STØRRE ENN MÅLSETNINGEN: Så langt i år er det påvist 55 kull med jervevalper i Norge, 16 flere enn myndighetenes bestandsmål. Her er en jerv i Namsskogan familiepark i fjor. FOTO: ØYVIND ENGAN/VG Foto:Øyvind Engan,VG

Flere jervekull bekymrer sauebøndene

Kommer fra Sverige ** Norges Bondelag: - Nødvendige metoder må til

Sauebønder ser for seg store tap i sommer da det i år er født elleve flere jervekull enn i fjor. - Når jerven først slår til, så slår den hardt, sier styremedlem i Norges Bondelag.

Camilla Tryggestad Visjø
ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

Feltmannskapene fra Statens naturoppsyn (SNO) har så langt i år påvist 55 kull med jervevalper i Norge. Dette er elleve flere enn i fjor, da det ble registrert 44 jervekull.

– Fortsatt gjenstår noe feltarbeid på barmark og en siste kvalitetssikring av feltmaterialet før det endelige resultatet er klart. Antallet registrerte kull i år kan derfor endre seg noe, sier Morten Kjørstad, leder i Rovdata i en pressemelding tirsdag.

Større enn målsettingen

Stortinget har vedtatt et nasjonalt bestandsmål på 39 jervekull i Norge hvert år, og de foreløpige tallene viser at bestanden er større enn målsettingen også i år.

– Det er de siste ti årene registrert fra 44 til 68 valpekull årlig, og bestanden har i hele perioden vært over bestandsmålet, sier Kjørstad.

Les også: Dreper flere jerv i hi: - Blir styggere og styggere

Til tross for at det er skutt cirka 100 jerver i Norge hvert år de siste fem årene, har det ikke funnet sted en tydelig nedgang i bestanden.

– Dette kan skyldes at det skjer en netto innvandring av jerv fra Sverige til Norge. I Sverige jaktes det ikke på jerv, i motsetning til i Norge, og våre overvåkingsdata viser at det i noen områder vandrer inn flere jerver fra Sverige enn antallet som går motsatt vei, forklarer Kjørstad.

Tok 4 av 10 sauer

Sauebonde Ole Birger Killie på Lenvikhalvøya har 300 sauer legger ikke skjul på at han er bekymret for den økte bestanden.

- Jerv er en kjempeutfordring for oss i beitenæringen. Vi skal ha litt jerv, det skjønner jeg, men det kan ikke bli født unger helt fritt. Intensiv jakt og større skuddpremier må til, sier Killie til VG.

I 2007 opplevde han at nesten halvparten av sauene hans ble drept av jerv.

- Jeg mistet 38 prosent av lammene den sesongen. Jerven tar sau når det begynner å bli mørkt på kvelden, så de største tapene har vi vanligvis i august og september. Jeg må si jeg er bekymret for årets sesong.

Ifølge sauebonden er det lite man kan gjøre for å beskytte sauen.

- Det jeg gjør er å snakke med turgåere og ber dem gi meg beskjed om de observerer urolige sauer. Mer er det ikke å gjøre, vi har rett og slett ikke mulighet til å gjete hele området sauene beiter på.

DREPT I HI: Her er en jervefamilie tatt ut i år, fordi Stortinget vil begrense tallet på jerv. Foto: Lars Gangås, Statens naturoppsyn Foto:Lars Gangås,Lars Gangås, Statens naturoppsy

- Må bruke nødvendige metoder

Vang-bonde og styremedlem Einar Frogner i Norges Bondelag mener tallene viser at man må legge til rette for en aktiv forvaltning.

- Man må ta ut jerv der konflikten er størst, og det har vi god erfaring med. Erfaring viser at skadetallene reduseres kraftig når man tar ut jerv. Jeg forventer nå at det justeres ned til bestandsmålet.

Ifølge Frogner, må myndighetene være villige til å bruke nødvendige metoder, også når det gjelder felling av jervfamilier i hi.

- Å felle jerv er veldig vanskelig, og det enkleste er å gjøre det på vinteren. Jervetallet denne sommeren er mye høyere enn ønsket, så vi vil nok dessverre se et stort jervetap de neste par månedene. Hiuttak er en effektiv måte å regulere bestanden på.

Jerven er det rovdyret som står for det største tapet av beitedyr, ifølge Frogner.

- Bjørn tar også mye, men jerven tar mest. Den kan gjøre store lokale skader og uttrydde hele bestanden. Når den først slår til, så slår den hardt. Det som gjør det ekstra utfordrende er å vite hvor den dukker opp, da det varierer fra år til år.

Han poengterer at bøndene ikke har som mål at jerven skal uttryddes.

- Det viktigste for oss er at vi får mulighet til å bruke beiteressursene våre, og skal vi få til det så kreves en aktiv forvaltning. Vi mener, på balgrunn av dokumentasjon, at det er grunnlag for å redusere bestanden mer enn myndighetene har gjort hittil. De siste årene har man ligget litt i overkant av bestandmålet.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder