I AVHØRSROMMET: Dette bildet viser et moderne avhørsrom i Stavanger. Politiet har i dag gått over fra knallhard konfrontasjon, ansikt til ansikt, til dialog. Avhøret blir nå som regel ført som en samtale, mens siktede og avhører sitter på skrått ved siden av hverandre. FOTO: Kristian Jacobsen, Dokumentmagasinet Plot

Avhørsekspert avslører uetiske metoder i politiet: - Brukte manipulasjon for å få tilståelser

(VG) Norges mest kjente avhørsekspert Asbjørn Rachlew tar et hardt oppgjør med norsk politi.

ARTIKKELEN ER OVER SYV ÅR GAMMEL

I en 20-siders dokumentar-artikkel i magasinet Plot forteller han om hvordan profilerte politietterforskere brukte uetiske metoder for å få siktede til å tilstå forbrytelser senest på 1990-tallet.

Rachlew, som i dag er politioverbetjent i Oslo-politiet, mener flere av metodene som ble brukt hadde ett mål for øye: Å få den mistenkte til å tilstå.

- Dette var en innarbeidet kultur som sto sterkt, ikke blant alle, men i sentrale deler av miljøet. Dette var et systemproblem, sier Rachlew til VG.

GIKK LANGT: Magasinet Plot har i dag et lengre dokument om hvordan norsk politi løy, manipulerte og brøt menneskerettigheter for å løse drapsgåter deriblant i Birgitte-saken.

- Slike metoder kan i ytterste konsekvens lede ut i falske tilståelser, understreker han.

- Villige til å strekke grensene

Den profilerte etterforskeren, som var faglig rådgiver under avhørene av Anders Behring Breivik, har i doktorgraden «Justisfeil ved politiets etterforskning», sett på hva som går galt når det går galt hos politiet.

Flere av triksene var inspirert av amerikansk avhørsmetodikk, hvor de fremdeles bruker manipulative metoder, ifølge Rachlew.

- Teknikkene gikk i arv, og de som ble ansett som de beste avhørene var også ofte de farligste, fordi de var villige til å strekke grensene lengst, sier han, før han understreker:

- Jeg så selv opp til disse ekspertene, og legger ikke skjul på at også jeg har brukt manipulasjon for å få tilståelser.

- Tålte ikke dagens lys

Han beskriver et paradoks, hvor politiet måtte på kurs for å skrive forenklede forelegg, samtidig som erfaring var kompetanse nok når det gjaldt avhør av drapssiktede.

- Og den erfaringen fikk man ved å lære av dem med mer erfaring. Det er helt klart at en del av triksene som ble lært bort på den tiden ikke tålte dagens lys, derfor var også flere av notatene kun ment for internt bruk, sier Rachlew.

I dagens Plot går den nå frikjente fetteren til Birgitte Tengs hardt ut: Han mener metodene Rachlew beskriver førte til at han selv kom med en falsk tilståelse for å ha begått drapet.
Den britiske rettspsykiateren Gisli Gudjonsson, som var sakkyndig i rettssaken, mente norsk politi var preget av en tilståelseskultur.

- Aldri brukt manipulasjon

Tidligere etterforskningsleder Leif A. Lier, kjenner seg ikke igjen i beskrivelsene til Asbjørn Rachlew.

- Jeg har aldri brukt manipulasjon eller andre lignende metoder i en avhørssituasjon, og har heller aldri mottatt kritikk verken fra dem jeg har avhørt eller deres forsvarere. Jeg kjenner heller ikke til at det hersket en kultur for dette i politiet, sier Lier.

JAKTET TILSTÅELSER: Asbjørn Rachlew forteller hvordan norsk politi på 1990-tallet brukte uetiske metoder for å få den mistenkte til å tilstå. FOTO: TROND SOLBERG, VG

- Men jeg har jo ikke kontroll på hva andre har gjort, legger han til.

Ikke enige

Finn Abrahamsen er tidligere leder for voldsavsnittet ved Oslo politidistrikt. Han er ikke kjent med at man brukte metoder som ikke tålte dagens lys der han jobbet.

- Harde avhør kunne forekomme, men jeg synes ikke jeg helt kjenner meg igjen, sier Abrahamsen til VG.

Sturla Osen, tidligere leder av Etterforskningsavdelingen i Kripos, er ikke kjent med at politiet har trikset eller brukt uetiske metoder i avhør i saker som han hadde ansvar for.

- Dette har ikke vært tema under min tid i Kripos. Jeg vet ikke hvor Rachlew har informasjonen fra, men det er totalt ukjent for meg, sier Osen (64) som har jobbet i Kripos i 30 år.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder