SKOLESJEF: Astrid Søgnen er Oslos skolesjef gjennom de siste 18 årene. Hun er blitt fortløpende underrettet om varslene. Foto: Hallgeir Vågenes, VG

Slik prøvde skolesjef Søgnen å påvirke behandling av varsel mot sin egen underdirektør

Oslo kommune bestilte en uavhengig gjennomgang av varsler mot skolesjef Astrid Søgnens underdirektør. De fikk aldri utlevert granskingsrapporten, men et redigert sammendrag.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

VG kan i dag avsløre hva som skjedde da varslingsrådet i Oslo kommune valgte å åpne gransking av 27 varsler mot avdelingsdirektør Ragnhild Røed i Utdanningsetaten i 2016.

Det har siden 2014 kommet inn over hundre varsler mot den samme avdelingsdirektøren, om blant annet trakassering og fryktkultur. Røed sier til VG at det har vært «svært viktig (...) å legge til rette for et godt arbeidsmiljø for alle ansatte».

Astrid Søgnen, direktør i Utdanningsetaten (UDE), er Røeds nærmeste sjef, og har fortløpende blitt orientert om varslene. Nå viser omfattende dokumentasjon VG har fått tilgang til at Søgnen, sammen med sin sjef kommunaldirektør Bente Fagerli, påvirket varslingsrådet og den uavhengige granskingen av Røed.

les også

VG avslører: Over hundre varsler mot Astrid Søgnens underdirektør

Dette viser dokumentene:

  • Fagerli overtalte varslingsrådet til å bruke bedriftshelsetjeneste til å utføre gransking
  • Søgnen ba om å få se de uferdige rapportene
  • Varslingsrådet fikk aldri se de endelige rapportene
  • Varslingsrådet fikk en omredigert konklusjon
  • Ledelsen nektet å utlevere de endelige rapportene til varsler

Send VG tips kryptert og sikkert via SecureDrop, eller på e-post.

Søgnen holdt tilbake informasjon

Varslingsrådet, som bestilte granskingen, fikk aldri se de endelige granskingsrapportene fra konsulentselskapet Tinia. Den eneste skriftlige dokumentasjon de fikk se, var innholdet i et brev fra Søgnen.

Her var vesentlige deler av Tinias konklusjoner, hovedsakelig kritikk av ledelse og arbeidsmiljø, fjernet.

Det som var fjernet, var blant annet denne delen fra hovedkonklusjonen om hva som er etatens utfordringer:

Hele første setning er tatt ut i Søgnens oppsummeringsbrev. I møtereferatet fra orienteringen til varslingsrådet, er bare ordet «store» borte. Foto: Faksimile granskingsrapport fra Tinia datert 27. juni 2016

  • «Den frykt ansatte gir uttrykk for med hensyn til å kunne si ifra om forhold i arbeidsmiljøet de mener er belastende og/eller uhensiktsmessige».
  • «En etablert manglende tillit til ledelsens saklighet i de vurderinger de foretar vedrørende arbeidsmiljøspørsmål».
  • «En til dels etablert lydighets- fremfor lojalitetsatferd fra ansatt til ledelse. Med lydighetsatferd menes her å ikke melde ifra om uakseptable og/eller uhensiktsmessige forhold i arbeidsmiljøet i redsel for usaklige sanksjoner rettet mot seg som person. En atferd som vil kunne forstås på brudd på arbeidstagers medvirkningsplikt i henhold til AMLs bestemmelser».
  • «Behovet for økt transformasjons- og relasjonskompetanse hos ledelse i EFT kompetanse».

Tinia skriver at ledelsen selvsagt har et større ansvar enn de ansatte for å iverksette gjenopprettende tiltak for arbeidsmiljøet, og at de ansatte også har en medvirkningsplikt og – rett til å gjenreise et trygt og forsvarlig arbeidsmiljø.

les også

266 lærere i VG-kronikk: Ingen tillit i Oslo-skolen

Astrid Søgnen har blant annet fjernet antallet «11» i en av Tinias delkonklusjoner:

« ... det faktum at 11 har sluttet (..) hvor en av begrunnelsene hos flere av disse har vært dårlig arbeidsmiljø og misnøye med hvordan ledelse utøves».

Etaten hevder overfor VG at dette er en skrivefeil.

– Vi ser at det på side 5 i vårt brev er en skrivefeil som gjør at antallet som har sluttet i avdelingen ikke fremkommer, det beklager vi. Når det gjelder setningen om at det var store utfordringer i EFT, mener vi at det kommer godt frem andre steder i redegjørelsen, skriver HR-direktør Anne Tveitan Ferignac, i en e-post.

Søgnen har ikke svart på VGs henvendelser. All kommunikasjon har gått gjennom Ferignac.

På spørsmål om hvorfor vesentlig kritikk fra rapporten gjennomgående ikke er tatt med i brevet, svarer hun at de valgte å bruke det som er skrevet i «fet font», fordi de opplevde strukturen i rapporten og konklusjonen som uklar.

Kommunaldirektør Bente Fagerli, Søgnens nærmeste sjef, skriver til VG at hun anså den muntlige orienteringen til varslingsrådet tilstrekkelig. Denne orienteringen er ifølge Fagerli det samme som stod i det redigerte brevet fra Søgnen.

KOMMUNALDIREKTØR: Bente Fagerli er skolesjef Astrid Søgnens sjef. Hun sier at hun ikke på noen måte har påvirket innholdet i rapportene. Foto: Nejad, Arash

Uenig i kritikk

Skolesjef Søgnen avslutter sitt brev med å rose ledelsen i lønnsavdelingen for å ha klart seg gjennom en tøff og langvarig omstilling og levert på sine mål:

«(...) Det har vært helt nødvendig å ha ledere med fokus på både oppgavene og på den menneskelige siden for å lykkes i dette arbeidet», skriver hun.

Hun kritiserer også deler av rapportens konklusjoner om ledelse.

– Vi delte ikke Tinias vurdering av det de omtalte som forholdet mellom oppgaveorientering og menneskeorientering i ledelsen i EFT Kompetanse, skriver HR-direktør Anne Tveitan Ferignac.

Dette var vurderingen fra Tinia:

Foto: Faksimile fra granskingsrapport, Tinia 27. juni 2016

Ferignac tilføyer at avdelingen hadde stått i en «svært krevende situasjon» i forbindelse med innføring av nytt HR-system, og at det var «svært bra» at de hadde klart å levere oppgavene og arbeidet de var satt til i denne perioden.

les også

Hovedverneombud mener skoletopper pyntet på konklusjon i varslersak

Ville avslutte varslersak før ekstern gransking

Allerede før den interne granskingen kom i gang, anbefalte kommunaldirektør Bente Fagerli at saken skulle avsluttes som varslingssak.

I tillegg til å være Søgnens sjef, har Fagerli også vært oppdragsgiver for granskingen, og sittet som en av tre medlemmer i sentral varslingsråd i Oslo kommune, som har behandlet og konkludert i varslersaken.

I varslingsrådets møte 26. april 2016, blir det likevel bestemt at det skal gjøres en uavhengig gjennomgang. Dette begrunnes med følgende: «Når det gjelder forholdene rundt mistenkeliggjøring av enkeltansatte, at flere ansatte og ledere har sluttet, høyt sykefravær og opplevd fryktkultur, kan vi ikke se at disse forholdene er utredet».

Fagerli har ikke besvart VG spørsmål om anbefalingen av å avslutte varslingssaken.

Overtalte til bruk av bedriftshelsetjenesten

Varslingsrådet skriver at det skal settes i gang en uavhengig gjennomgang av forholdene med rapportering til varslingsrådet. Byrådsavdelingen for oppvekst og kunnskap skal utarbeide mandat for gjennomgangen og skal stå som oppdragsgiver for undersøkelsen.

Det besluttes at undersøkelsen skal bli gjennomført av Utdanningsetatens bedriftshelsetjeneste.

Dette på tross av at varslingsrådet er gjort kjent med at varslere opplever at bedriftshelsetjenesten ikke utøver objektivitet, og vil har nøytral gransking.

Mailkorrespondanse VG har fått innsyn i viser, at Bente Fagerli overtaler de to andre medlemmene i Varslingsrådet til å godta bruk av bedriftshelsetjenesten.

– Utdanningsetaten ønsket at undersøkelsen ble gjennomført av bedriftshelsetjenesten, skriver Fagerli i en e-post til VG.

Foto: FAKSIMILE

Ville se uferdig rapport

Bedriftshelsetjenesten hyret inn en underleverandør, Tinia AS, til å utføre undersøkelsen, og skrive rapport.

Tinia endte opp med å skrive to granskingsrapporter. Den ene på bakgrunn av det navngitte varselet, og den andre på bakgrunn av de 26 anonyme varslene. Fristen for innlevering av rapportene var i mandatet satt til 16. juni 2016.

To uker før rapporten skulle sluttføres, forsøkte Ragnhild Røed og HR-direktør i Utdanningsetaten, Anne Tveitan Ferignac, å få tilsendt utkast av den uferdige rapporten. Tinia sendte mail direkte til oppdragsgiver Bente Fagerli, og nektet å fremlegge noe skriftlig utkast før rapporten var ferdig.

– Som oppdragsgivere vil vi som hovedregel alltid bli orientert om innholdet i rapporter vi har bestilt, før de ferdigstilles. Blant annet for å rette opp i faktafeil. I denne saken ønsket direktør Astrid Søgnen og HR-direktør Anne Ferignac å få utkast til rapport før ferdigstillelse, sier Fagerli.

Foto: FAKSIMILE

8. juni 2016 avholdes det et møte hos kommunaldirektør Fagerli med Astrid Søgnen og HR-direktør til stede. Etter møtet ber Tinia om å få utsatt fristen for innlevering av rapportene, da de må gå tilbake og gjøre nye intervjuer, fordi «Anne F og Astrid S ga uttrykk for et ønske om å gå grundig gjennom den dokumentliste og den vitneliste vi fremla (...).»

Foto: FAKSIMILE

– Vi ønsket å forsikre oss om at Tinia hadde all nødvendig informasjon. Det er naturlig at vi mot slutten av slikt arbeid har møter og dialog om prosess og innhold vør endelig ferdigstillelse av rapportene, sier Ferignac til VG.

– Jeg kjenner ikke til hva som ble endret i rapporten på bakgrunn av vårt møte med Tinia AS, sier Fagerli.

– Jeg har heller ikke på noen måte påvirket innholdet i rapportene. Jeg antar at rapportene måtte endres noe på bakgrunn av at det ble gjennomført nye intervjuer, fortsetter hun.

VG har siden juni i år forsøkt å få ut all korrespondanse mellom partene i denne saken, men har av Byrådslederens kontor blitt nektet innsyn med begrunnelsen at dette er organinterne dokumenter.

«Noe er endret og omskrevet»

I en e-post fra Tinia til Fagerli og Utdanningsetaten 8. juli 2016, som VG har fått innsyn i, er det åpenbart at det er uenighet mellom partene om rapporten som til slutt foreligger.

E-posten avsluttes med: «Skulle dere ikke tilslutte dere konklusjonene, ser vi ingen grunn fra vår side til å opprettholde møtet 30.08.16». Samtidig er det klart at «noe er endret eller omskrevet» i rapporten.

– Utkastet hadde behov for ytterligere bearbeiding med tanke på presiseringer av detaljer, språk mv., sier Ferignac.

Foto: FAKSIMILE

Hindrer innsyn

I granskingsmandatet skulle alle partene i saken, det vil si de som varsler og de det er varslet mot, ha fullt innsyn i granskingsrapporten. Men før man kommer så langt, blir dette endret: De involverte får lov til å lese, men får ikke en egen kopi, bestemmer HR-direktøren sammen med bedriftshelsetjenesten.

Likevel gjøres det unntak for Røed og hennes underleder, som får utlevert rapporten til gjennomlesing «i ro og fred», men blir bedt om å levere tilbake kopiene i etterkant.

Den navngitte ansatt som fikk medhold i sin sak, ble fremlagt rapport for gjennomlesing i et møte. Siden forsøkte vedkommende å få kopi av rapporten, men er blitt nektet dette.

– Partene har fått fullt innsyn i hele rapporten ved at de har fått tilgang til å lese rapporten. Det er riktig at de ikke har fått utlevert rapporten. Dette er vanlig fremgangsmåte i slike saker, sier HR-direktør Anne Tveitan Ferignac til VG.

Parter i denne saken ble av Tinia vurdert å være den ene navngitte varsler, og de to sjefene.

les også

Thorkildsen om sms til Oslo-rektor: – Idiotisk formulering

I et møte 24. august anbefalte kommunaldirektør Fagerli overfor varslingsrådet å avslutte saken. Dette ble vedtatt, og saken ble sendt til Fagerli selv for videre oppfølging.

Fagerli sier at hun har vært tydelig overfor etaten på «at de må følge opp varslene og konklusjonene som har kommet frem i rapportene».

Det har kommet inn 92 varsler etter at saken ble avsluttet.

14. september sendte Fagerli et brev til Søgnen og ba om en ny redegjørelse.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder