PUNKTUM: Det er slutt for produksjon av kjernekraft ved verdens eldste tungtvannsreaktor i Halden.
PUNKTUM: Det er slutt for produksjon av kjernekraft ved verdens eldste tungtvannsreaktor i Halden. Foto: Mick Tully / Image Communication / NTB scanpix

Haldenreaktoren stengt etter 59 år

INNENRIKS

Verdens første tungtvannsreaktor, Haldenreaktoren, er stengt for godt. 150 ansatte i Halden er direkte rammet. – En trist dag for de ansatte og Halden, sier tillitsvalgt.

Publisert: Oppdatert: 27.06.18 18:27

Styret ved Institutt for energiteknikk (IFE) har besluttet å legge ned virksomheten ved atomreaktoren i Halden.

– Styret har besluttet ikke å starte opp reaktoren igjen og ikke søke om ny driftskonsesjon, sier tillitsvalgt for de ansatte ved Haldenreaktoren, Monica Guldhaugen, til NTB.

Under allmøtet som ble avsluttet litt over klokken 16.00 i ettermiddag, begrunnet styreleder Ola Fjell stengingen med dårlig økonomi.

180 millioner i underskudd

IFE stenger reaktoren etter 180 millioner i underskudd de syv siste årene.

Reaktoren er 60 år gammel og trenger betydelige investeringer. I tillegg er det redusert etterspørsel for forskning etter Fukushima-ulykken i 2011.

– Det er rett og slett færre land som satser på kjernekraft. I tillegg er konsesjonsvilkårene innskjerpet. Nye krav gjør driften dyrere, sier Nils Morten Huseby, administrerende direktør ved IFE til VG.

Har spøkt for reaktoren lenge

Haldenreaktorens skjebne har hengt i en tynn tråd i lang tid. Da en av to sikkerhetsventiler røk i mars, og reaktoren ble stengt i påvente av ny ventil, spøkte det for alvor for verdens eldste tungtvannsreaktor.

De ansatte hadde håpet at ventilen kunne erstattes og at reaktoren kunne være i drift frem til utgangen av konsesjonen i 2020.

Problemer med sikkerhetsventilen kom på toppen av økonomiske problemer grunnet sviktende markedsforhold.

Selv ikke regjeringens ekstrabevilligning på 75,5 millioner kroner kunne holde liv i det internasjonale prosjektet bestående av medlemmer fra 19 land.

Med dagens avgjørelse er et norsk energi-eventyr over.

– En veldig trist dag

De tillitsvalgte forlot allmøtet da avgjørelsen ble formidlet.

– Det er en veldig trist dag for de ansatte og Halden. Vi plukker over 60 års historie fra hverandre. Vi hadde håpet til siste slutt, sier Monica Guldhaugen, Leder for Norsk Tjenestemannslag (NTL) ved IFE.

– Det er ingen garantier for de ansatte, alt er ute i det blå foreløpig. Haldenreaktoren er bærende for veldig mange av arbeidsplassene her i Halden, sier Pål Kjærstad, forbundssekretær i NTL til VG.

IFE på sin side sier det ikke er noe fare for arbeidsplassene.

– Jeg vil tilbakevise på det sterkeste at det er fare for arbeidsplasser. Vi har vært krystallklare på at vi ikke har noen planer om nedbemanninger i år eller neste år. Den kompetansen våre ansatte har er svært verdifull, sier Huseby.

Beskyldes for ikke å ha fulgt spilleregler

Tillitsvalgte og fagforeningen beskylder ledelsen ved IFE for ikke å ha tatt de ansatte med i prosessen frem til avgjørelsen om stenging av reaktoren.

– Det er rett og slett skuffende at en seriøs arbeidsgiver ikke følger de vanlige spillereglene i arbeidslivet. Saken er ikke blitt drøftet grundig nok med de ansatte i forkant, sier Kjærstad.

Dette er Huseby helt uenig i.

– Vi er veldig uenige i den fremstillingen de gir. Vi har holdt en rekke drøftingsmøter og allmøter gjennom de siste månedene. All tilgjengelig informasjon er blitt formidlet til de ansatte og tillitsvalgte. Vi har vært helt åpne i prosessen, sier Huseby.

Han legger til at stengingen var en veldig krevende avgjørelse, men at det var viktig å ta en beslutning.

Fagforeningen mener det er begått brudd på hovedavtalen, og at det er ikke fulgt vanlige spilleregler i arbeidslivet.

– Det har vært omorganiseringsprosesser som vi har vært del av både i 2017 og 2018, men dette er noe helt annet, og avgjørelser er tatt over hodet på oss, sier Guldhaugen.

Verdens første

Det var kort etter den annen verdenskrig og atombomben over Hiroshima at den norske fysikeren Gunnar Randers kom hjem fra USA med drømmen om utnytte den destruktive energien til fredelige formål.

Allerede i 1948 var Institutt for Atomenergi et faktum, og Stortinget godkjente planer om å bygge et tungtvannsreaktor i rekordfart.

Et atomkraftverk var vel og bra, men hvordan skulle energien den produserte utnyttes? Saugbrugsforeningen meldte seg på, de kunne gjerne tenke seg å la fabrikkene bruke energi fra atomkraft. Endelig kunne arbeidet komme i gang.

Verdens første tungtvannsreaktor ble offisielt åpnet av Kong Olav 10. oktober 1959.

Protestene som endret målet

Euforien var dog kortvarig. Snart ble reaktoren gjenstand for protester mot atomenergi. Og det var frykt for utslipp og miljøkatastrofe.

Institutt for Atomenergi endret navn til Institutt for energiteknikk og reaktoren ble stedet for opplæring og forskning for flere medlemsland i OECD.

Drømmen om at Norge skulle hente energi både fra vannkraft og atomkraft var skrinlagt. Men det var ikke Haldenreaktoren. Som skulle vise seg å bistå med banebrytende forskning innen energiteknikk i tiår.

Institutt for energiteknikk har 650 fast ansatte og en årlig omsetning på cirka 1 milliard kroner.

Her kan du lese mer om