VINKJENNER: Inge Stabel lukter på korken etter at han har brukt en av sine 786 trekkere til å åpne flasken. Foto: MONA LANGSET/VG
VINKJENNER: Inge Stabel lukter på korken etter at han har brukt en av sine 786 trekkere til å åpne flasken. Foto: MONA LANGSET/VG

Diabetes ga dilla på vinopptrekkere

Publisert: Oppdatert: 29.09.17 12:15

Del saken på:

Lenken er kopiert
INNENRIKS

SØGNE (VG) Inge Stabel (68) kan åpne en ny vinflaske hver lørdag i 15 år, uten å bruke den samme opptrekkeren to ganger.

Men selv om han har 786 korketrekkere å velge mellom, er det stort sett den samme modellen han bruker når han skal dele en flaske med gjester:

Den med to tynne metallpinner som stikkes ned i flasken på hver side av korken, før den vris og trekkes opp.

– Korken kommer opp like hel. Det kan være en fordel hvis flasken er gammel og korken litt porøs, sier vinentusiasten, som oppbevarer korketrekkersamlingen sammen med flaskene i vinkjelleren.

Når VG er på besøk skal han ha selskap samme kveld. Han åpner en flaske som skal serveres da – en 2010-årgangs Morgan fra Burgund – for å vise hvordan den enkle, men geniale opptrekkeren virker.

– Ahh. Dufter deilig! Jeg lukter alltid på korken først, før jeg lukter på flasken, sier han.

Husker du? Betalte 32.000 for gammel vin

Koser seg med vin

Vininteressen våknet for fullt da han fikk påvist diabetes for 15 år siden.

– Da var det slutt på å kose seg med søte desserter, og desto viktigere med annen god mat og vin, forteller han.

Korketrekkersamlingen startet samtidig som at kjelleren begynte å fylles med gode viner.

Og det var en naturlig utvikling, mener Stabel, siden han alltid har samlet på ting.

I vinkjelleren har han også champagnekorksamlingen sin.

Og permene med 3500 forskjellige vinetiketter.

Kriteriet for at etiketten skal havne i samlepermene, er at han har smakt på vinen selv. Ikke mye nødvendigvis. Det holder at han har nippet til den på et vinsmakerarrangement i Frankrike. Men han skal ha smakt.

Kjøper fransk

Mesteparten av vinen i kjelleren er kjøpt i Frankrike. Når ekteparet Stabel besøker vingårder i Burgund, betaler de tusener i toll for å få med varene hjem. Men det er verdt det.

– Vi elsker å ha gjester. Og da er det stas å servere noe man ikke får kjøpt i Norge. Det samme når vi gir bort en flaske vin i presang.

Ikke alle er like lovlydige: Tatt i tollen med 2500 liter alkohol

Vinbladet

– Handler du aldri på Polet?

– Jo da, jeg gjør det også. Det er et bra pol i Søgne, og jeg er stadig innom for å følge med på hva de har.

I vinkjelleren har han også en komplett samling av Vinmonopolets magasin Vinbladet. Alle, fra første utgave i 1988, frem til i dag.

Antikviteter

Mange av Inge Stabels vinopptrekkere kommer fra Frankrike. Men han har også opptrekkere fra andre land. Han følger godt med på hva som er til salgs på eBay og Finn.no, og er stadig innom bruktbutikker og antikvitetshandlere i Norge og utlandet.

Den eldste opptrekkeren i samlingen tror han kan være fra slutten av 1700-tallet.

– Jeg prøver alltid å finne ut hvor opptrekkerne kommer fra og hvor gamle de er. Hvis det står et patentnummer på dem er det lettere å finne ut. Da skriver jeg det på en liten lapp og henger det på.

– Hvor mye er du villig til å betale for en opptrekker?

– Jeg har satt en grense på 500 kroner. Men det har hendt at jeg har gått litt over, innrømmer han.

Det er enkelte kjøp Inge Stabel er mer stolt av enn andre. For noen år siden fant han en liten tregris med opptrekker som hale i en bruktbutikk. Den betalte han 36 kroner for.

– Jeg trodde det var en vanlig suvenir. Men så viste det seg at den var fra 1946, og tilsvarende ligger til salgs på eBay for 1600–1700 kroner nå, sier han.

Inge Stabels kone er glad for at ektemannens samlemani stort sett får plass inne på ett rom.

Både vinflasker, opptrekkere, vinmagasiner, vinetiketter og champagnekorker oppbevares i vinkjelleren.

Det var verre da den tidligere byggmesteren samlet på gamle dører.

– Min kone var veldig glad da en kamerat skulle bygge nytt hus i gammel stil, og fikk hele samlingen, ler Inge Stabel.

Denne artikkelen handler om