Derfor feirer vi Kristi himmelfartsdag

Torsdag er det himmelfartsdag – men visste du at denne merkedagen i kirken er eldre enn kirkens julefeiring?

Når du ligger litt lenge på torsdag, og kanskje tar langhelg, vet du kanskje ikke at det var i det gamle Syria at feiringen av Kristi himmelfartsdag så dagens lys for rundt 1700 år siden.

Langhelg? Slik blir været!

Etablert i Syria

– I motsetning til julefeiringen, som ble bestemt av den romerske keiseren, så oppsto himmelfartsfeiringen i kristne menigheter i Syria, som var et sentralt land for den tidlige kristendommen, forklarer professor Øyvind Norderval ved Teologisk fakultet på Universitetet i Oslo.

Lyst på fri? Her er de ekstra fridagene i 2017

I Norge markerer vi hele åtte av kirkens merkedager som offentlige fridager, både jul, påske og pinse. Men innimellom kommer altså Kristi himmelfartsdag – som kommer 39 dager etter 1. påskedag.

I Norge er det en av årets mest populære helligdager – fordi den gjerne gir anledning til en langhelg. Dagen har da også fått det uærbødige klengenavnet himmelspretten.

Fridager i fare: Forslag om å slette en fridag

Alltid på en torsdag

Helligdagene reguleres av lov om helligdagsfred – en lov som ble vedtatt så sent som i 1995, og setter visse begrensninger blant annet for hvilke arrangementer som kan holdes, om butikker kan holdes åpne, og om det kan gjøres støyende virksomhet.

Juhu! Halve Norge tar fri

Bortsett fra jul, er alle disse helligdagene bevegelige, altså de kommer ikke på en bestemt dato, men reguleres etter når påsken kommer:

* 1. påskedag kommer første søndag etter fullmåne etter vårjevndøgn.

* Kristi himmelfartsdag kommer 39 dager etter 1. påskedag, og således alltid på en torsdag.

* Pinse kommer 50 dager etter 1. påskedag.

– De eldste kirkelige høytidene er naturlig nok påsken, fordi det var da Jesus døde, forklarer professor Norderval.

Fridagene: Derfor har du fri 1. mai

Logisk forklaring

Dernest kommer helt naturlig pinsen, som markerer at Guds kraft kom til jorden – som den hellige ånd – 50 dager etter 1. påskedag.

– Men så måtte jo kirken også ha en logisk forklaring på hvor Jesus var blitt av, og her kommer Kristi himmelfartsdag inn i bildet, som en forberedelse til pinsen. Dette er særlig omtalt i Lukas' evangelium og i Apostlenes gjerninger, hvor det beskrives at Jesus fysisk forsvant opp i skyene, og disiplene sto igjen og kikket etter ham. Det kom ifølge skriften folk forbi og spurte hvorfor de kikket mot skyene, forklarer Norderval.

Kirkens opprinnelige feiring av Jesu fødsel var helligtrekongersdag 6. januar. Men senere, trolig under keiser Konstantin på 300-tallet, ble denne markeringen av Jesus komme flyttet til midtvintersmarkeringen av sol og lys 25. desember, som var en eldre ikke-kristen tradisjon, sier Norderval.

Fridag i få land

Jesu dramatiske farvel med jorden markeres i hele den kristne kirken, og både i Danmark og i Sverige er den også offentlig fridag.

– Den er imidlertid borte som fridag i en god del katolske land. Dette med fridager og helligdager er noe som kommer ut av kirkens forhold til Staten og det ikke-kirkelige samfunnet. Disse fridagsordningene er endret noen ganger. I sin tid var for eksempel alle tredjedagene til de tre store høytidene fridag. Nå ser vi debatt om hvorvidt både Kristi himmelfartsdag og 2. pinsedag skal beholdes. I en del katolske land ser vi også at blant annet langfredag ikke holdes som fridag, sier professor Norderval.