Grovere vold enn før

INNENRIKS

Nynazistene bruker langt grovere vold nå enn de gjorde tidligere. Tendensen er urovekkende, mener eksperter på miljøet.

Publisert: Oppdatert: 25.02.03 13:22

- Vi har sett denne utviklingen særlig de siste to årene, sier Fangen til VG.

Hun er sosiolog og har fulgt det nynazistiske og nasjonalistiske miljøet tett siden tidlig på 90-tallet. Fangen tok i fjor doktorgraden på en avhandling om norske nynazister, og til våren kommer hun med en bok om utviklingen i dette miljøet.

- Jeg synes det som nå har skjedd, er helt forferdelig, sier hun.

Hadelands-drapene

Dersom det viser seg at det er nynazister som står bak drapet på Benjamin, hevder Fangen at det i såfall er første gangen i Norge at vi har opplevd at nynazister dreper utenforstående.

- I Hadelands-drapene i 1981 var også nynazister gjerningsmennene, men da drepte de jo sine egne, sier Katrine Fangen.

Hun karakteriserer drapet på 15 år gamle Benjamin Hermansen som urovekkende, fordi det innebærer nok en dreining av voldsskruen.

Økt aktivitet

- Det kan se ut som om de som har vært i aksjon her, markerer seg på en helt annen måte enn tidligere, hevder Fangen.

- Hvor stort er dette miljøet?

- Det er vanskelig å si noe sikkert om det. Det er mindre nå enn det var midt på 90-tallet, men jeg antar at det kan dreie seg om rundt 40 aktive medlemmer. På Bøler har det vært et lite aktivt miljø siden 1994, men det er først de siste par årene de er blitt ordentlig synlige i bydelen, sier Katrine Fangen.

Overvåkingspolitiet har hatt det høyreekstreme miljøet under ganske god oppsikt over lang tid, og har registrert at deres kriminelle aktiviteter har økt.

- Vi ser en økning i straffbar aktivitet i disse miljøene. Til å være et såpass lite miljø, er det relativt mange straffbare handlinger, deriblant også alvorlige forhold som knivstikking og bruk av skytevåpen, bekreftet politiinspektør Herman Berger i POT i et intervju med Aftenposten ved årsskiftet.

Lite propaganda

Og ifølge voldsforsker Henrik Lunde ved Antirasistisk Senter har de høyreekstreme miljøene lite annen virksomhet enn kriminaliteten. Lunde mener det er svært lite igjen av propagandavirksomhet i form av bladutgivelser og lignende. Da blir volden igjen som uttrykksform, mener Lunde.

Katrine Fangen bekrefter at de miljøene hun har oppsøkt, bare i liten grad driver bevisst ideologisk skolering.

- Det er lite av det. Men de leser en del undergrunnsblader, særlig utenlandske. Og de får jo ideologien inn, særlig gjennom musikken de lytter på. Men politiske lesesirkler og slikt er ikke så vanlig, sier Katrine Fangen.

Her kan du lese mer om