LANDSMØTEHELG: Miljøpartiet De Grønnes to talspersoner, Arild Hermstad og Une Bastholm, sier Norge skal få oppleve et offensivt parti i valgkampen, hvor klimahensyn – og ikke bommer – vil stå sentralt.

LANDSMØTEHELG: Miljøpartiet De Grønnes to talspersoner, Arild Hermstad og Une Bastholm, sier Norge skal få oppleve et offensivt parti i valgkampen, hvor klimahensyn – og ikke bommer – vil stå sentralt. Foto: Odin Jæger, VG

Miljøpartiet De Grønne: Bompenge-grensen er nådd i Oslo

Selv MDG sier det går en grense for hvor mye man skal bomme fra bilistene for at de skal bidra til bedre klima. Men at bilistene skal betale, viker de ikke fra.

– Grensen er nådd i Oslo, sier samferdsels- og miljøbyråd i Oslo, Arild Hermstad (52).

Midt i bompengestriden vil han og Une Aina Bastholm (33) vise frem suksessen i Oslo, hvor de i byråd med Ap og SV har fått mye av æren for den omstridte satsingen på færre biler i sentrum, bedre kollektivtrafikk og flere syklister – og flere bommer.

– Vi skal overføre Oslo-modellen til de andre kommunene. I Oslo kan vi vise til konkrete resultater og gode erfaringer med hvordan kommunene kan kutte i utslippene, sier Hermstad.

De legger frem en lang skryteliste (se faktaboks):

Fersk Venstre-kronikk: Vi kan ikke fjerne bompengene

– I fjor var 6 av 10 av nybiler i Oslo el eller hybrid. Vi har tredoblet utbyggingen av antallet ladeplasser. Vi har gitt gatene tilbake til folket. For første gang på mange år går biltrafikken i Oslo ned. Nå er det 14 000 færre passeringer i bomringen hver dag, sammenlignet med 2015. Det betyr fem millioner færre passeringer i året.

– Det er bompengeopprør. Går det en grense også for dere for hvor mye bilistene må betale for å bedre klimaet?

– Ja, det går en grense og vi nærmer oss den.

– Du skal ha gitt uttrykk for at bomsatsene i Oslo kan komme til å stige?

– Nei, det har vi ingen planer om.

– Er grensen nådd i Oslo?

– Ja, grensen er nådd, sier Oslos grønne samferdselsbyråd.

– Livsviktig med bypakker

– Bomopprøret sprer seg fra by til by. Har du noen forståelse for det?

– Ja, det har jeg, men også bilistene må bidra til at Norge og verden skal nå klimamålene fra Paris.

– Tror du det vil spre seg til Oslo når dere innfører mange nye bommer 1. juni?

– Det er en stor forskjell mellom Oslo og resten av landet. Folk her i byen kan se resultatene av bommene. Bor du i distriktene utenfor Bergen, Stavanger eller andre steder og ser at bussen kommer like sjeldent som før, går det an å skjønne at folk reagerer fordi de ikke tilbys klimavennlig alternativ for pengene de betaler i bommene, sier han.

Les også: Flere bør la seg inspirere av Lan

Men bomstopp er de kraftig imot:

– Det skal ifølge nasjonal transportplan bygges veier for 130 milliarder kroner de neste 12 årene. Det er i stor grad bypakker som skal finansiere utbygging av bedre kollektivløsninger – for å bedre klimaet. Derfor er de livsviktige. Det arbeidet må av klimahensyn ikke stoppe opp.

– Du sier både at grensen er nådd og at vi ikke må stoppe: Hvem skal finansiere denne utbyggingen?

– Bilistene som bruker veiene og staten. I vårt alternative statsbudsjett opererer vi med å øke den statlige andelen fra 50 til 80 prosent.

– Regjeringen slipper for billig unna

Une Aina Bastholm har stor forståelse for at en andel av dem som er opprørt nå, har reelle utfordringer og trang økonomi.

– Men jeg mener regjeringen slipper for billig unna når det er de som har ansvar for at sosiale forskjeller øker, sier hun.

Les også: Frp vil bøtelegge uvettig bruk av el-sparkesykler

Hun understreker at det ikke må være klimapolitikken som skal være sosialt utjevnende i seg selv, men sosialpolitikken og skattepolitikken.

– Mange famler

– Kommunene kan kutte utslipp som tilsvarer hele bilparken. Jeg opplever at mange kommuner ikke ser mulighetene de har. Eller at utfordringene og kostnadene oppleves som så store, at de ikke orker: De må komme i gang.

– Hvordan?

– Mange famler og har ikke kunnskap om alle utslippene de kan gjøre noe med. Vårt første råd er at de lager et klimaregnskap hvor de får oversikt over de ulike klimautslippene i kommunen.

Her er De Grønnes kuttråd til kommunene:

– De må sette opp klimabudsjett som styrer dem mot kutt over hele fjøla: fra veitrafikk, til avfall, oppvarming til jordbruk. I dag er det mange kommuner som ønsker å kutte utslipp som ikke får det til på grunn av dumme og gammeldagse reguleringer rundt boligbygging, mulighet til å opprette nullutslippsbydeler og lavutslippssoner og regulering av cruisetrafikk. Her må staten rydde opp, sier Bastholm.

les også

Lan Marie Nguyen Berg og Eivind Trædal har blitt foreldre

– De må gjøre bevisste valg og kjøpe elbusser i stedet for dieselbusser, de må kreve kutt i utslippene på byggeplassene. Å gjøre miljøkrav obligatorisk i kommunale anskaffelser, kan kutte utslippene tilsvarende 4,1 millioner tonn CO₂. Å gjøre det samme med fylkeskommunale anskaffelser, kan kutte ytterligere 2,1 millioner tonn.

– Å foreta disse kuttene vil koste kommunene dyrt: Hvem skal ta regningen?

– Kommunene må ta sitt ansvar for at vi skal nå klimamålene. Men for å hjelpe dem har vi i vårt alternative statsbudsjett foreslått å øke rammene til kommunene med 13 milliarder kroner.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder