Oppdrag Pustehjelp

Regjeringen har bestilt 1000 nød-respiratorer – for å sikre pasienter pustehjelp under coronautbruddet.
Da statsminister Erna Solberg lanserte nyheten, trakk hun frem én mann: Gründer og ingeniør Eivind Gransæther.
Men hun sa ikke at han allerede var kastet ut av prosessen.
Dette er historien om konflikten bak nød-respiratoren – som trolig aldri vil bli brukt i Norges kamp mot viruset.

Tirsdag 31. mars: Det er ikke tilfeldig at Erna Solberg (H) er til stede på regjeringens daglige pressekonferanse.

  • Runa Victoria Engen
  • Eirik Røsvik
  • Marie Von Krogh (foto)
  • Mattis Sandblad (foto)

– Grunnen til at jeg har bestemt meg for å være med på denne pressekonferansen i dag, er at jeg har en god nyhet, innleder statsministeren.

– En gledelig historie å fortelle, en historie om nasjonal dugnadsånd, om ressurser som fant hverandre, om kreativ bruk av kompetanse, om hva vi kan få til i dette landet når det virkelig gjelder.

Norge har i snart tre uker vært stengt ned for å stoppe coronavirusets spredning.

Det er en sterk uro for om Norge har nok respiratorer til alle pasientene som vil trenge pustehjelp. Denne dagen ligger 117 pasienter med covid-19 på norske intensivavdelinger.

Nå sier Solberg at regjeringen har nettopp bestilt 1000 nød-respiratorer. De skal produseres i Norge, av selskapene Laerdal Medical og Servi Group AS.

– Det betyr at vi snart kan forsterke respiratorkapasiteten på våre sykehus med egne, norskproduserte nød-respiratorer. For den nasjonale helseberedskapen ligger det en stor trygghet i dette.

Budskapet er nøye planlagt, viser dokumenter VG har fått innsyn i:

Dette skal være historien «om dugnad, omstillingsevne, innovasjon, om hvor mye fantastisk kompetanse vi har i Norge og hva vi kan få til sammen når vi tenker nytt og jobber mot samme mål», skriver Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i en e-post kvelden før pressekonferansen.

FFI skal bistå Statsministerens kontor (SMK) med å forberede Solbergs talepunkter.

– Den 12. mars kom det en telefon til Forsvarets forskningsinstitutt. Den var fra Eivind Gransæther, som er ingeniør og gründer i oljebransjen i Stavanger, sier Solberg på pressekonferansen.


Men bak statsministerens fortelling om dugnad og omstillingsevne, skjuler det seg en betent konflikt.

Gransæther ble vraket fra prosessen allerede før pressekonferansen.

Gjennom omfattende innsyn i e-poster, interne dokumenter og intervjuer med partene, kan VG nå avdekke hvordan norske myndigheter i løpet av knappe tre heseblesende uker la flere titalls millioner kroner på bordet for å utvikle og bestille 1000 nød-respiratorer.

Nød-respiratoren vil trolig aldri bli brukt under covid-19-epidemien i Norge, ifølge Forsvarets sanitet.


Torsdag 14. mai, Lagerveien 9, Stavanger:

Eivind Gransæther tar imot VG på Creator Makerspace, et verksted og gründerfellesskap på industriområdet Forus i Stavanger.

I bakgrunnen høres den svake, repetitive lyden av pustemaskiner og 3D-printere.

Samme dag som Norge ble stengt ned tok Gransæther kontakt med sin fetter i FFI for å få råd. Han fortalte at han hadde en idé om hvordan norske pasienter kunne få pustehjelp.

Gransæther fryktet en situasjon som i Italia, der legene måtte ta vanskelige valg om hvilke pasienter som skulle få livreddende behandling.

Ideen ble tatt opp med FFI-ledelsen, som tente på forslaget.

Da VG møter ham, har det gått vel seks uker siden Erna Solberg presenterte ham som opphavsmann til nødrespirator-ideen.

Eivind Gransæther føler seg lurt.

– Er det dekkende å si at ideen ble kuppet?

– Ja, men ikke bare ideen, initiativet også. Ideen er en ting, men det var prosjektet med den timingen vi hadde som ble kuppet, sier han til VG.


Vi skal tilbake til 14. mars, to dager etter at Norge innførte de strengeste restriksjonene i fredstid:

Eivind Gransæther har tatt fri noen uker fra sin vanlige jobb i Mirmorax. Firmaet, som han selv har startet, produserer tekniske løsninger for oljebransjen. Nå har han samlet et teknisk team i Stavanger.

De neste ukene skal de jobbe natt og dag for å ferdigstille en prototype av en nød-ventilator.

Målet er å få den ferdig før situasjonen blir akutt i sykehusene.

I et internt prosjektnotat skriver forskningsdirektør Hanne Bjørk i FFI samme dag:

I kontrakten mellom Gransæther og FFI får prosjektet navnet «Oppdrag Pustehjelp».

– De var entusiastiske. Det var mange samtaler på telefon og e-post, sier Gransæther om kontakten med FFI og Hanne Bjørk.

Forskningsdirektøren leder et team på seks personer hos FFI, som etter hvert jobber 12-timers dager med prosjektet.

FFI stiller to krav til Gransæther og hans firma Edge:

Hele ideen deres er basert på en pusteballong som produseres av milliardselskapet Laerdal Medical i Stavanger.

FFI sier at Laerdal Medical må være med som leverandør.

I tillegg vil FFI finne en produsent i Norge som kan sørge for rask produksjon – i stor skala.

Ettersom Gransæthers selskap Edge ikke selv skal produsere nød-ventilatoren, foreslår FFI å la dem beholde rettigheter og slik sikre dem inntekter ved salg.

«Det vil være naturlig at gründerne beholder rettigheter til IP for idé og konsept», skriver FFI i prosjektnotatet.


Laerdal Medical er først avvisende.

Selskapet med over 400 ansatte sliter på grunn av strenge smitteverntiltak. De har nok med å lande flere store prosjekter.

– Vi hadde ingen ledig kapasitet til å ta på oss dette. FFI ba oss innstendig om å bli med på en nasjonal dugnad, så vi sa oss villig til å rådgi prosjektet, sier Tore Lærdal, daglig leder og styreleder i familieselskapet Laerdal Medical til VG.

Før Laerdal Medical går inn i prosjektet, rådfører Tore Lærdal seg med flere sentrale personer ved Stavanger universitetssykehus (SUS), viser e-poster VG har fått innsyn i.

Samme helg ber han om en prat med en av fagdirektørene ved sykehuset:

«Gjelder om vi ev. kan bidra med en nødløsning til en respirator på kort sikt», skriver han.

Tore Lærdal vil høre med fagpersoner om prosjektet er realistisk – og om det finnes et reelt behov for en slik pustemaskin. I løpet av helgen tar sykehuset på seg å bistå prosjektet med medisinske råd.

Fra nå går alt fryktelig fort.

E-poster og tekstmeldinger sendes frem og tilbake mellom partene, hele døgnet.

Det har bare gått fire dager siden Gransæther tok den første formelle kontakten med FFI.

Mandag 16. mars får selskapet hans, Edge Health Technologies, én million kroner av FFI for å utvikle en prototype av nød-ventilatoren.
– Det gikk bare 24 timer fra de sa at de ville se på hvordan dette gjøres, til jeg fikk en bekreftelse på at FFI dekket utviklingen av prototypen, sier Gransæther.

Millionen fra FFI gjør at Gransæther kan hente inn spisskompetanse. Nå jobber de døgnet rundt.

Dette er på ingen måte en vanlig prosess.

I løpet av to uker skal de lage og vise fram en troverdig maskin. I midten av mai skal det settes igang masseproduksjon.

– Det er et løp som normalt tar 12-18 måneder, sier Gransæther.

Mens teamet i Stavanger skrur og programmerer, styrer FFI prosessen. De holder helsemyndighetene oppdatert.

– Hva var FFIs rolle?

– Akselererende og finansierende. Vi skulle jobbe med akkurat det vi holdt på med, bare fortere, sier Gransæther.

Vanligvis når staten gjør store innkjøp, skjer det gjennom en offentlig anbudsrunde. Det betyr at flere konkurrerer om å levere det beste tilbudet.

I et dokument VG har fått innsyn i, opplyser Forsvarsdepartementet til FFI at i krisetider med fare for liv og helse kan staten gå bort fra dette og forhandle med bare en bedrift.

En annen løsning er å invitere noen få aktører til en konkurranse.

Forsvarsdepartementet råder FFI til å være varsomme.


Samme dag, 19. mars, blir et annet selskap oppfordret av FFI til å lage sin egen prototype.

Servi AS er en av Norges største leverandører av hydraulikk. Firmaet har på eget initiativ tatt kontakt med Laerdal Medical, fordi de ønsker å lage en nød-ventilator basert på deres pusteballong. 

Tore Lærdal spiller inn Servi som en produsent overfor FFI.

Gransæther vet at FFI har lett etter en produsent, men sier i dag at dette var første gang han hørte om at det skulle være en konkurranse. 

– Det var aldri snakk om at de skulle hente inn noen andre til å konkurrere. Det var ikke forutsetningen, da all informasjon skulle være åpen og deles på kryss og tvers, sier Gransæther.

Han blir urolig.

– Hadde forutsetningene fra start vært at «the winner takes it all», hadde vi ikke gått med på betingelsene i avtalen. Vi hadde heller ikke delt resultatene så åpent underveis.

At Servi både skal produsere nød-ventilatoren, men også konkurrere om prototypen, gjør situasjonen uoversiktlig, mener han:

– Jeg ble oppfordret til å vise tillit, men dette ville forkludre dialogen og det kunne bli problematisk. Samtidig måtte jeg være entusiastisk. Jeg hadde en hel gjeng som jobbet her.

Servi ønsker ikke å la seg intervjue av VG.

Foto: Marie von Krogh


Frem til nå har prosessen gått fort. For å sikre sitt eget selskap Edge, ber Gransæther om en bekreftelse på at Edge fremdeles vil få være med videre, selv om Servis prototype skulle bli valgt som vinner.

Han ber FFI om en redegjørelse for hvordan de vil løse dette.

Først dagen før den endelige prototypen skal velges, får han svar. I dokumentet, som VG har fått innsyn i, skisseres løsningen fra FFI:

Nød-ventilatoren skal være en kombinasjon av alle prototypene som presenteres.

– Dette er ikke en konkurranse. Det er en presentasjon av prototypene hvor man skal finne fram til felles beste løsning, sier Gransæther.

Slik han forstår det, betyr dette at både Servi og Edge skal være med videre i prosjektet – uansett:

Dersom de ikke blir enige, skal FFI megle, ifølge dokumentet.

Gransæther er beroliget. Uansett hva som skjer, kan de ikke tape.

I dag bekrefter forskningsdirektør Hanne Bjørk overfor VG at intensjonen var å hente deler fra både Servi og Edge. I tillegg jobbet FFI med en egen prototype som deres bidrag.

– Vi trodde at alle de tre løsningene ville ha noe unikt ved seg, sier hun til VG.

– Da vi fikk presentasjonen, og så hvor moden Servis løsning var, og hvor overlegen den var på funksjonalitet og designvalg, var det ikke grunnlag for å hente noe fra løsningene til FFI og Edge.

– Derfor gikk dere bort fra utgangspunktet?

– Ja.

På spørsmål om hvordan partene skulle forstå dokumentet der det ble skissert en samarbeidsløsning, svarer Bjørk:

– Det skulle bidra til forventningsavklaring, åpenhet og tillit inn i møtet den 27. mars.

Bjørk bekrefter at Gransæther var bekymret for å bli utelatt fra den videre prosessen og at det var flere samtaler mellom ham og FFI i forkant av konkurransen.

Hun mener at det ikke ble gitt noen slike løfter til Gransæther.

– Vi sa at vi ikke kunne garantere noen videre rolle.

– Premisset var at han måtte lykkes med sin prototype?

– Ja, at han hadde noe unikt å tilføre.

Foto: Mattis Sandblad

Mandag 27. mars, SAFER, Stavanger:

I det store lokalet Lærdal Medical bruker for å trene opp helseansatte, ligger en dukke i en seng.

Rundt sengen står tomme bord, klargjort for å teste ut de tre nød-ventilatorene fra Edge, Servi og FFI.

Eivind Gransæther og kollega Asbjørn Stokka har døgnet den siste natten før presentasjonen.

Endelig kan de bære inn prototypen de har jobbet hardt med å ferdigstille.

Laerdal Medical og Hanne Bjørks team er til stede sammen med en anestesilege fra Stavanger Universitetssykehus. Hans legekollega i Forsvarets sanitet følger med på videolink.

De er alle med på å velge en vinner – ingeniørene og gründeren i Edge Health eller den veletablerte produsenten Servi Group.

Edge-teamet viser frem sin maskin.

Den er basert på enkle og lett tilgjengelige deler, som en vindusviskermotor.

Det er et viktig poeng for firmaet at andre land skal ha mulighet til å finne de samme delene i store mengder.

Edges nød-ventilator har flere funksjoner som ikke er et krav i konkurransen, men som firmaet mener kan gjøre maskinene nyttigere og enklere i bruk for sykehusene når arbeidspresset er stort.

Servi Groups versjon er basert på dyrere deler, ment for bruk i oljebransjen.

Den ser mindre ut og er nettere, synes de to fra Edge. Den har også touchscreen.

Servis nødventilator er basert på en motor som produseres i utlandet, som det kan bli dyrt og vanskelig å sikre mange nok av, viser dokumenter VG har fått innsyn i.


Edge-teamet blir overrasket når både de og Servi-teamet blir bedt om å gå ut av rommet etter at begge prototypene er presentert.

Ingen av teamene får være til stede da avgjørelsen skal tas.

– Det fremsto helt åpenbart for oss at den ene nød-respiratoren hadde en for brå bevegelse med veldig høyt trykk på pusteballongen. Det er potensielt svært skadelig for lungene. Man var blant annet avhengig av å kunne endre innstillingene på dette, og det kunne man ikke, sier anestesilege Håkon Asak i Forsvarets sanitet, om Edges prototype.

Dette bestrider Edge Health, som mener disse løsningene finnes i prototypen. Siden de ikke var i rommet, fikk de ikke diskutert det med legene.

Konklusjonen ble at legene bare ville stille seg bak én av prototypene: Servis.

Både Håkon Asak og Tore Lærdal sier til VG i dag at forslaget FFI skisserte på forhånd – som var en kombinasjon av både Edge og Servis løsninger – ikke var kjent for dem.

Bjørk mener på sin side at alle partene var informert om dette, både på forhånd og på presentasjonen.

Å gå videre med begge versjonene var ikke et tema under evalueringen:

– Det var to ulike prosjekter, der det ene var langt mer realistisk enn det andre.
– Sånn sett var det et åpenbart valg, sier Tore Lærdal.

Det er Hanne Bjørk og Nils Størkersen fra FFI som gir Edge-teamet den nedslående beskjeden:

Edge har tapt konkurransen. Servis prototype skal bli Norges nye nød-ventilator.

– Det var da Hanne Bjørk sa at de hadde mistet kontroll på denne prosessen. Hun sa at det ikke ble det utfallet de hadde trodd, sier Eivind Gransæther.

«SECOND OPINION»: Eivind Gransæther og Asbjørn Stokka pakker ned prototyper for å sende til et medisinsk team i USA, som skal gi dem en ny faglig vurdering. Foto: Marie von Krogh

Edge forstår likevel ikke dette som at alt er over.

Gransæther forventer at partene nå skal bli enige om hvilke rettigheter Edge har i den videre prosessen. Han har det skriftlig fra FFI, i dokumentet fra dagen før. Det er satt av tid i dagens program for denne diskusjonen.

Men et slikt møte finner aldri sted.

– Vi hadde en kort oppsummering av dagen, før det var ut døren, sier Gransæther.

Selv om det var et mål at produktet skulle produseres i Norge, er Servis løsning avhengig av en motor fra Danmark.

Allerede samme kveld begynner arbeidet med å sikre tilgang til disse delene.

Klokken 18:32 fredag 27. mars skriver Bjørk i FFI at det haster å bestille motorene.

Da har det kun gått noen timer siden møtet i Stavanger.

Motoren produseres av et dansk selskap med 40 ansatte. For at danskene skal ha tid til å produsere 1000 motorer til Servi og Laerdal innen tidsfristen, må de få bestillingen allerede mandag etter presentasjonen, ifølge dokumenter VG har fått innsyn i.

Et pristilbud blir sendt til Helse Sør-Øst, som skal ta regningen.

Helse Sør-Øst vil ikke oppgi til VG hva den endelige prisen for nød-ventilatoren er.

– Lærdal Medical har vurdert prisen til å være en forretningshemmelighet, og Helse Sør-Øst kan derfor ikke oppgi prisen, sier kommunikasjonsdirektør Gunn Kristin Sande.

Men i en PowerPoint-presentasjon som var vedlagt i en e-post mellom FFI og Forsvarsdepartementet 28. mars, skisseres prislappen:

Utviklingen av prototypen før masseproduksjon har en øvre ramme på 15 millioner kroner.

Det står i presentasjonen at beløpet ikke er kommunisert til industriaktørene.

Videre står det om prisen på 1000 nød-ventilatorer:

Antatt totalkostnad er 50 millioner kroner.

PowerPoint-presentasjon ble fjernet like etter at VG åpnet den, og kan ikke åpnes i dag.

Bjørk i FFI bekrefter overfor VG at dette var det opprinnelige prisoverslaget.

Men Laerdal Medical varsler allerede to dager senere at prisen som er anslått, er for lav. Blant annet fordi en av hovedkomponentene, pusteballongen som Laerdal selv produserer, ikke var regnet med i prisen.

Laerdal vil legge opp til omfattende testing og utprøving, noe som også vil koste penger. I tillegg er motoren som må bestilles fra Danmark kostbar, skriver Tore Lærdal i en e-post til Helse Sør-Øst.

Det er ikke tid til å finne en billigere løsning. Og andre land har allerede banket på dørene til det danske firmaet.

Helse Sør-Øst bestiller 1000 nød-ventilatorer dagen etter.

I dokumentene VG har fått se, krangler ikke Helse Sør-Øst på prisen.

Bjørk kjenner ikke sluttprisen på nød-respiratoren, sier hun.

Men også hun tror at prisoverslaget var for lavt:

– Vi trodde ikke at man ville trenge en full CE-godkjenning. Dette har Helse Sør-Øst kommet med et krav om i etterkant. Og det er i seg selv en veldig kostbar prosess.


Gjennom helgen legges en nøye planlagt kommunikasjonsstrategi for statsminister Erna Solberg.

Norge har lagt bak seg en uke der antallet pasienter som trenger intensivbehandling har økt kraftig.

Kvelden før pressekonferansen skriver FFI i en e-post:

Kun timer før pressekonferansen blir det bestemt at apparatet skal kalles en nød-respirator, viser e-poster VG har fått innsyn i.

Frem til nå har Eivind Gransæthers fetter i FFI vært koblet av prosjektet.

Nå kobler han seg på. Eskil Grendahl Sivertsen er direktør for samfunnskontakt. Han hjelper statsministeren med talepunktene.

Ved lunsjtider advarer administrerende direktør Cathrine Lofthus i Helse Sør-Øst mot et av forslagene som er blitt luftet av FFI i løpet av formiddagen:

«Respirator fraråder jeg. Det går med nød-respirator eller kanskje beredskaps-respirator. Ev. enkel ventilator, nød-ventilator eller beredskaps-ventilator. Alt er ok unntatt respirator. Det blir feil og vil møte mye motstand», skriver Lofthus.

Fem minutter senere, klokken 11.57, skriver Sivertsen at det nå haster å avklare navnet: «Fra et kommunikasjonsståsted mener jeg da «nød-respirator» er det best egnede».

Han får raskt støtte av Håkon Asak i Forsvarets sanitet.

Klokken 12.13 svarer departementsråd Bjørn-Inge Larsen i Helse- og Omsorgsdepartementet (HOD):

«HOD bruker begrepet nød-respirator om dette».

Med navnet nylig avklart møter Erna Solberg pressen på Statsministerens kontor. Klokken er 16.00 tirsdag 31. mars.

Foto: Lise Åserud

Solberg snakker om den sterke, norske gründerånden.

Hun trekker frem én person: Stavanger-mannen Eivind Gransæther, som tok en telefon til FFI 12. mars.

Det var han som kom til FFI med ideen om å utvikle en nød-respirator som kunne redde norske liv.

– Vi ønsket å få frem hva vi kan få til i dette landet når det virkelig gjelder, og hvordan denne nød-respiratoren kunne bidra til å håndtere en situasjon hvor helsevesenet var under stort press, skriver kommunikasjonssjef Anne Kristin Hjukse i SMK til VG.

Hun avviser at SMK påvirket navnevalget. SMK var heller ikke klar over at det var en konflikt mellom Gransæther og de andre partene.


Foto: Marie von Krogh

Gransæther følger pressekonferansen fra kontoret i Stavanger.

– Jeg var jo skuffet over hele situasjonen, men det var en anerkjennelse av at vi hadde jobbet livet av oss. Det ble i alle fall anerkjent i ord, selv om vi ikke fikk være med videre, sier Gransæther.

– Visste dere på dette tidspunktet at dere ikke var med videre, eller var situasjonen fortsatt uavklart?

– Situasjonen var absolutt uavklart. Vi trodde fortsatt at vi kunne få drahjelp fra FFI til å ta dette produktet internasjonalt. Vi hadde håp i hengende snøre om det, sier han.

Gransæther håper fremdeles at nød-ventilatoren hans kan bli tatt i bruk.

Edge sender nå prototypen til et medisinsk team i USA, som skal gjøre en gjennomgang og gi en ny faglig vurdering.

Bjørk i FFI sier til VG at hun har forståelse for at Gransæther er skuffet.

– Men at han er blitt dårlig behandlet her, det er vi ikke enige i, sier hun.

Forskningsdirektøren understreker at Edge var den eneste aktøren som fikk dekket utviklingen av prototyp.

– Vi har strukket oss veldig langt for å prøve å gi ham en mulighet. Da han ikke leverte en løsning som var unik i forhold til det Servi kunne levere, hadde vi ikke mer spillerom.

Bjørk ser ikke at FFI kunne eller burde gjort noe annerledes, sier hun.

– Han har vært veldig redelig og rimelig behandlet hele veien.

Har du sagt til Gransæther at dere mistet kontrollen underveis i prosessen?

– Nei, det er helt tatt ut av lufta. Jeg tror aldri jeg har hatt så god kontroll over et utviklingsløp med så mange aktører noensinne, som i denne prosessen. Vi visste at det kom til å bli krevende, sier hun.

Derfor har hun også dokumentert hele forløpet underveis, sier Bjørk.

– Det handler om omdømme, tillit og alt vi er veldig avhengig av. Jeg synes i det hele tatt at det er ganske trist at det har endt som det har gjort.


Reaksjonene lot ikke vente på seg etter pressekonferansen der nød-respiratoren ble presentert.

Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund spør om dette er en tidlig aprilsnarr.

Apparatet er en avsporing, mener overlege Jon Henrik Laake ved Rikshospitalets intensivavdeling. Han er nestleder i anestesiologisk forening, en fagmedisinsk forening under Den norske legeforening.

I dag sier Statsministerens kontor til VG at vi er i en helt annen situasjon nå, enn da Solberg presenterte nød-respiratoren. I slutten av mars var det stor oppmerksomhet om intensivkapasiteten på norske sykehus.

– Basert på den informasjonen vi hadde da, var det også nødvendig å planlegge ut fra worst-case-scenarioer, skriver kommunikasjonssjef Hjukse.

Assisterende helsedirektør Espen Nakstad sier til VG at samfunnet fremdeles er svært sårbart hvis det skulle komme nye, større utbrudd av sykdom. Han påpeker at de fleste innbyggere i Norge ikke har immunitet mot covid-19.

– Selv om en ny smittebølge ikke er sannsynlig de nærmeste ukene, er det fortsatt usikkert hvordan pandemien vil utvikle seg globalt det neste året. Og om virusets sykdomsfremkallende egenskaper vil kunne endre seg, sier Nakstad.

Hanne Bjørk i FFI understreker at behovet har endret seg siden anskaffelsen ble gjort. Hun mener at slike løsninger er en viktig del av beredskapen mot pandemier, og at de er trygge på at nød-respiratorene vil bli brukt en gang i fremtiden.

Hun understreker at det er opp til norske helsemyndigheter å planlegge for fremtidig bruk.

Anestesilege Håkon Asak i Forsvarets sanitet tviler på om det blir behov for nød-respiratoren nå ved norske sykehus, fordi myndighetene har bedre kontroll:

– Jeg tror ikke at en ny bølge av covid-19 vil være like brå og brutal, fordi vi er bedre rustet nå enn vi var. Vi har også bedre kontroll på smitten i landet enn i tidlig fase. Derfor tror jeg ikke at det vil være nødvendig å sette disse inn i Norge nå, sier Asak.

– Vi burde ha noen på beredskapslager, og ellers kunne tilby dem til andre land.

Arkivfoto: NTB scanpix, VG og FFI.

Mer om

  1. Visuell fortelling
  2. Koronaviruset
  3. Erna Solberg
  4. Respirator
  5. Edge
  6. Tore Lærdal
  7. Forsvarsdepartementet

Flere artikler

  1. Norge bestiller 1000 nød-respiratorer

  2. Nødrespirator-gründer: - Jeg fikk munnkurv

  3. Helsepersonell ut mot ny respirator – «misoppfatning», svarer selskapet bak

  4. Regjeringen ville vise frem nødrespirator – FFI ville vente

  5. Kritiserer nød-respiratorene: – Penger rett ut av vinduet

  6. Sykepleierforbundet ut mot regjeringens nød-respirator

Fra andre aviser

  1. Her er nødrespiratorene regjeringen har bestilt: Dobler kapasiteten

    Aftenposten
  2. Norge bestiller 1000 nød-respiratorer

    Aftenposten
  3. Skal produsere 1000 nødrespiratorer i Kristiansand

    Fædrelandsvennen
  4. Bred kritikk av regjeringens nødrespiratorbestilling

    Fædrelandsvennen
  5. Latterliggjør Solbergs «gladnyhet». Sykepleierforbundet går ut mot regjeringens nødrespirator.

    Aftenposten
  6. Laerdal Medical må permittere

    Bergens Tidende

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder