Statsråd og justisminister Monica Mæland (H) mener dagens voldtektslovgivning er upresis, og ønsker en gjennomgang av loven.

Regjeringen vil endre dagens lov om voldtekt

Samtykkeloven har vært en het debatt det siste året. Bakgrunnen for debatten er at det ikke er nok med manglende samtykke for å bli dømt for voldtekt i Norge i dag.

Forslaget til samtykkeloven, som nå skal vurderes, innebærer at man må være sikker på at den man har sex med, også har lyst på sex. Samtykke må være frivillig, og bestemmelsen vil også gjelde i parforhold.

I Sverige og Danmark er denne loven allerede vedtatt. Flere mener det er for dårlig at den ikke er innført i Norge, og at det kan bidra til at voldtekter og seksuelle overgrep ikke blir anmeldt fordi det ikke beviselig var vold involvert.

Én av fem jenter og én av 14 gutter oppgir at de har opplevd seksuelle overgrep i barne- og ungdomsårene, ifølge Folkehelseinstituttet.

Ni prosent av alle kvinner har vært utsatt for voldtekt minst én gang i livet.

Det er 20 år siden voldtektsparagrafene ble endret sist. Monica Mæland (H) ønsker nå at loven skal gjennomgås.

LES OGSÅ: Katinka (20) ble utsatt for et seksuelt overgrep - kjemper for samtykkelov

Mener dagens lov er for upresis

Justisministeren er advokat i bunn, og mener at loven må tydeliggjøres for å unngå gråsoner.

– Vi tror vi har et regelverk som dekker de fleste situasjoner, men vi må likevel se om det er tilstrekkelig eller om det har mangler, og se om det er slik at to veldig like hendelser straffes ulikt, sier Mæland til VG.

Hun mener at punktet i straffeloven om voldtekt som omhandler at offeret må være «ute av stand til å motsette seg handlingen» (punkt § 291c) er det som er mest upresist nå.

– Hva betyr det egentlig?, spør justisministeren.

– Om et er hull i regelverket bør vi tette det.

Ekspertpanel skal vurdere samtykkelov

Vurderingene vil bli gjort av straffelovrådet, som blant annet skal se på om Norge bør innføre samtykkeloven.

De består av en professor, en lagdommer, en riksadvokat og en advokat. Målet er at de skal hjelpe justisdepartementet med forslag til justeringer og endringer av straffeloven.

– Straffelovrådet er politisk uavhengig, og vi gir en faglig vurdering før eventuelle politiske beslutninger, sier Linda Gröning, som er rådets leder.

Rådet har altså ikke myndighet til å endre loven, men de gir politikerne på Stortinget fagkyndige forslag slik at de lettere skal kunne ta beslutninger.

Straffelovrådet skal levere utredningen sin innen 15.12.2022.

– Hvor lang tid det tar avhenger av oppdragskompleksiteten, sier Gröning.

Høyre har vært imot å innføre samtykkelov

Mælands partikollegaer i Høyre har tidligere sagt til VG at forslaget til samtykkeloven er «elendig jus».

– Alle ønsker å bekjempe voldtekt, men en samtykkelov er en veldig dårlig løsning. Det kan skape store juridiske og bevistekniske problemer, sa Peter Frølich i Høyre til VG i november.

Frølich mener at loven kan gjøre kampen mot voldtekt vanskeligere. Han stiller spørsmål til hva et samtykke er, og hvor grensen går.

– I Danmark hersker det nå full forvirring. Politikerne der kom med alle mulige sprikende forklaringer, som kyss, «nytelseslyder», «relevante bevegelser», «nonverbale tegn» og andre tåkeuttrykk, sa Frølich i 2020.

Monica Mæland svarer at hun tenker det er naturlig at de ser på det selv om mange er imot.

– Fordi et samtykke eller hva som er en voldtekt kan være fryktelig vanskelig å vurdere. Derfor må vi gå gjennom dette og det må vi gjøre med åpne øyne og åpent sinn, sier hun.

Vedtatt i nabolandene

Både Sverige og Danmark har innført samtykkeloven.

Etter at Sverige innførte samtykkeloven i 2018 har antallet som er dømt i voldtektssaker økt med 75 prosent. 30 land i Europa har en samtykkelov, som fastslår at sex uten samtykke er voldtekt.

Venstre er blant partiene som ønsker at samtykkeloven innføres.

– Voldtektslovgivningen i Norge ble sist endret for 20 år siden. Siden den tid er det skjedd mye med vår forståelse av hvordan noen reagerer når de blir utsatt for seksuell vold og seksuelle overgrep, skrev partiet i en uttalelse i fjor.

Justispolitisk talsperson for Venstre, Solveig Schytz, er derfor veldig fornøyd med at loven skal tas opp i straffelovrådet.

– Jeg er veldig, veldig glad! Det er et stort skritt i riktig retning.

– Jeg håper dette er første skritt mot at Norge også får en samtykkelov, sier Schytz.

Hun legger til at hun synes det er bra at det ikke bare er en gjennomgang diskusjon av samtykkeloven, men alle sider av voldtektslovverket.

RETTELSE: Straffelovrådet skal levere sin utredning innen 15. desember 2022, ikke 2021, som justisdepartementet først opplyste om.