JOBB: Per dags dato finnes det ikke noe forbud mot import av varer og produktet laget av slave- eller barnearbeidere i Norge. Bildet viser en gutt som jobber med å knuser stein i en av de fattigste byene i Afrika, Ouagadougou.
JOBB: Per dags dato finnes det ikke noe forbud mot import av varer og produktet laget av slave- eller barnearbeidere i Norge. Bildet viser en gutt som jobber med å knuser stein i en av de fattigste byene i Afrika, Ouagadougou. Foto: NABILA EL HADAD / AFP

Krever moderne slaverilov: – Noen av varene vi importerer, er laget av barn eller slaver

INNENRIKS

Flere og flere land har vedtatt lover mot moderne slaveri. Norge er ikke et av dem.

Publisert:

Ifølge Global Slavery Index er det i dag 40,3 millioner mennesker som lever under betegnelsen «moderne slaveri» på verdensbasis.

– Vi importerer varer for ca. 680 milliarder i året. At noen av de varene er laget av barn eller slaver, er noe som er helt sikkert, fordi dette har vi ikke noe lovforbud mot, sier leder i Initiativ for etisk handel, Heidi Furustøl.

Hun er en av flere som ønsker en utredning på Stortinget om å få en egen moderne slaverilov for å stanse tvangsarbeid i leverandørkjeder og på norske arbeidsplasser.

Fikk du med deg? 9000 mennesker kan leve som slaver i Norge.

I Norge er det i dag kun i offentlig sektor at det finnes lovpålagt krav til oppdragsgiver med hensyn til rutiner for å fremme menneskerettigheter av Anskaffelsesloven §5.

Per dags dato finnes det imidlertid ikke noe forbud mot import av varer og produktet laget av slave- eller barnearbeidere i Norge.

– Mange driver høy risiko for å bli tatt med buksene nede

Heidi Furustøl sier viktigste grunnen til en lovendring er at man skal forhindre brudd på menneskerettighetene. Punkt to er at det skal være like konkurransevilkår for dem som jobber skikkelig.

– Det skal ikke lønne seg for en konkurrent som selger varer og kan gjøre dette billigere på grunn av slave- eller barnearbeid, legger hun til.

Ressurssenteret Furustøl leder, hjelper virksomheter med å sikre at deres import foregår på et etisk grunnlag. Ressurssenteret er non-profit og har i dag 170 frivillige medlemsbedrifter. Det er ikke nok, mener lederen:

– Mange handler med lavkostnadsland, og det er høy risiko for å bli tatt med buksene nede. Det er vanskelig å vite hvordan standarden er hos de man handler med.

Hun trekker frem kobolt, som brukes i batteriet i mobiltelefoner og elbiler, som et eksempel på noe det er vanskelig å unngå ikke utvinnes fra gruver der barn jobber.

– Hvis ting er veldig billig, er det nok en grunn til det, og det burde være en varsellampe, sier hun.

Les også: Det moderne slaveriet del 1: «Diana» ble truet til prostitusjon.

Leder i Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg, Frode Elgesem er en av flere som stiller seg bak Furustøl:

– Vi trenger å få utredet en slik lov med sikte på å ansvarliggjøre næringslivet, også for det som skjer i leverandørkjedene internasjonalt. Det vil også vil skape større åpenhet om hvordan norske selskap tjener pengene sine, sier han.

Flere land har innført forbud

Ifølge en rapport fra Raftostiftelsen har en rekke land allerede endret lovene sine for å ansvarliggjøre næringslivet.

Heidi Furustøl sier Storbritannia og Australia er foregangsland med deres «modern slavery act». Den innebærer rapporteringsplikt blant store selskaper, samt at selskapene må rapportere inn hva de gjør for å unngå moderne slaveri.

KrF utålmodige og Arbeiderpartiet for ny lov

Teamet ble tatt opp og debattert under Arendalsuka 15. august der det ble bedt om en uttredelse på saken til politikerne til stede.

KrFs stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad sier til VG at partiet er utålmodige på feltet, og at det er mange tiltak som må til for å bekjempe slaveri og tvangsarbeid.

– KrF har gjentatte ganger fremmet ulike forslag for å bekjempe moderne slaveri, og brukt budsjettene for å forsterke arbeidet. Vi har fulgt arbeidet i Storbritannia nøye, og synes dette er noe Norge må lære av og utrede også i her i landet.

Les også: Det moderne slaveriet del 2: «Andreea» ble dumpet på gaten i Oslo og tvunget til å stjele

Aps stortingsrepresentant Jette Christensen stiller seg også svært positiv til en utredning:

– Det er vanskelig å se for seg at det går an å være mot. Det er et positivt initiativ som vil være til hjelp for norsk næringsliv.

Høyre foreløpig imot utredning

Høyres stortingsrepresentant Margret Hagerup sier til VG hun foreløpig er imot en lovendring.

Hun sier saken må ses i sammenheng med at regjeringen i starten av juni oppnevnte et eget etikkinformasjonsutvalg.

– I forbindelse med utvalget skal det utredes om det er mulig å pålegge næringsdrivende å gi informasjon til forbrukere og organisasjoner om hvilke produksjonssteder de bruker i vareproduksjonen, og hvordan næringslivet arbeider med samfunnsansvar og oppfølging av leverandørkjeden, sier Hagerup.

– Hvis utvalget mener en lovregulering er hensiktsmessig og praktisk mulig, skal de foreslå virkeområde og hvordan informasjonsplikten bør håndheves, sier Høyres stortingsrepresentant.

Les også: Det moderne slaveriet del 3: Det moderne slaveriet del 3: «Asha» (33): – Noen ganger fikk jeg ikke mat

– Vi er nødt til å jobbe med flere parallelle spor

Heidi Furutøl sitter selv i Etikkinformasjonsutvalget, og er uenig med høyrepolitikeren:

– Vi er nødt til å jobbe med flere parallelle spor for å få på plass et forbud mot moderne slaveri i de globale leverandørkjedene. En moderne slaverilov vil favne bredere enn mandatet til etikkinformasjonsloven, og være mer proaktiv og med sanksjoner.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) tror heller ikke et slikt utvalg ikke er nok:

– En egen slaverilovgivning er nødvendig. Det vil være en viktig signaleffekt og øke bevisstheten slik at både Stortinget og forbrukere blir mer bevisst på at det er flere slaver i verden i dag enn noen gang.

Ifølge Ropstad vil avgjørelsen om utredning tidligst bli bestemt sent i høst.

Her kan du lese mer om