Var ikke «usynlig» hele veien – her slo KNM «Helge Ingstad» på signalene

Da KMN «Helge Ingstad» seilte gjennom den sterkt trafikkerte gjennomfartsåren ved Måløy, var det med AIS-signalene på. Men de ble ikke slått på da de seilte inn i gjennomfartsåren ved Bergen.

Krigsskipet KNM «Helge Ingstad» hadde onsdag 7. november vært på NATO-øvelsen Trident Juncture utenfor Trøndelag. Sporingssystemet AIS sender ut signaler om hvem det er som seiler, hvor de er og hvor fort de seiler. Tidlig onsdag ettermiddag viser AIS-signalene at KNM «Helge Ingstad» seilte sørover langs kysten under navnet «Nato Warship F313».

13.25 forsvant AIS-signalet utenfor Smøla, Møre og Romsdals nordligste kommune.

Kystverket opplyste i forrige uke at politiet har utvidet tidsrommet de ser på for ulykken. De har bedt Kystverket om informasjon om tidsrommet helt tilbake til klokken 18 kvelden før ulykken. På dette tidspunktet er krigsskipet usynlig på AIS-kart.

Først klokken 21.45 dukket krigsskipet opp med signaler igjen, i Sildegapet nord for Vågsøy.

Militære fartøy kan seile «usynlige»

Alle fartøy over en viss størrelse er pålagt å bruke AIS. Militære fartøy kan imidlertid slå dem av for å skjule sin posisjon. Avgjørelsen tas av skipssjefen, men mannskapet må da være «ekstra årvåkne», ifølge Sjøforsvarets regelverk.

De påpeker at den «viktigste funksjon til AIS er anti-kollisjon».

– Ved å slå av utsendelse og eventuelt mottak må navigasjonsteamet være ekstra observant på dette forholdet og være spesielt oppmerksomme ved møtende trafikk, særlig i mørket og ved dårlig sikt, heter det i Sjøforsvarets eget regelverk.

Det var flere andre båter i denne sterkt trafikkerte gjennomfartsåren ved Måløy onsdag kveld. KNM «Helge Ingstad» sendte ut AIS-signaler om hvor og hvem den er gjennom passasjen. Men etter det svinger østover forsvant signalene igjen, klokken 22.37.

Men krigsskipet slo ikke på signalet igjen da de seilte inn i det svært trafikkerte og utfordrende området i Hjeltefjorden, hvor krasjen skjedde. Her legger store og mindre skip jevnlig ut fra Stureterminalen og Haakonsvern.

Les om området rundt Hjeltefjorden: Henny (58) har kontroll i et av Europas farligste sjøområder

– Skal krigsskipene ha AIS påslått i sterkt trafikkerte områder?

– Ved avvik fra sivilt regelverk skal dette være en bevisst beslutning og kjent for alle i navigasjonsteamet. I slike tilfeller må det utvises særskilt aktsomhet i forhold til andre fartøyers, skriver presse- og informasjonsoffiser Thomas Gjesdal i Forsvaret i en e-post til VG.

Ikke klart om AIS kunne forhindret krasj

Kystverket har i en rapport til Samferdselsdepartementet bekreftet at KNM «Helge Ingstad» seilte uten AIS-signaler da ulykken skjedde. I den samme rapporten skriver Kystverket at sjøtrafikksentralen på Fedje hadde klarert skipet til å kjøre gjennom Hjeltefjorden.

Skip kommer fortsatt opp på radar selv om de har AIS avslått, men da uten så mye informasjon om skipet. Det er også vanskelig å skille store fartøy fra de små.

På radarbildene VG har fått tilgang til vises krigsskipet som en mellomstor rød flekk som beveger seg sørover inn i fjorden:

Her kan du se forskjellen på et AIS-kart og radar. På AIS-kartet til venstre vises ikke KNM «Helge Ingstad»:

Tankskipet «Sola» seilte med AIS-signalet på nordover i fjorden. Lydloggen fra hendelsen viser at de rundt 03.59 spør hvem som kommer imot dem. Krigsskipet blir flere ganger bedt om å svinge til styrbord (høyre), inn mot land.

04:02 kjører krigsskipet rett inn i oljetankeren.

Først 04.04 slås AIS-senderen på igjen.

– I hvilken grad bruken av AIS fikk en konsekvens for hendelsen med KNM «Helge Ingstad» må sees på helhetlig. Dette forholdet vil bli avklart i Statens Havarikommisjon sitt arbeid, og Sjøforsvarets egen internundersøkelse, skriver informasjonsoffiser Gjesdal.