Eksperter: Derfor tapte Ap valget

Mangel på et klart politisk budskap, lysere økonomiske utsikter og for liten kontakt med grasrota førte til Aps nederlag.

Det mener noen av valgekspertene VG har snakket med og andre som har kommentert valget. Partiet klarte heller ikke å fange opp proteststrømmene – som distriktsopprøret – som Sp nøt særdeles godt av.

Fikk du med deg? Alt du må vite om nattens valgdrama

– Ap var så opptatt av å gjøre alle til lags og vinne regjeringsmakten at de glemte å være tydelige på hva de egentlig ønsket med makten. Hva som skulle bli annerledes med Ap i regjering fikk velgerne ikke tydelig beskjed om i valgkampen, og det sa de klart ifra om på valgdagen, sier Dag Einar Thorsen, førsteamanuensis i statsvitenskap ved Høgskolen i Sørøst-Norge.

Få oversikt: Sjekk valgets vinnerne og taperne i ditt fylke

Og det går bedre i kongeriket. I sin ferske prognose anslo Statistisk sentralbyrå at arbeidsledigheten vil fortsette å falle de kommende årene, lønningene vil øke og rentene holde seg lave samtidig som boligprisene fortsetter nedover.

– Det gjorde det vanskelig å argumentere for at nå går alt lukt til helvete og nå må noen andre overta. Det bet åpenbart ikke på velgerne. Det lønner seg ikke skrive valgkampstrategien i stein ett år før valget, sier Thorsen som selv er Ap-mann.

Han har tidligere skrevet en bok om sosialdemokratiet og holder nå på med en ny bok som har fått arbeidstittelen «Arbeiderpartiet – en biografi».

Les også: Slik var kampen om makten

– Voldsom toppstyring

Thorsen mener at Ap ikke har lyttet til grunnfjellet – de tillitsvalgte og velgerne selv.

– Det har ikke vært noen skikkelig diskusjon mellom toppledelsen i partiet og de politiske rådgiverne på den ene siden og grunnplanet i partiet – partimedlemmer og velgere uten partimedlemskap i orden, sier Thorsen.

– Nesten ingen er blitt tatt med på råd, og etter det jeg erfarer har til og med vanlige stortingsrepresentanter for Ap følt seg tilsidesatt i denne voldsomme toppstyringen som har vært i inneværende stortingsperiode, legger han til.

Thorsen mener også at det han kaller «en selsom invitt» til KrF hadde null forankring i partiorganisasjonen og at partiet har mistet mange «lytteposter» ute i landet som kan gi partiledelsen gode innspill om hva folk er opptatt av.

Les også: Disse mister plassen og disse har kommet inn

Ifølge førsteamanuensen er Ap blitt en «anonym storebror» sammenlignet med de andre opposisjonspartiene som gikk til valg på sine hjertesaker.

– Ap har manglet klare saker?

– Ja og det henger nok litt sammen dominansen til de politiske rådgiverne. De er smalt rekruttert. De tenker likt og har mye av den samme utdanningen. Det fører til at man ikke får bredden i partiet inn toppledelsen, sier Thorsen.

Fikk du med deg? Forsker: Dette har vært småpartienes valgkamp

– Ikke nådd fram

Partisekretær i Arbeiderpartiet, Kjersti Stenseng, mener de ikke har nådd fram med sitt budskap.

– Hvorfor vi ikke nådde fram og fikk fram de politiske skillelinjene tydelig nok, kommer til å bli en viktig del av vår evalueringsprosess, sier hun til VG uten å ville peke på enkeltårsaker.

At folk flest har det bra og er i jobb kan ifølge Stenseng være årsaken til at de ikke har følt behov for et regjeringsskifte, men hun mener at Ap i sitt program tok grep for å møte utfordringene som kommer.

Les også: NHO-topp: Støre bommet med ett år

Stenseng er slett ikke enig med Thorsen om at Ap ikke har tatt med velgerne, medlemmer eller stortingsrepresentanter på råd når de har bestemt partiets veivalg.

– Vi har hatt en lang og grundig programprosess hvor vi har involvert hele partiorganisasjonen og partiledelsen har brukt mye tid på å reise rundt i landet. Jeg kjenner meg ikke igjen i dette. Man kan alltid lytte mer til grunnfjellet og tillitsvalgte, men vi har brukt mye tid de siste to årene på å involvere bredden i partiet, sier hun.

Stenseng er heller ikke enig Thorsen i at rådgiverne er ett alen av samme stykke.

– Vi har dyktige medarbeidere med ulik bakgrunn, noen kommer fra fagbevegelsen, noen fra organisasjoner og bedrifter utenfor arbeiderbevegelsen: med forskjellig utdanningsnivå og erfaringer fra ulike deler av arbeidslivet, kontrer hun.

Sett denne? Ap-kilder til VG: Lederkampen er i gang

– Problemet stikker dypere

VGs politiske redaktør Hanne Skartveit tror velgerne ikke kjente seg igjen i Arbeiderpartiets fortelling om Norge.

– De klarte ikke å skape en fortelling som samlet oppslutning blant velgerne, sier Skartveit.

Kommentar: Støre er valgets største taper

Men hun mener at det er for lett å si at dette handler om Ap-leder Jonas Gahr Støre.

– Problemet stikker langt dypere. Hva er de sosialdemokratiske svarene på utfordringene vi står overfor? Hvor skal Ap plassere seg i det politiske landskapet?, spør hun og legger til:

– De klarte ikke å fange de norske proteststrømmene som gjorde seg stadig tydeligere gjennom valget – distriktsopprør, motstanden mot sentralisering og fattig-rik dimensjonen.

Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen mener valget kan oppsummeres som det het i Bill Clintons valgkampanje mot Bush i 1992: «It’s the economy, stupid».

– Det har tydelig slått ut i et overraskende godt resultat for Høyre og Fremskrittspartiet, skriver han i avisens leder.

– Likevel er den viktigste årsaken til Aps tilbakegang at partiet ikke hadde en god og offensiv politikk på områder velgerne var opptatt av. Når Ap heller ikke allierte seg med distriktsopprøret og mobiliserte mot regjeringen på dens aller svakeste punkt, sentraliseringspolitikken, endte det med at Aps berømte valgkampmaskin gikk i stå, skriver Braanen.

Kommentar – Hverken Høyre eller Arbeiderpartiet har klart å fange fortellingen om Norge.

Kjetil Raknes, tidligere statssekretær for SV, og doktorgradsstipendiat for Høyskolen Kristiania, viser til at rødgrønt kaos ikke er lurt:

– Hvis SV, Ap og Sp hadde stilt til valg på et avklart samarbeid med noen felles løfter tror jeg dette valget hadde gått i boks. Samarbeid er lurt fordi man da lettere kan styre dagsorden i valgkampen, koordinere angrepene på regjeringen og færre velgere som ønsker regjeringskifte sløser bort stemmen sin på tull, skriver han i et debattinnlegg i VG som også er publisert i Minerva.

Syltynt flertall

Thorsen peker på at tilstrekkelig mange velgere er fornøyd med de borgerlige partienes innsats.

– Men nå sitter de på et ganske syltynt flertall, så det blir morsom fireårsperiode særlig når det stunder mot budsjettforhandlinger, legger han til.

Les mer: Hareide mener han kunne gjort en bedre jobb i valgkampen

Thorsen synes det er vanskelig å si om Støre må gå eller ikke.

– Han kan jo finne seg selv opp på nytt slik Jens Stoltenberg gjorde etter valget i 2001. Men da må han gi beskjed om at dette resultatet var alt annet enn bra nok og vi må gjøre ting annerledes heretter. Hvis Støre og den øvrige partiledelsen later som om valgresultatet er ok og klapper hverandre på skulderen, tror jeg misnøyen vil fortsette å gjære i partiet, sier Thorsen.