NYTT HÅP: Camilla Rustan ønsker barn med sin avdøde ektemann. Ap-nestleder Hadia Tajik ønsker å endre loven for å gjøre det mulig. Foto: Gisle Oddstad

Donorstriden: Hadia Tajik vil endre bioteknologiloven

Hadia Tajik ønsker å endre bioteknologiloven slik at sædprøver skal kunne brukes til befruktning, så lenge det er i tråd med avdødes uttrykte ønske.

– Jeg syns dette er helt fantastisk, sier Camilla Rustan.

VG skriver i dag om hvordan hun i tre år sto ved ektemannens side mens han kjempet mot kreften. Kurt Fredrik Johan Schweder døde, 42 år gammel. Men det gjorde ikke håpet om barnet de ønsket seg.

I en frysetank på et laboratorium i Oslo har Kurt lagret en sædprøve, som han har testamentert bort til Camilla. Det er imidlertid et stort problem: Norske myndigheter sier nei. Prøven skal destrueres – ved nyttår.

Donorstriden: Les hele saken her

Nå reagerer Ap-nestleder Hadia Tajik, og sier til VG at hun ønsker å endre bioteknologiloven - og be helseminister Bent Høie (H) om å umiddelbart kontakte Rikshospitalet og be dem om å ikke destruere sædprøver som tilhører avdøde, i påvente av en lovendring.

– Det er selvfølgelig fortsatt mye som skal klaffe for at det skal kunne hjelpe meg, det skjønner jeg, men det er uansett et skritt i riktig retning, sier Camilla Rustan.

Saken hennes gjør inntrykk på Hadia Tajik.

Kamp mot klokka

– Hun og mannen har tydeligvis lenge hatt et barneønske, og tatt nødvendige skritt for å fortsatt ha muligheten til det før en tøff kreftbehandling. Når kreften likevel sprer seg, og mannen må gi tapt, er det ikke vanskelig å forstå Camillas fortvilelse over at mannens testamente ikke blir respektert, sier Tajik til VG.

– Bioteknologiloven er moden for revidering. Arbeiderpartiet mener at avdøde må kunne bestemme om sæden kan brukes til befruktning etter hans død, mener hun.

KREVER STANS: Hadia Tajik (Ap) vil be helseminister Bent Høie (H) om å umiddelbart kontakte Rikshospitalet og be dem om å ikke destruere sædprøver som tilhører avdøde, i påvente av en lovendring. Foto: Frode Hansen

Tajik kommer til å levere et representantforslag før jul, men det må gjennom normale prosedyrer i helsekomitéen og Stortinget. Regjeringen skal legge frem andre endringer i bioteknologiloven i 2020, og Tajik mener de bør se dette i sammenheng.

– Vi kommer til å fremme et forslag i Stortinget som krever at regjeringen gjør to ting: De må endre loven slik at sæden kan brukes til befruktning, så lenge det er i tråd med avdødes uttrykte ønske. I tillegg må de snarest ta kontakt med Rikshospitalet og be dem om å ikke destruere sædprøver som tilhører en avdød, slik at de rekker å endre loven uten at dette blir en kamp mot klokka for Camilla og andre, sier Tajik.

les også

Donorstriden

Kan gjelde flere

Hun mener nøkkelen i hovedsak ligger hos regjeringspartiene.

– Mitt håp er at det skal være mulig, i en sak som dette, å samarbeide på tvers av partier for å gi Camilla og andre i hennes situasjon mulighet til å følge opp ønsket til han de var sammen med, sier Tajik.

Hun syns det er fortvilende at det fremstår som at paret har gjort alt riktig:

– De forsto tidlig at kreftsykdommen hadde betydning for fruktbarheten, fryste ned en sædprøve, mannen skrev i testamentet at det var hans uttrykte ønske at prøven skulle kunne brukes, og likevel viser det seg at fordi paret ikke har fått tilstrekkelig informasjon og at den utdaterte loven står i veien, har de ikke tatt informerte valg. Det virker også som at det kan gjelde andre par, sier Tajik.

SÆDBANK: Hver tank her på Rikshospitalet holder en temperatur på 196 minusgrader og inneholder 4000 sædprøver. Foto: Hanna Hjardar

Utdatert

Ap-nestlederen mener den etiske begrunnelsen som ligger til grunn for at sperm fra avdøde ikke kan utleveres, er utdatert.

– Det er mulig å sikre at dette er i tråd med avdødes ønske, det er mulig å stille opp en hovedregel om at det skal gjelde ektefelle eller samboer gjennom flere år, og at de som ikke ønsker det aktivt reserverer seg mot det. Det er mulig å løse på mange praktiske måter. Er man mot at sædprøver fra avdøde skal kunne brukes av ektefelle eller samboer, da er man i prinsippet mot alenemødre - og det er ikke Arbeiderpartiet.

– Hvorfor har ikke Arbeiderpartiet tatt opp en endring av dette punktet i loven tidligere?

– Vi stemte mot denne paragrafen i 2003, etter det har den ikke vært et stort tema i den politiske debatten, heller ikke da bioteknologimeldingen ble behandlet i fjor. Jeg ser at denne lovregelen er til hinder for Camilla og dem som er i samme situasjon, og jeg håper partier som tidligere har valgt å være skeptiske ser at her er det tross alt en situasjon hvor et par lenge har forsøkt å få barn sammen, og er blitt forhindret til å gjennomføre på grunn av tragiske omstendigheter utenfor deres egen kontroll.

TIDKREVENDE: Carl-Erik Grimstad (V) påpeker at Granavolden-erklæringen er avklart når det gjelder bioteknologiloven, og skal det gjøres endringer må alle fire partiene være enige om det. Foto: Mattis Sandblad

Eiendomsrett

Carl-Erik Grimstad (V) i Stortingets helse- og omsorgskomité stiller seg bak oppfordringen om at helseministeren må be Rikshospitalet stanse destruksjonen av sædprøvene til avdøde inntil videre.

– Det er det første som må skje, for nå er det politisk bevegelse i dette. Vi må huske at loven er 20 år gammel og det har skjedd mye på det bioteknologiske området både innenfor etikk og teknologi. Dagens lovbestemmelse er utdatert, mener Grimstad.

Han syns det kan være interessant å diskutere lovsporet på lengre sikt, men tror det vil bli en altfor lang og tidkrevende prosess for denne konkrete saken. Han påpeker at Granavolden-erklæringen er avklart når det gjelder bioteknologiloven, og skal det gjøres endringer må alle fire partiene være enige om det.

– Den aktuelle saken må løses innenfor en annen ramme. Jeg syns det er aktuelt å diskutere hvem som har eiendomsretten til det biologiske materialet. Jeg tror det er for dårlig utredet og det må være rom for å diskutere mulige løsninger, mener Grimstad.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder