Norge gror igjen- se historiske bilder

Slik går norsk landskap «åt skogen!

TRONDHEIM (VG) Først forsvant beitedyrene, så forsvant hyttene i skogen.

  • Tor-Hartvig Bondø
  • Dan Kåre Engebretsen
ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Disse bildene er tatt med 20 års mellomrom i Hemsedal. I 1994, da det første bildet ble tatt, var allerede omleggingen av landbruket i gang for fullt. Ti år senere så en bare takene på hyttene som en gang lå der med fin utsikt.

I år skimtes så vidt mønet på den ene hytten. Utsikten er bokstavelig talt «gått åt skogen!»

– Omleggingen av landbruket handler om mer enn hva ost, kjøtt og kraftfôr skal koste. Omlegging til større bruk vil også endre utseende på Norge. Tidligere hadde vi en vev av små bruk, som utnyttet utmarka for å kunne overleve. Dette holdt landskapene åpne, sier seniorrådgiver ved Skog og Landskap på Ås, Oskar Puschmann.

Han dokumenterte i boken Norske landskap i endring hvordan det norske kulturlandskapet har endret seg siden utmarksbeite var normaltilstanden. Neste år kommer boken Folk og landskap. Begge dokumenterer gjennom bilder tatt fra samme ståsted hvordan kulturlandskapet i Norge er i endring.

­Tar tid

– De endringene vi nå ser, er konsekvensene av nedleggelser av bruk for 25 år siden. Bare siden årtusenskiftet er det lagt ned ytterligere 25.000 gårdsbruk. Hva som skjer i naturen når beitedyrene fra disse gårdene forsvinner, begynner man for alvor å se nå, sier han.

Og dette er ikke over. De neste 10.000 brukene som forsvinner, vil selvsagt føre til ytterligere gjengroing. Veven av beitebruk er borte, sier Puschmann.

Han mener kysten av Finnmark og Troms, fjordlandskapene i Nordland, de ytre fjordbygdene langs Vestlandet og skogbygdene i Ager og Telemark vil være delene av landet hvor vi vil se størst endring av kulturlandskapet.

– Vil ikke et varmere klima også skynde på denne utviklingen?

– Ja, men vi kan ikke bare skylde på klimaendringene. Om det ble 10 grader varmere, ville ikke Slottsparken gro igjen av den grunn. Det gjør den først når du slutter å slå gresset og stelle den. Slik er det også med kulturlandskap andre steder.

– Er vi sjanseløse i å holde landskapene åpne der beitedyrene blir borte?

– Nei, men der bonden og dyrene gjorde jobben, må en gjøre det selv. Gjengroing over år legger en ofte ikke merke til før det er helt gjengrodd. Men dersom en passer på år etter år, og sørger for å holde krattet nede, er det en mulighet.

Det tar 6-7 år før krattet vokser opp, men det tar bare 40 minutter å kutte det ned. Og dette er ikke en jobb som bare må gjøres én gang. Det må skje regelmessig.

Det er viktig er at en er klar over at en må ha lov fra grunneier før en begynner å rydde, sier Oskar Puschmann.

– Mindre vakkert Norge

Han har dokumentert endringer på over 1700 steder i Norge, og mener bestemt at gjengroing gjør Norge mindre vakker.

– Men det får også konsekvenser for det økologiske mangfoldet. Halvparten av alle truede planter finnes i kulturlandskap som er i ferd med å forsvinne. Når landskap lukkes, endrer det livsbetingelsene for en rekke dyr og fugler også. Vi så på Stråholmen naturreservat utenfor Kragerø hvordan bakkehekkende fugler forsvant da beitende sau forsvant.

En klar positiv effekt er også at intensivt beiting av sau, gir dårligere kår for flåtten, sier Oskar Puschmann.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder