligger plutselig mye bedre an til å få Europas første industrielle klynge med CO₂-fangst, sier Øye.

2014: Norge kan månelande i Rotterdam

Fornuftig opplegg

Tina Bru, energi- og miljøtalskvinne for Høyre i Stortinget, forsvarer regjeringens opplegg med å holde igjen på pengene, men sier at det får være opp til budsjettforhandlerne i Stortinget å finne ut av det:

– Jeg mener at regjeringen har laget er fornuftig opplegg. Vi tar på ingen måte ned satsingen på karbonfangst og lagring, men vi ønsker å ta en runde med Stortinget til våren før den endelige beslutningen tas, sier hun til VG.

– Men det fører altså til at Norcem oppløser sitt karbonfangst-prosjekt?

– Ja, men nå har vi brukt over 400 millioner kroner på disse tre studiene, og med enda mere penger nærmer vi oss en milliard kroner før Stortinget har tatt stilling til prosjektene. Det er store beløp, men nå får vi se hva som kommer ut av budsjettforhandlingene, sier Bru.

Les mer her: Karbon-kutt får store konsekvenser

Denne artikkelen handler om