LÆRERMANGEL: Statistisk sentralbyrå har regnet ut at Norge ligger an til å mangle mange tusen lærerere i 2020. Illustrasjonsfoto: AFP

To av tre lærerstudenter hadde ikke kommet inn med blåblå karakterkrav

- En ulykke for rekrutteringen

Trenger 9000 nye lærere om syv år

66 prosent av studentene som startet på lærerstudiet i høst ville ikke kommet inn med blåblå karakterkrav.

ARTIKKELEN ER OVER SEKS ÅR GAMMEL

I Sundvolden-plattformen er den nye Solberg-regjeringen krystallklar på at den vil kreve karakteren 4 eller bedre i norsk, matematikk og engelsk for opptak til lærerutdanningen.

Dette kan få bli en stor utfordring for rekrutteringen av fremtidige lærere, viser beregninger fra Samordna opptak, Nasjonal vitnemålsdatabase og Kunnskapsdepartementet.

Den nye regjeringen vil få sin fulle hyre med å dekke behovet for minst 9000 nye lærere i 2020, og flere høyskoler vil stå i fare for å måtte legge ned sine lærerutdanninger, viser tallene fra fagdepartementet.

Mulig større lærermangel

- I det perspektivet vil det være en ulykke med et slikt karakterkrav. Da vil lærermangelen bli enda større, sier professor i pedagogikk, Peder Haug ved Høgskulen i Volda til VG.

VIL MISTE STUDENTER: Professor Peder Haug ved Høgskulen i Volda. Foto: Rolf Jarle Ødegaard

Hans egen høyskole har over 150 års erfaring med å utdanne lærere. Den ville ha måttet legge ned sin lærerutdanning dersom karakterkravet ved siste opptak hadde vært 4 i norsk, engelsk og matte - slik det foreslås i den blåblå regjeringsplattformen.

Avtroppende kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) er forferdet over karakterkravet fra de nye regjeringspartiene.

- Det vil medføre en krise i rekrutteringen av lærere. En reduksjon i studentmassen på 66 prosent vil føre til nedlagte lærerutdanninger på høyskolene i Buskerud, Nesna, Volda og Stord/Haugesund, sier Halvorsen til VG.

Ikke bare symbolsk

Hun synes ikke de blåblå regjeringspartnerne kan unnskylde seg med at de nye karakterkravene er symbolpolitikk.

- Nei, dette vil føre til en veldig alvorlig utvikling for rekrutteringen av lærere fremover. Vi ønsker også at fremtidige lærerstudenter skal ha et godt faglig grunnlag, men min strategi har vært å ligge tett på lærerutdannerne for å forsikre meg om at de leverer høy kvalitet, beskriver utdanningsstatsråden.

KRITISK: Kristin Halvorsen (SV). Foto: NILS BJÅLAND

Snittkarakterene for studentene som ble tatt opp på lærerutdanningene i høst var lavere enn karakteren 4, som skal bli obligatorisk krav, i følge regjeringsdokumentet fra Sundvollen.

** I norsk fra videregående var snittkarakteren for grunnskolelærer-studentene 3,83.

** I matematikk var snittkarakteren 3,97, i følge Norsk Vitnemåldatabase. (Snittet for engelsk foreligger ikke.)

- Høyere snitt enn mange tror

Kristin Halvorsen minner om at disse studentene har et høyere karaktersnitt enn gjennomsnittsstudenten.

- Jeg nevner det fordi jeg har inntrykk av at noen mener lærerstudenter ligger dårlig an sammenlignet med andre student-grupper.

Professor Peder Haug ved Høgskulen i Volda, mener den nye regjeringen har skaffet seg et stort dilemma før den i det hele tatt har flyttet inn i Kunnskapsdepartementet.

- Det er viktig at lærerne kan fagene. Høyere karakterkrav til lærerstudentene er en god løsning på dette. Men baksiden er at det blir så få studenter igjen. Derfor er vi nødt til å gi studentene en så god lærerutdanning at de likevel er bedre kvalifiserte når de går ut herfra, sier Haug.

På hans høyskole lå snittkarakteren på de lærerstudentene som kom inn i høst, litt over 4.

- Vil komme gradvis

Fremskrittspartiet er for tiden uten utdanningspolitisk talsperson. Men Hårek Hansen, rådgiver for Frp på Stortinget, sier innføringen av nye karakterkrav ikke vil komme over natten.

- Det lar seg ikke innføre med en gang, det vil komme gradvis. Da vil lærerstudentene vite at det blir vanskeligere å komme inn, og få et mål å jobbe mot, sier Hansen til VG.

- Men hvordan skal dere løse dette?

- Det kommer vi tilbake til, svarer Hansen.

Høyres skolepolitiske talsperson, Elisabeth Aspaker, har selv tidligere kritisert den nåværende regjeringen for å ha nedprioritert rekrutteringen av lærere frem til 2020.

Nå har hun en annen tilnærming til lærermangelen med bakgrunn i sitt eget partis karakterkrav:

- Det blir ingen lett match. Jeg er klar over det. Men hva er alternativet, spør Aspaker. Hun minner om at den nye regjeringen ennå ikke har startet arbeidet med å planlegge hvordan et nytt karakterkrav skal innfases.

At to av tre nåværende førsteårsstudenter ikke hadde kommet inn med H/Frps karakterkrav, var nytt for henne.

- Vi må se nøyere på og finne ut av hvordan vi skal innføre karakterkravet 4 i norsk, engelsk og matematikk. Men jeg ser at det er et stort dilemma å løfte kvalitet samtidig med at vi skal erstatte lærermangelen. Men jeg tror det finnes en lærer-reserve der ute som vil søke seg til utdanningen når dette yrket får høyere prestisje og en femårig masterutdannelse, sier Aspaker.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder