BEINKALDT OG VAKKERT: Slik kan Mjøsa se ut når solen er på det aller laveste og kulden biter seg fast. Foto:Geir Olsen,VG

Tre sesongvarsler sier vinteren blir mild: Dette avgjør om det blir kald vinter

Blir det vinter i vinter?  Eller får vi grønn jul, gråbrun januar og barmark til mars? Dette er signalene som kan bety en omlegging til en kald, flott og vinterlig værtype.

  • Harald Vikøyr

Artikkelen er over fem år gammel

Men det viktigste først: Tre sesongvarsler viser nå at sannsynligheten er størst for at vi får nok en mild vinter.

* Det europeiske værsenteret i Reading, England gir signaler om temperaturer som ligger en til to grader over normalen i perioden desember, januar og februar. Det er et klart signal om mild vinter over hele Skandinavia.

Kan få omslag til vinter

* Amerikanske Weather Service International (WSI) venter temperaturer over normalen over nesten hele Europa fram til februar, men ser ikke bort fra at vi likevel kan få en omlegging til kulde i Nord-Europa fra en gang i januar, og at det i så fall kan vare ut februar.

* Amerikanske International Research Institute ved Columbia University gir svake milde signaler for hele perioden – over hele Europa.

KALDT PÅ HELGELAND: Sesongvarselet fra amerikanske WSI fram til og med februar gir signal om mild vinter - med unntak av Nord-Trøndelag, Nordland og deler av Troms. Se også kuldesignalet for De britiske øyene. Foto: Ill: WSI,

WSI-varselet er det eneste som gir kuldesignaler for noe område i Norge: Her sier varselet at Nord-Trøndelag, Nordland og deler av Troms kan få en vinter kaldere enn normalen. Men Finnmark og hele Sør-Norge ligger an til mild vinter.

WSI gir også et kuldesignal for England, Skottland og Irland.

Kulden holder seg i øst

Her er WSIs sjefmeteorolog Todd Crawford:

– Det varme og våte værmønsteret vil sannsynligvis fortsette over Vest-Europa godt inn i desember, så lenge lavtrykkene fortsetter å dominere. Imens ser det ut som om kalde høytrykk blir sperret inne i Asia, noe som vil gi temperaturer under normalen over store deler av Russland.

Men mange meteorologer ser etter signaler som tilsier omlegging til kald vinter i Nord-Europa. Her er de viktigste tegnene de ser etter:

* Splitting og nedbryting av den såkalte polarvirvelen, det store polare vinter-

POLARVIRVELEN: Rødfargen på denne illustrasjonen viser hvordan det polare lavtrykket plasserte seg på søndag 23. november. Nordpolen er midt i bildet, Norge ligger litt under midten. Jetstrømmen går i kanten av virvelen, fra vest mot øst, høyt oppe i atomsfæren, og følges gjerne av lavtrykk og stormer. Foto: Ill: Det eruropeiske værsenteret ECMWF,

lavtrykket: Vanligvis oppstår det et stort lavtrykk over Nordpol-området om vinteren. Dette lavtrykket styrer en jetstrøm av vind fra vest, høyt oppe i atmosfæren, rundt hele Nordkalotten. Det er under denne jetstrømmen de velkjente lavtrykkene og stormene inn mot blant annet Norge kommer.

Stanser vestaværet

* Brytes polarvirvelen ned, stanser også jetstrømmen og det milde vestaværet vi kjenner så godt. Husk at Norge geografisk ligger på nordlig høyde med sørspissen av Grønland og Sibir! Da er det fritt fram for kalde høytrykk fra øst, som gjerne kommer med Sibir-luft og ekstremkulde. Hvis dette skjer, kan vi få kald vinter i mange uker, ja i en måned eller to.

* Brå oppvarming av stratosfæren: Regnes som et klart signal om at vi har en nedbryting av polarvirvelen på gang. Såkalt SSW (sudden stratospheric warming) ble første gang oppdaget i 1951, og består i at luftsjiktet fra 40 kilometer over bakken og oppover plutselig stiger merkbart i temperatur – flere titalls grader – i løpet av få dager. I dag overvåkes dette via satellitter, og en kraftig SSW-episode gir straks varsel til meteorologer både i Europa, Asia og Nord-Amerika: Vi kan ha en nedbryting av polarvirvelen på gang.

SIBIRSNØEN GIR SVAR: Dette er en oversikt over snødekket i Sibir midt i oktober i år (til høyre) og ett år tidligere (til venstre). Snødekket var hadde rekordstor utbredelse for oktober, og er et signal om at vi kan få en kuldeperiode denne vinteren. Foto: Ill: NOAA,

Snørekord i Sibir

* Stort snødekke i Sibir. Når snødekket i Sibir er stort i oktober, øker det

sannsynligheten for at vi kan få perioder med kald, tørr vinter. Og høstens snødekke var nærmest rekordstort. Dette bedrer klart oddsene for at vi kan få en SSW, mener meteorolog Todd Crawford i WSI.

* El Nino-effekt: Vi har en forholdsvis svak utgave at denne klimafenomenet i Stillehavet denne høsten. El Nino endret regnmønstre, vindretninger og temperaturer over store deler av kloden. Det er også en viss sammenheng mellom El Nino-episoder og nettopp tilfeller av brå oppvarming av stratosfæren om vinteren.

* Blokkering i havet: El Nino har også en viss sammenheng med forekomsten av blokkerende høytrykk i Nord-Atlanteren. Det finnes en rekke ulike værfenomener i Nord-Atlanteren, og ett av ham består i en blokkering av milde lavtrykk fra vest, noe som igjen åpner for østlig vind og streng vinterkulde i Nord-Europa.

Polarvirvelen holder stand

Men inntil videre ser det ut til at det viktigste elementet som bestemmer vinterværet – polarvirvelen – lever i beste velgående.

Meteorolog Todd Crowford: – Vi ser at polarvirvelen blir kastet hit og dit, men jeg tror ikke vi har en brå stratosfærisk oppvarming nær forestående. Vi bør se etter den begivenheten litt ut i desember. Hvis den oppstår, øker den sannsynligheten for et etterlengtet omslag til kaldere vær i Nord-Europa, inkludert Norge. Det kalde været kan i så fall vare ut februar.

Dr. Andreas Dörnbrack ved Institut für Physik der Atmosphere i Tyskland: Avviser at polarvirvelen er i ferd med å bli splittet, slik noen forskere og meteorologer diskuterer: – Den er i ferd med å bli dannet nå, og det er altfor tidlig å snakke om noen splitting, sier han.

Klimaforsker Erik Kolstad ved Bjerknes-senteret for klimaforskning i Bergen: – Det kan se ut som at virvelen er forstyrret, men vi er ikke i nærheten av en stratosfærisk oppvarming ennå. Det er heller ikke varslet det, sier han.

Les også

Mer om

  1. Vær

Flere artikler

  1. Sterkere signaler om mer kald vinter: Ny kuldebølge kan vare til påske

  2. Når snøen legger seg i Sibir i oktober, kan det bety kald vinter

  3. Meteorolog: Kraftige signaler om kald og tørr vinter nå

  4. Pluss content

    Meteorolog: Kraftige signaler om kald og tørr vinter nå

  5. Stadig sterkere signaler om kuldeperiode i januar

  6. Kan få nytt kuldesjokk i februar

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder