• Unge mot strømmen

    Unge flykter fra bygd til by. En politisk hodepine og en viktig sak for alle som snart skal stemme. Men i en kommune går de unge mot strømmen.

    Publisert 12. september, kl. 14:52

  • I Lærdal arrangerer de Jordeplerock og egne festivaler for utflyttede lærdøler med hjemlengsel, og gir 50.000 kroner i støtte til unge som flytter hjem og overtar småbrukene som ligger side om side oppover i dalen.

  • Er du ung i Lærdal, er sjansen stor for at du må flytte ut for å studere. Arnhild Marie Kvamme (28) reiste til Sandefjord og utdannet seg til pilot. Så dro hun til Gjøvik og ble byggingeniør.

    – Jeg har alltid visst at jeg ville hjem.

  • Det første Arnhild Marie sa til Kristoffer Iversen da de ble kjærester, var at hun skulle hjem og overta gården.

    – Ville han ikke være med på det, trengte han ikke bruke tid på meg.

– Det var kjempelett avgjørelse, jeg var aldri i tvil, ler Kristoffer, som er fra Sandefjord og jobber som mekaniker i Nordsjøen.

Bygda de unge elsker

Publisert:
Artikkelen er over ett år gammel

De står på tunet på småbruket hun nylig har tatt over etter foreldrene. Bak dem er reisverket til huset de bygger. Når ny driftsbygning også er på plass, er det de som skal drive gården.

Synnøve Askeland Kvamme (26) har overtatt gården ved siden av Arnhild Marie sin. Da hun fikk jobb som ergoterapeut i nabokommunen Aurland for to år siden, flyttet hun endelig hjem.

– Å være fra Lærdal er mer som en identitet, alle jeg kjenner herfra føler en sterk tilhørighet til bygda. Det er meningsfullt å være her, og det er en flott plass å vokse opp.

Arnhild Marie og Synnøve mener en vesentlig forskjell på å vokse opp i by og på en liten plass som Lærdal, er at du tidlig lærer å se muligheter istedenfor begrensninger.

– Man må gjøre noe selv for å skape noe. Du kan ikke sette deg ned og vente på hva som blir tilbudt deg. Det er lett å engasjere seg, og det gir eierskap til plassen du bor og til livet du har her. Alle hjelper alle, og stiller på dugnader.

Les også

Flest fra byene vil gå på folkehøgskole

Til nå har 7100 ungdommer takket ja til plass på folkehøgskole til høsten, viser ferske tall fra Folkehøgskolene. I år er det langt flere fra byene enn ellers i landet som har søkt.

Den lokale Nærbutikken og puben er et viktig samlingspunkt for øvre delen av bygda der de to venninne bor. Arnhild Marie har eierskap i begge bedriftene, og overtar driften av Borgund Nærbutikk fra nyttår når moren hennes går av med pensjon.

Puben ble startet av fem andelseiere for over 20 år siden, blant annet Arnhilds far, og drives i dag på dugnad av flere andelseiere.

– Uten dugnadsånd og et ønske om fellesskap hadde dette aldri vært mulig, sier Synnøve.

Nærbutikken som har «alt», inkludert kaffekrok til ikke-digital oppdatering, ville hatt en usikker fremtid i møte om Arnhild Marie ikke overtar. Så da gjør hun det. Ved siden av jobbene som byggingeniør i Valdres og småbruker i Lærdal, og hobbyen som sprangrytter med hesten Polly.

Politikken som føres er viktig for om bygdene overlever og folk kan bo der. Å leve av en liten gård er ikke mulig hvis du ikke har en annen jobb ved siden av.

– Flere politikere nasjonalt sier de ikke driver med sentralisering og urbanisering, men samtidig foretar de politiske valg som gjør det umulig eller uforsvarlig å bo i distriktene, påpeker Arnhild og Synnøve, og viser blant annet til mindre penger til å drive lokale brann – og politistasjoner og lokale sykehus.

Den politisk betente kampen for sykehustilbudene i Distrikts-Norge har vært beinhard.

Sandra Nedberge (23) er glad sykehuset i Lærdal fortsatt finnes. Det betyr at hun som nyutdannet sykepleier hadde jobb da hun flyttet hjem i sommer.

– Mulighet for jobb er jo selve grunnlaget for om folk kan bo et sted eller ikke.

Vilde Mo Kirkeluten (23) fikk også jobb med en gang hun var ferdig utdannet elektriker. Riktignok er hovedkontoret en 15 minutters fergetur til nabokommunen, men det gjør det mulig å bo i Lærdal.

– Det var deilig å komme heimatt, sier Vilde, som avtjente verneplikten i Oslo.

– Det var gøy det altså, men jeg kunne aldri bodd i en stor by. Oslo føltes innestengt og ufritt, og det er bygninger og folk og trafikk overalt.

Sandra ble værsyk av å bo i Førde der hun gikk på sykepleierskole.

– Det regnet hele tiden. Her i Lærdal er det mye finere vær.

– Lærdal er faktisk akkurat som Syden om sommeren, mener Vilde.

– Strender, sol, varme.

Og naturen er like vakker hele året, mener de to barndomsvennene. Høye fjell, grønne daler og et ekstremt bra klima gir gode dyrkingsforhold og mange turister og instavennlige motiver.

Om vinteren når ikke solen ned til sentrum på grunn av de høye fjellene rundt. Da blir det mørkt i Lærdal.

– Det jeg liker her er at man merker alle årstidene så godt. Ja, det er mørkt om vinteren. Men vi får kjenne på forventninger og glede over solen som kommer tilbake, sier Sandra.

Og når våren kommer, feirer Sanda og Vilde med en av sine mange turer opp på fjellet for å møte solen.

– Så ser vi på bilder av folk som sitter tett som hagl og drikker utepils, mens vi popper en champagne på fjellet.

– Er det ingenting dere savner?

De tenker lenge før de svarer

– Kanskje litt flere steder å gå ut, og litt flere butikker å handle i. Men det med butikker er jo egentlig ikke noe problem nå som vi kan få alt på nett.

Bare fem prosent av unge mellom 15 og 24 år flyttet fra Lærdal i 2020, ifølge tall fra SSB. I den helt andre enden av fraflyttingsskalaen ligger Salangen, som har over 29 prosent fraflytting i aldersgruppen 15–24. Oslo ligger ca. midt på, med drøyt ni prosent.

– Vi har klart å snu flyttestrømmen her, og jeg tror vi går ganske i null med tanke på inn- og utflytting. Også har vi fått et lite hopp i antall fødte siste år, sier stolt ordfører Audun Mo (Ap).

Han får stadig telefoner fra folk i hele landet som vil vite om ledige småbruk til salgs i Lærdal

– Men det har vi ikke. Her er så godt som alle gårdene i drift, de er velholdte og de blir i familien. Det er viktig for et sted at det bor folk i husene.

 Akkurat nå er det et generasjonsskifte på gang, der mange unge overtar foreldrenes gårder.

Men det er viktig med andre arbeidsplasser også, og unge som reiser ut, har ofte med seg en partner når de kommer hjem. Det må være jobb og muligheter for alle.

– Vi jobber veldig bevisst for å tilrettelegge for dette på best mulig måte, sier Mo. Mye får de gratis ved å ligge midt mellom Bergen og Oslo, med relativt kort pendlevei til langt flere arbeidsplasser enn det Lærdal med sine drøyt 2000 fastboende kan tilby.

Stian Offerdal Vatlestad (26) var knapt 20 år da han dro fra Lærdal. Han ville ut å se seg om i verden.

– Når man kommer fra små plasser som Lærdal, er det viktig å komme seg ut og oppleve noe annet.

Men han har alltid visst at han ville hjem igjen.

– Når jeg får barn, vil jeg jo at de skal få den samme gode oppveksten som jeg hadde, og få de samme unike mulighetene og tryggheten som Lærdal gir. Alle kan ikke bo i by. Noen må produsere strømmen vi bruker og maten vi spiser. Det må politikerne også tenke på.

Stian Vatlestad

Stian fikk jobb i et stort energiselskap i Lærdal, mens han fortsatt går siste året på maskiningeniørlinjen ved NTNU på Gjøvik.

Fra neste år er han vedlikeholdsansvarlig ved de store anleggene Østfold energi eier i Lærdal.

Samboeren som er lektor sa ja med en gang.

– Hun har vært med på festivalene Jordeplerock og Kom Heimatt, og sett hvor trivelig det er og hvor flotte folk som bor her. 

– Det er ingen finere plass, sier Stian.

Utflyttede lærdøler spør ikke hverandre om de skal flytte hjem, men når.

Publisert: