• Opplever forskjells­behandling

    Halvparten av alle utenlandsadopterte barn i Norge opplever seg forskjellsbehandlet og diskriminert, viser en ny rapport.

    Av Kari Aarstad Aase
  • Forskjellsbehandlingen er størst i ungdomsårene, og mange oppgir å ha blitt forskjellsbehandlet på skolen.

  • – At utenlandsadopterte opplever forskjellsbehandling i like stor grad som innvandrere og barn av innvandrere, viser at nordmenn dømmer folk etter utseendet, sier Mariann Stærkebye Leirvik, forsker ved OsloMet.

Adopterte opplever forskjellsbehandling

Aldri før har det blitt gjort en så stor kartlegging av diskriminering og forskjellsbehandling av utenlandsadopterte i Norge.

  • Kari Aarstad Aase
Publisert:

Sammen med blant annet forskerkollegene Vilde Hernes, Tone Maia Liodden, har Mariann Stærkebye Leirvik på oppdrag fra Bufdir laget rapporten.

Her er hovedfunnene:

  • 50 prosent av utenlandsadopterte opplever forskjellsbehandling
  • De med mørkest hudfarge er mest utsatt for forskjellsbehandling/diskriminering
  • Ungdomsårene er da de fleste opplever diskriminering
  • Flest unge snakker med foreldre og venner om det vanskelige de opplever.
  • Forskjellsbehandlingen skjer mest fra fremmede, men også innad i familien eller fra slektninger.

– Uakseptabelt

– Det er helt uakseptabelt at nesten 40 prosent av de spurte svarer at de har opplevd å bli mistenkeliggjort, oversett eller ekskludert grunnet sin adoptivbakgrunn eller utseende. Jeg synes det er nedslående at vi ikke har kommet lenger i Norge i 2021, fastslår kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen.

Hun sier regjeringen vil sette rasisme og etnisk diskriminering høyt på dagsorden.

– Vi skal møte fordommer og diskriminering med en tydelig stemme, blant annet ved å styrke innsatsen mot netthets.

Kjersti Binh Hegna

Kjersti Binh Hegna (29) er født i Vietnam, men vokste opp hos adoptivforeldre i Vadsø. Der var det også et asylmottak, og flere av barna derfra gikk på samme skole som Kjersti.

– Det gjorde at jeg følte meg mindre alene og annerledes. Men det var mange ubetenksomme spørsmål, som hvor jeg egentlig var fra, og hvorfor jeg ikke ligner på foreldrene mine, forteller hun.

Ulike former for rasisme

Hun ble mobbet på skolen for å være kortere og tynnere enn de andre.

– Det var sårende og rart da helsesykepleieren foreslo at det kanskje var fordi jeg spiste bare ris hjemme. Det sier jo litt om holdningene og kunnskapen, mener Kjersti.

Etter at hun flyttet til Oslo, opplevde hun mer direkte rasisme. Hun jobbet i ferskvaredisken i en matbutikk, der en av kollegene hennes var fra Sri Lanka.

– Det var noen kunder som nektet å bli ekspedert av meg, som ville ha en «nordmann» isteden. Men kollegaen min som var mørkere i huden enn meg, opplevde det enda oftere, sier hun.

– Våre funn tyder på at nordmenn dømmer folk etter utseende, sier forsker Vilde Hernes.

I rapporten kommer det frem at de med mørkere hudfarge opplever mer direkte rasisme, enn de med lysere hudfarge.

Forskjeller mellom kjønn

Mange jenter utsettes for seksuelle kommentarer og tilbud fordi en del menn har en fetisj for personer med annen hudfarge enn de selv, mens afrikanske gutter opplever at de oftere får uønsket oppmerksomhet fra politiet, forklarer forskerne.

– De fleste vi har snakket med understreker nødvendigheten av så raskt som mulig fortelle at de er adoptert, slik at folk skal skjønne at de ikke er innvandrere. Ikke fordi de selv har noe imot innvandrere, men fordi de vet at denne gruppen blir møtt med diskriminerende holdninger, sier forsker Tone Maia Liodden.

Da opplever de fleste et brått skifte, der de liksom er innafor og norske likevel, og blir behandlet annerledes.

Men for en del etniske nordmenn er det fortsatt vanskelig å svelge at man har typisk norske navn, men samtidig ikke ser typisk norsk ut. Mange opplever å få spørsmål som: Hvorfor har du et norsk navn? Hvorfor er du så flink i norsk?

Marita Hoem

Marita Hoem (26) er fra Meldal i Trøndelag, men bor i Oslo. Nylig opplevde hun rasisme, da hun var på fest i hjembygda.

– To gutter sto ved siden av meg og kommenterte at der var det en asiat som snakket trøndersk, burde ikke hun heller ha seg hjem der hun kom fra, forteller Marita.

Hun oppfordrer folk til å tenke på hva de sier.

– Ordene dine har konsekvenser.

Endring under pandemien

26-åringen synes ikke hun har vært mye plaget av forskjellsbehandling, men det skjedde en merkbar endring under pandemien.

– Da var det mange som ikke ville sitte ved siden av meg på trikken, og som tydelig forbandt mitt asiatiske utseende med coronasmitte.

Det kjenner influencer Jenny Huse (20) seg igjen i.

– Mange har gått unna, og sendt meg stygge blikk og kommentarer etter at coronapandemien rammet.

Hun problematiserer ikke ofte om hun forskjellsbehandles som utenlandsadoptert, men merker små ting i hverdagen:

– Når jeg kommer inn i en butikk, følger de meg tett, og sjekker for eksempel om sedlene jeg betaler med er ekte. Majoriteten av det norske influencermiljøet i dag er hvitt, noe som fører til at jeg kan føle meg litt utenfor.

Jenny var to år da hun ble adoptert fra Kina, og sier hun føler seg mer kinesisk enn norsk. Det handler mest om utseende. Mange utenlandsadopterte sier i rapporten at de føler seg norske, er norske, men at de likevel ikke aksepteres fordi de ikke ser norske ut.

– Jeg er ikke norsk nok til å være nordmann, ikke kinesisk nok til å være kineser. Føler meg som ingenting. Det er tungt ikke å høre til noe sted, sier Jenny Huse.

– Sårende

– Jeg er født med ski på beina, har hytte og føler meg helnorsk, men fra utsiden oppfattes jeg som noe fremmed, som en som ikke hører til, det er sårende, sier David Bruk Mæhlum (23).

David Bruk Mæhlum

Han har opplevd å bli avkrevd ID når han for eksempel har booket bord på restaurant, fordi de ikke tror en med hans navn «ser sånn ut».

Da er gode venner godt å ha.

– Vennene mine er utrolig støttende og forsvarer meg alltid. De er også fine å snakke med når jeg opplever forskjellsbehandling, sier David.

At venner aktivt støtter dem og tar til motmæle når de opplever ubehagelige situasjoner, betyr veldig mye for de utenlandsadopterte, sier Vilde Hernes.

Har du lest denne? - Var 11 år da jeg hørte thaihore første gang

Fredrik Solvang: Slik var det å bli adoptert bort

Publisert:

Mer om

Diskriminering

Rasisme

Influencer

Norsk

Flere artikler

  1. Utenlandsadopterte forberedes ikke godt nok

  2. Kanelboller uten kanel

  3. Rasisme er på agendaen – men hvordan?

  4. Vil stramme inn for politikontroller: – Bør være en liten sak

  5. Disse kostymene bør du unngå på halloween