USMINKET: Forfatter og politisk kommentator Frank Rossavik lanserte tirsdag sin biografi om Kåre Valebrokk. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
USMINKET: Forfatter og politisk kommentator Frank Rossavik lanserte tirsdag sin biografi om Kåre Valebrokk. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Ny biografi om Kåre Valebrokk: - Han var en fjern far

Møtte barna hver lørdag til lunsj ** Alkoholpåvirket på jobb ** Kan ha sympatisert med Anders Langes parti

INNENRIKS

Sønnen Per Valebrokk bekrefter det usminkede bildet forfatter Frank Rossavik tegner av en lite tilstedeværende far i biografien «En god story».

Publisert: Oppdatert: 24.09.13 14:51

Det er over et halvt år siden den tidligere sjefen for Dagens Næringsliv og TV2 gikk bort. Kåre Valebrokk huskes av mange som en av Norges største mediepersonligheter med sin sylskarpe tunge, nådeløse kommentarer og karismatiske vesen.

I dag slippes biografien om ham, som er skrevet av politisk kommentator og forfatter Frank Rossavik på oppfordring av Valebrokks familie. Rossavik rakk å møte Valebrokk et par ganger før han døde 72 år gammel i februar.

- Valebrokk var stille, sky og innadvendt som barn, men skarp og slagferdig og til tider nådeløs som debattant. Noe av svaret ligger i det vanskelige forholdet til faren og Kristiansand.

Redaktørgjerningen ga frihet

- Oppveksten føltes trang. Han fant ikke frihet før han ble redaktør. Jeg tror at redaktørplakaten ga ham den personlige friheten han lengtet etter, fortalte Rossavik under boklanseringen.

- Du legger frem en rekke teorier i biografien om Valebrokk. Hvordan kan du anta det du gjør?

- Jeg håper og tror at jeg har gitt en ansvarlig drøfting, men jeg er bevisst på at jeg har få kilder, svarer Rossavik.

BILDESPESIAL: Kåre Valebrokks medieliv i bilder

- Fraværende som far

- Hvordan var Valebrokk selv som far til sine barn?

- Han var en fjern far. På gravstøtten hans står det «fortsatt savnet», og det henspiller på at familien følte at han var fraværende og ofte borte fra hjemmet, svarer Rossavik.

Valebrokk var skilt fra kona Eva, som han hadde en sønn og to døtre med.

E24-sjef Per Valebrokk bekrefter at Kåre Valebrokk ikke var en spesielt tilstedeværende far.

- Vi så ham hver lørdag til lunsj. Det startet på Fornebu da det fremdeles var flyplass der, så ble det Peppes pizza på Solli plass og senere var vi på Theatercafeen. Alltid klokken halv to, alltid samme bord, minnes han.

Sønnen mener boka er rettferdig

Per Valebrokk har lest biografien om sin far, og synes det er både god og vond lesning.

- Det er ikke alt som er like hyggelig å lese, men sånn er det. Basert på det jeg kjenner til, er dette en sannferdig bok. Frank er en glitrende journalist og jeg er trygg på at dette er fair skrevet.

Det var E24-direktøren som egenhendig engasjerte Frank Rossavik. Kåre Valebrokk var egentlig ikke interessert i å bli foreviget i en biografi, men skulle det være noen som førte hans historie i pennen, måtte det være Rossavik, forteller sønnen.

Til skrekk og advarsel

- Du er selv sjef, og jobber med økonomi og næringsliv i pressen. Har du tatt med deg noe lærdom fra din fars lederskap?

- Pappa pleide å si at han var et eksempel til skrekk og advarsel. Det er eksempler fra hans lederstil som er nettopp det, samtidig som det er andre sider jeg har lært mye av.

- Jeg tror ikke jeg har kjent noen som like effektivt som ham kunne oppsummere en komplisert problemstilling. Også hadde han en veldig god penn, svarer Per Valebrokk.

Påvirket av Lange

Frank Rossavik trekker frem kapittelet om hvordan Valebrokk ble liberalist som biografiens sterkeste. Her lanserer forfatteren en teori om at Valebrokk skal ha stemt på Anders Langes parti i 1973 - den samme Valebrokk som senere var svært opptatt av å fjerne seg fra partipolitikk og forsvare sin uavhengighet. Dette partiet ble senere Fremskrittspariet.

- Valebrokk var kraftig påvirket av Anders Lange allerede fra barnsben av. Han prøvde å tone ned denne påvirkningen, og sa til meg i fjor høst at det var bare tull. Men jeg tror ikke det var tull, og at han sannsynligvis stemte på Langes parti i 1973.

Teorien til Rossavik bygger på at Valebrokk var til stede under stiftelsesmøtet til Langes parti på Saga kino i 1973. Dette var på et tidspunkt der han jobbet som gravemaskinselger og var mellom to journalistjobber.

Bekrefter myter

Rossavik går dermed ut i fra at Valebrokk var på partiarrangementet som privatperson.

Før dette var Valebrokk, ifølge Rossavik, aktivist for Borten-regjeringen som redaktør i bladet Trygg politikk fra 1968-1970.

- Dette var en avis som ønsket en borgerlig regjering. Redaktørjobben har han aldri nevnt i noen CV eller portrettintervju, sier Rossavik.

Arbeidet med biografien, bekreftet også en rekke myter som har oppstått rundt Valebrokks person.

- Før jeg begynte arbeidet med biografien, hadde jeg et bilde av en hardbarket replikkmaskin, en mytebygger som røykte og drakk hele tiden. «En god journalist skal lukte øl etter lunsj», hadde Valebrokk sagt en gang, minnet Rossavik under boklanseringen tirsdag formiddag.

Alkoholpåvirket

Han ble overrasket over hvor godt bildet stemte med virkeligheten.

- Valebrokk var alkoholpåvirket på jobb i perioder. Det var en regel i Dagens Næringsliv som sa at du burde presse inn en beslutning på formiddagen før han dro ut på en lang lunsj og ombestemte seg etterpå, sier Rossavik til VG.

Forfatteren vil imidlertid ikke betegne Kåre Valebrokk som en alkoholiker.

- Han var ikke fysisk avhengig. Det var mer et psykisk behov. Han følte seg kanskje stresset og usikker i jobben.

Rossavik bekrefter myten om at Valebrokk hadde velholdig barskap i DN. Drikkingen var et tema i både næringslivsavisen og TV2, og alkoholmisbruket ble brukt som et maktkampargument i TV2-styret. Ifølge Rossavik drakk Valebrokk helt til sine siste dager ved Rikshospitalet i vinter.

Snill og usikker

Rossavik mener at Valebrokk ikke var på langt nær så selvsikker og hardbarket som han fremsto. Medielederen skal ha vært både snill og usikker. Straks det ble vanskelig på jobben, ble det også vanskelig for Valebrokk, fortalte Rossavik.

Rossavik beskriver en leder med flere skavanker. Ifølge forfatteren skydde Valebrokk all form for møter. Det var sjelden de han ledet, førte til skriftlige eller muntlige konklusjoner. Beslutningene ble tatt for sent eller for fort, og han ombestemte seg gjerne. Ifølge Rossavik hendte det ofte at andre måtte rydde etter ham.

- Alt dette betyr ikke at han var en dårlig leder. Valebrokk gjorde suksess, spesielt i DN. Jeg tror boken snarere styrker enn svekker bildet av ham som en strålende journalist og medieleder, sa Rossavik.

Her kan du lese mer om