FORSKER: Haukeland sykehus har akkurat startet en studie på stamcellebehandling av norske og nordiske MS-pasienter. Her er overlege Kjell-Morten Myhr. Foto: Mattis Sandblad

Nå kommer medisinene som skal revolusjonere MS-behandlingen

BERGEN (VG) Mandag kan et nytt medikament mot MS bli innført i Norge. Medisinen er ett av mange nye legemidler mot sykdommen som venter godkjennelse av norske myndigheter.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

I 2017 kom legemidlene kladribin (Mavenclad) og okrelizumab (Ocrevus) til Europa og fikk markedsføringstillatelse i Norge. Det er to av flere nye, revolusjonerende medisiner på sykdommen Multippel sklerose (MS) - en sykdom som angriper og ødelegger sentralnervesystemet.

Mandag vurdere Beslutningsforum, som bestemmer hvilke medikamenter som skal brukes i Norge, om kladribin skal godkjennes. Okrelizumab vurderes trolig ved neste møte.

– Jeg håper begge blir godkjent, og det er en seier for pasientene, sier en av Norges fremste på MS, overlege og professor ved Universitetet i Bergen og Nevrologisk avdeling på Haukeland, Kjell-Morten Myhr.

les også

Ny millionmedisin mot ALS på trappene: – Prisen er av en helt annen verden

VG møter ham på forskningslabben på Haukeland universitetssykehus. Her står blodprøver, nøye merket med navn, på rekke og rad. Mange av dem tilhører MS-pasienter, som allerede har vært med i flere utprøvingsprosjekter med de nye medisinene – i regi av sykehuset. Haukeland representerer Norges fremste forskningsmiljø på MS.

– De siste årene har vi sett en massiv satsing fra industrien for å utvikle gode medikamenter for sykdommer som MS. Det er en revolusjon, sier Myhr.

– De nye medisinene er ofte mer skånsomme, kan tas sjeldnere, intravenøst og krever ikke innleggelse.

Behandlingene som gir håp

VG har spurt norske forskere og leger på området hvilke medikamenter og behandlingsmetoder de har størst tro på.

De mest lovende sies å være:

  • Kladribin (Mavenclad): Brukes i hovedsak i behandling av pasienter med attakpreget MS, som er den største undergruppen av sykdommen (se faktaboks). Kladribin kan bremse sykdommen hos noen pasienter.
  • Rituksimab (MabThera) : Brukes allerede «off label» (se faktaboks) ved noen tilfeller i Norge. Rituksimab er egentlig en kreftmedisin, som også kan fungere på andre immunrelaterte sykdommer. For MS-pasienter kan den gi mindre symptomer og bedre livskvalitet. Fordi patenttiden er utgått, vil medisinen trolig ikke bli registrert til bruk for MS i Norge. Det vil si at firmaet som produserer Rituximab ikke lenger har enerett på salg.
  • Okrelizumab (Ocrevus): Sies å være den nye varianten av Rituximab, med lignende effekt. Ekspertene forventer at den vil bli godkjent i Norge, fordi den har vist effekt i kliniske studier.
  • Autolog stamcelletransplantasjon: Brukes i behandling av attakkpreget MS, og er blitt godt kjent gjennom enkelthistorier om pasienter som reiser til utlandet. Nå er en stor studie som sammenligner stamcelletransplantasjon med annen tilgjengelig behandling igangsatt i Bergen. Studien inkludere pasienter fra flere nordiske land, samt Nederland. Denne typen behandling «resetter» immunforsvaret. Håpet er at behandlingen skal trigge kroppen til å «reparere» seg selv.

«Paradigmeskifte»

I Norge er det 500 personer som får MS hvert år, og sykdommen rammer flest i alderen 20 til 30 år. Dobbelt så mange kvinner som menn.

Kladribin er det første av de nye medisinene som kan bli tilgjengelig for alle norske pasienter. For få år siden fantes det begrenset med behandlingsmuligheter for MS.

Nevrolog ved Drammen sykehus, Cecilia Smith Simonsen, har størst tro på Kladribin og Okrelizumab.

– I studier har medikamentene få bivirkninger og ganske lik effekt, som sannsynligvis overgår andre medikamenter. Jeg tror de representerer en revolusjon i MS-behandling, sier nevrolog ved Drammen sykehus, Cecilia Smith Simonsen.

– Ordet «paradigmeskifte» brukes ufortjent om mye i dag, men når det gjelder MS kan vi absolutt si at det har vært et paradigmeskifte det siste tiåret.

SPENT: På labben sin på Haukeland forsker Kjell-Morten Myhr og kollegene hans på behandling av MS. Han tror de nye medisinene, som ligger til behandling, vil hjelpe mange pasienter. Foto: Mattis Sandblad

les også

Legemiddelkostnadene i Norge har økt med 40 prosent på fire år

Gir håp til kvinner som vil ha barn

Trygve Holmøy, professor og overlege ved Akershus universitetssykehus, har størst tro på Kladribin, Okrelizumab og Rituximab. Selv om effekten ikke er vesentlig bedre enn andre medisiner, finnes det andre fordeler:

  • Mindre bivirkninger for noen pasienter
  • Medisinene er mer brukervennlige: Pasienten slipper innleggelse og hyppige infusjoner.
  • Effekten av medisinene sitter lenger i kroppen.
  • Kvinner kan bli gravide under beskyttelse av medisinen, uten at fosteret blir påvirket.

– Autolog stamcelletransplantasjon er sannsynligvis enda mer effektivt, men vi har ikke data som gjør oss helt sikre enda, sier Holmøy.

Les også: Fremtidens medisin – Christian (17) fikk synet tilbake med eksperimentell teknologi

Persontilpasset behandling

De nye medisinene er spesielt gunstige for kvinner som ønsker å få barn:

– Kvinnen slipper å velge mellom å ta risikoen på å slutte med medisinen og få hjerne- eller ryggmargskader, eller utsette barnet for MS-medisin som kanskje kan være skadelig for fosteret, sier Holmøy.

Overlege ved nevrologisk avdeling på Ullevål, Elisabeth Gulowsen Celius, sier behandlingen i større grad kan persontilpasses med flere medikamenter.

– MS er en kompleks sykdom og behandlingen blir i økende grad persontilpasset. Det er vanskelig å si noe hvilken man har størst tro på – de enkelte preparatene vil bli benyttet litt ulikt avhengig av pasienten, sier Celius.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder