Politiet: – Vi var fullstendig overarbeidet

BERGEN (VG) Visepolitimester Olav Valland bekrefter at det
er blitt gitt føringer om at inntaket av alvorlige narkotikasaker måtte reduseres kraftig.

Publisert:

I et intervju med VG sier Valland at dette var nødvendig på grunn av en enorm saksmengde ved seksjon for bekjempelse av organisert kriminalitet, spesielt fra 2013 til 2015.

– Både etterforskere og jurister var fullstendig overarbeidet. Mange av dem satt dag ut og dag inn, til langt på kveld, i ukevis. Vi var nødt til å gjøre noe med det i et HMS-perspektiv. Det vi gjorde da var at vi måtte redusere inntaket av saker og så måtte vi øke kapasiteten særlig på juristsiden. Det var en bevisst strategi.

– Hvordan fungerte dette i praksis?

– Det fungerer på den måten at de som da er i førstelinjen, må engasjere seg i færre saker, så enkelt er det.

– Men var det et direktiv fra ledelsen?

– Det har aldri vært noe direktiv på det, aldri noe pålegg. Men en strategi om å redusere inntaket, det var helt åpenbart, sier Valland, som omtaler det som en prioriteringsføring.

– Var det en stående føring?

– Det er et spørsmål om hva du definerer som stående. I en periode var det ikke anledning til å åpne nye saker. Vi hadde ikke kapasitet til det.

VG-spesial: Høyt betrodd tjenestemann slår alarm i Bergen

– Hvem tok beslutningen?

– Det kan være flere beslutninger, og noen ganger er det slik at det tillegger avsnittsleder, noen gangen seksjonsleder og noen få ganger stasjonssjefen.

– Første gang da?

– Det husker jeg ikke, sier Valland, som bekrefter at ressursutfordringen var et tema på mange møter.

Etter at kapasiteten på juristsiden ble bedret, økte behovet for å sette inn ressurser på andre saksfelt, forteller visepolitimesteren.

– Vi har hatt en formidabel økning i antall saker der vi har måttet bruke kapasiteten til spanerne til andre saker. Og det betyr i korthet at en god del av de ressursene som vi har brukt til spesialetterforskning for å åpne kriminelle nettverk, de har vi brukt til andre sakstyper. Det er blant annet en voldsom økning i antall saker om seksuelle overgrep, og da spesielt seksuelle overgrep mot barn. Vi har også omfattende saker som går på arbeidskriminalitet, der det offentlige svindles for store summer, sier Valland.

– Hvor mange ved etterretningsavsnittet har vært involvert i disse sakene?

– Innimellom alle.

– Alle sammen?

– Om alle hele tiden var 100 prosent, det tør jeg ikke å si, men de har hatt mer enn tilstrekkelig med oppgaver, på andre prosjekt.

– Det hevdes at spanerne ikke får lov til å ta i grove narkotikasaker selv om de ikke har andre arbeidsoppgaver?

– Det er interne opplysninger fra varselet som jeg ikke kan kommentere.

Valland sier han ble kjent med varslet fra den erfarne og høyt respekterte polititjenestemannen ved seksjon for bekjempelse av organisert kriminalitet 22. april, dagen etter at bekymringsmeldingen var levert personlig til politimester Kaare Songstad.

Kommentar: Politiet svikter Bergen

Han vil ikke kommentere varslet, men sier dette om hvordan han reagerte på innholdet:

– Jeg tenkte at det var en kraftfull ytring fra en dedikert medarbeider, og jeg håpet at politidistriktet skulle være i stand til å håndtere varslet på en god måte.

– Kom det overraskende på deg?

– Det vil jeg ikke si noe om.

I kriminalitetsanalysen for 2017, som VG har innsyn i, tegnes et bilde av en nærmest tapt kamp mot de etniske kriminelle nettverkene som står bak mye av den alvorlige narkotikakriminaliteten i distriktet. Blant annet heter det at det synes som om disse nettverkene i stor grad får holde på uten innblanding fra politiet.

– Hvordan vurderer du trusselen fra kriminelle nettverk i Bergen?

– Jeg kan ikke kommentere konkret på kriminalitetsanalysen som du referer til da dette er et dokument som er unntatt offentligheten, men på generell basis, så er det en stor utfordring med kriminelle nettverk, det er det ingen tvil om. Men de opererer også på andre områder enn det som har med narkotikakriminalitet å gjøre. Bare det siste året har vi avdekket kriminelle nettverk i forhold til omfattende arbeidsmarkedskriminalitet, doping og ikke minst i saker som gjelder grove overgrep mot barn. Flere av disse kriminelle nettverkene har internasjonale forgreninger.

– Er det riktig at politiet har mye etterretningsinformasjon om disse miljøene som ikke blir fulgt opp?

– Samlet sett har nok politiet atskillig mer opplysninger om kriminalitet, enn det vi evner og har kapasitet til å gripe fatt i. Både på dette området og på en rekke andre områder.

– Er det riktig at nettverkene får holde på nærmest uten innblanding fra politiet?

– Det er jo en spesielt spisset formulering. Det som er tilfelle er at i de siste par årene, så har vi nok hatt mindre kapasitet til disse spesielle narkotikanettverkene, enn vi hadde tidligere. Og det er en bevisst prioritering fra politidistriktet sin ledelse.

– Er ikke den grove narkotikakriminaliteten et så alvorlig område i samfunnet at politiet må gripe inn mot den uansett?

– Grov og organisert narkotikakriminalitet har høy prioritet, men det er noen områder som har enda høyere prioritet. Overgrep mot barn har nå høyere prioritet enn narkotikasaker.

Valland understreker at mens 16 etterforskere jobbet med vold og sedelighet i 2014, er tallet i dag 33, bare ved Bergen sentrum politistasjon.

– På to år har vi doblet antallet, og det får konsekvenser for noen områder. Sånn er det.

Valland sier at det er mange engasjerte medarbeidere som har gitt engasjerte innspill til kriminalitetsanalysen, men som ikke har fått gjennomslag for alle sine innspill og vurderinger.

– Dere har opplysninger fra organisasjonen vår, og tydelig fra et nivå i organisasjonen som ikke må ta ansvar for helheten, som kan se på et avgrenset saksfelt, mens ledelsen er nødt til å forholde seg til totalbildet, og prioritere knallhardt mellom prioriterte saker. Dette handler om prioritering, styring og ledelse.

Ifølge politidistriktets egen statistikk, har det vært en markant nedgang i antall narkotikasaker de siste par årene. De syv første månedene i år var nedgangen på 17 prosent, ifølge kriminalitetsanalysen. Valland sier dette om årsakssammenhengen:

– Det er mindre fokus både på de mildere og de mer alvorlige sakene. Og grunnen til det har vi snakket om. Når det gjelder de mindre alvorlige så går det litt på at Nygårdsparken stengte i 2014. Og da hadde vi en intensiv innsats med å forsøke å hindre at det ble etablert nye åpne russcener, og vi brukte bøtelegging og bortvisning helt bevisst. Når det gjelder de grove narkotikasakene, så er det selvsagt fordi at de ressursene, en del av de ressursene som skulle åpne de sakene, de har vi brukt på andre områder. Så det er ikke noen overraskelse for oss at statistikken ser slik ut.

I varslet blir det hevdet at politiet etterretningsregister Indicia ikke er blitt overvåket over en lang periode, og at tips og informasjon ikke blir fulgt opp. Valland sier at lenge har vært arbeidet for å bedre oppfølgingen av opplysninger som legges inn i registeret.

– Er det en erkjennelse av at det ikke har vært bra nok?

– Ja. Og det er ikke noe problem å erkjenne det. Det har vi vært klar over i lang tid, at det var et forbedringsområde, og at vi måtte ha bedre rutiner for oppfølging av de etterretningsopplysningene som var i registeret. Vi har jobbet med det i alle fall siden jeg begynte i 2011.

– Burde ikke dette ha vært på stell?

–Jo, det er klart. Men vi har brukt det, det er et nyttig redskap, men vi har ikke hatt gode nok rutiner knyttet opp mot å fange opp disse opplysningene, eller håndtere dem. Men det er ikke sånn at det har ligget brakk. Dette er imidlertid et av de tema vi nå har intensivert arbeidet med å få på plass i tråd med sentrale føringer.

– Det er det som står i varslet, at det har ligget brakk?

– Jeg skjønner det, men jeg ber om respekt for at du referer til varslet som jeg ikke kan kommentere, og det er vel heller ikke sånn at vi kan legge til grunn det som den evige sannhet.

Om sakene som havnet opp på lensmannskontoret i Lindås og Meland og ved politistasjonen i bydelen Fana, sier Valland:

– Det tenker jeg er helt naturlig. Vi har hatt flere eksempler på at andre enheter enn her på huset, altså i Bergen sentrum, har måttet etterforske saker som kanskje etter instruksen hørte hjemme på seksjon for bekjempelse av organisert kriminalitet, av kapasitetshensyn.

I varslet blir det hevdet at spanere i januar 2014 ble beordret til å avbryte ransaking av en bolig der de hadde fått tips om at det kunne være oppbevart flere kilo amfetamin. Dagen etter ble 2,4 kilo amfetamin beslaglagt i den samme boligen av en annen politipatrulje. Ifølge varsleren måtte en betjent som var mistenkt for å ha lekket informasjon som førte til beslaget, gjennom det som beskrives som en avhørslignende utspørring på avdelingens morgenmøte neste dag.

Daværende påtaleleder Liv Karlsen har bekreftet overfor VG at hun hadde det hun kaller en «disputt» med tjenestemannen, fordi hun var frustrert over den store saksmengden. Hun sier hun beklaget utbruddet samme dag.

– Jeg synes det er vanskelig å kommentere. Jeg har aldri hørt om dette før. Men sånn umiddelbart høres det ikke bra ut, hvis det er korrekt referert fra dem som har opplevd dette. Det synes tydeligvis ikke Liv Karlsen heller, siden hun har beklaget det hele.

– 13 tjenestemenn som jobber på samme avdeling som varsleren har gitt sin uforbeholdne støtte til kollegaen sin, og til innholdet i varslet. En skriver at han skammer seg over å jobbe i politiet, og at han skammer seg på vegne av sine ledere. Gjør det inntrykk på deg å høre dette?

– Det synes jeg er utrolig trist og leit å høre. Det er jo ikke sånn det skal være. De fleste politifolk er stolte over jobben, og gleder se til å gå på jobb hver dag. Det er både overraskende og beklagelig.

– En tjenestemann skriver at kriminalitetsbekjempelse ikke lenger er i fokus.

– Jeg synes det er en litt underlig påstand. Kriminalitetsbekjempelse har aldri vært mer i fokus enn den er i dag. Utfordringen er at kriminaliteten er mer sammensatt og mer komplisert, og vanskeligere å angripe enn noen gang, og derfor må vi prioritere på en knallhard måte. Så utsagnet mener jeg er helt feil. Vi har stort fokus på kriminalitetsbekjempelse.

– Det kan virke som disse 13 tjenestemennene – som alle er satt til å bekjempe den organiserte narkotikakriminaliteten – er på kollisjonskurs med visepolitimesteren?

– Jeg synes det er beklagelig hvis de har en samlet slik oppfatning. Vi tror og legger til grunn at alle politidistriktets medarbeidere lojalt følger de overordnede føringer og prioriteringer, enten de er enige eller ei.

Her kan du lese mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder