LÆRER SPORSIKRING: Knut STorberget var i 2009 på Politihøgskolen og så hvordan avgangsstudent Knut-Ove Karme sikret DNA-spor i en «åstedsleilighet». Foto: Erlend Aas/Scanpix

Storberget åpner for å lagre DNA-info han advarte mot i 2007

For fire år siden advarte justisministeren mot forskningsmisbruk

I dag peker han på rettssikkerheten

(VG Nett) Knut Storberget vurderer å lagre biologisk DNA-materiale, for å styrke rettsikkerheten. Dette åpner for at norske kriminelle kan bli forskningskaniner i fremtiden.

Arild Færaas
ARTIKKELEN ER OVER ÅTTE ÅR GAMMEL

I en kronikk i Bergens Tidende åpner justisminister Knut Storberget for å endre reglene han selv satte i forbindelse med DNA-reformen i 2007.

«Det kan bli nødvendig å revurdere de absolutte reglene om tilintetgjøring av restmateriale fra biologiske spor etter at en DNA-profil er blitt fremstilt for retten.», står det i kronikken. Han har skrevet den sammen med førsteamanuensis og forfatter Ragna Aarli og professor Asbjørn Strandbakken, som til VG Nett i vår uttrykte et ønske om å lagre DNA-infoen til uskyldige.

Det betyr i realiteten at dersom det biologiske materialet blir lagret, er potensialet for misbruk mye større enn det er i dag - da det kun er identifikasjonskoden fra DNA som lagres nå.

- Man kan bruke DNA for å finne ut personlige egenskaper som øyefarge, hudfarge eller i medisinsk sammenheng om man er disponert for brystkreft eller andre arvelige sykdommer. I teorien kunne man også ha sett på om kriminelle har likhetstrekk i genene.

Det sa Ragne Kristin Farmen, leder og molekylærbiolog for DNA-instituttet Gena i Stavanger, til VG Nett i mars.

SPOREKSPERT: - DNA er sovepute for politiet

Genforskning

Knut Storberget advarte selv mot mulig misbruk i 2007 og sa nei av «personvernmessige og kostnadsmessige hensyn». Han skrev dette i lovforslaget som ble vedtatt i Stortinget.

«Det foreligger en potensiell misbruksfare, for eksempel i tilknytning til genforskning mv. Lovgiver vil i fremtiden også kunne beslutte at materialet kan anvendes til andre formål. Oppbevaring kan derfor skape usikkerhet hos de registrerte i forhold til hva opplysningene vil kunne bli brukt til i fremtiden.»

LES OGSÅ: Dette er DNA

I 2007 foreslo flertallet i lovutvalget som la grunnlaget for DNA-reformen, uten støtte fra Storberget, at biologisk materiale skulle lagres «for å oppbevare materialet for å kunne oppgradere registeret i tråd med den teknologiske utviklingen».

Storberget vurderer nå i 2011 å snu, men presiserer i kronikken at «ved en slik regelendring må man i så fall grundig gjennomgå alle implikasjoner relatert til personvern».

Gjenopptakelse

VG Nett stilte Storberget spørsmål om hvordan han ser for seg en slik regelendring, hvem den skal omfatte og om hva som gjør at Storberget kan snu i saken. Han svarer slik til VG Nett i en e-post:

«I saker hvor DNA-bevis har vært et viktig bevis når retten har dømt en person, vil det samme beviset kunne være sentralt også i forbindelse med en eventuell gjenåpning. Hva det i en slik situasjon er behov for å kunne dokumentere, eksempelvis biologisk materiale, må vurderes løpende ut fra de erfaringer som gjøres.»

og legger til:

«Skulle det vise seg at dokumentasjonen av det biologiske materialet er av større betydning enn vi hittil har lagt til grunn, kan det gi grunnlag for å vurdere regelverket på nytt. Men det er per i dag ikke snakk om å legge frem noe forslag om dette, og det er altfor tidlig å vurdere hvordan reglene rundt slik lagring skal være.»

DNA-TESTING: Rettsmedisinsk institutt er Norges største eksperter på DNA-analyse. Her søker man i laboratoriet etter en sædflekk på en truse for å finne DNA-spor. En bitteliten sædflekk er nok til å avsløre en voldtektsmann. Foto: Stein J Børge, Aftenposten/Scanpix


Bakgrunnen for kronikken er boken «DNA-bevis» skrevet av førsteamanuensis Ragna Aarli, hvor det blant annet er undersøkt hvor sikkert DNA er som bevis.

En av konklusjonene er at «faren for uriktige domfellelser, særlig på grunn av feil anvendelse av DNA-beviset i retten, er til stede».

Aarli peker også på dagens regler om tilintetgjøring av det biologiske materiale gjør «at muligheten for å korrigere straffansvar ved hjelp av DNA-bevis er begrenset».

VG NETT AVSLØRTE: Politidirektoratet godkjente ulovlig DNA-register

Datatilsynet: - Svekker personvernet

Kim Ellertsen, juridisk direktør i Norges offisielle personvernvaktbikkje Datatilsynet, mener at dersom biologiske spor også skal lagres, «vil det være mer inngripende» enn situasjonen er i dag.

- I utgangspunktet er det ikke greit å lagre mer enn nødvendig. Og å lagre mer DNA enn i dag vil svekke personvernet. Men heldigvis har Storberget i så fall tatt til orde for at det må gjennom en nøye vurdering, sier Ellertsen til VG Nett.

Også lagring av uskyldige og fornærmede?

Som VG Nett skrev om i vår, avslørte Datatilsynet det de mener er et ulovlig DNA-register hos Rettsmedisinsk institutt. Da kom det også fram at instituttet lagret info om fornærmede og personer som ikke er dømt eller har fått saken sin henlagt.

Storberget har tidligere uttrykt tvil om Datatilsynets DNA-avsløring, og påpeker i kronikken at muligheten for feil om DNA-bevis ikke kan elimineres helt:

- Derfor er det viktig å sikre grunnlaget for en ny prøving av saken ved en eventuell gjenåpning. For slike tilfeller er det nødvendig at (¿) Rettsmedisinsk institutt kan dokumentere sitt arbeid.

GRANSKER: Teknikere fra Kripos sjekker et våpen for DNA-spor. Med en vattpinne gjøres et avstryk for å finne hudceller som er avsatt. Foto: FRODE HANSEN


Men Storberget vil ikke kommentere til VG Nett om det betyr at han mener at Rettsmedisinsk institutt skal få lov til å lagre DNA-profiler som Datatilsynet mener bare Kripos har lov til.

- Det er som kjent gitt en regel om unntak fra sletteplikten nettopp av hensyn til RMIs behov for å dokumentere sin virksomhet. Av respekt for den pågående prosessen blant annet hos Datatilsynet, ønsker jeg ikke å gå inn i noen diskusjon om tolkningen av denne unntaksregelen før det foreligger vedtak i saken. Vi vil i etterkant av denne prosessen vurdere behovet for eventuelle lovendringer.

RMI: Nekter fortsatt å slette uskyldige fra DNA-register

Mener Norge bryter menneskerettighetene

Jon Wessel Aas, advokat og daglig leder av den norske avdelingen av den internasjonale juristkommisjonen, har engasjert seg sterkt i personvernsaker - blant annet i kampen mot datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet og Høyre vedtok før sommeren i Stortinget.

Wessel Aas mener at Storbergets kronikk kan leses som at justisministeren støtter at Rettsmedisinsk institutt kan ha det Datatilsynet kaller et ulovlig DNA-register.

VG Nett skrev også i sommer at Sylvia Peters, fagdirektør i Justisdepartementet, åpnet for at loven kunne tolkes slik at DNA-informasjon til personer som verken er dømt eller er under etterforskning, kan ligge lagret.

Dersom enden på DNA-visa blir slik som Peters åpnet for, mener Wessel Aas at det er et brudd på menneskerettighetene:

- Utgangspunktet er at man ikke skal lagre DNA-prøver. Om Storberget mener dette, er det svært betenkelig, og jeg mener det bryter mot menneskerettighetskonvensjonens artikkel 8 som handler om retten til privatliv. Med det resonnementet vil man jo kunne oppbevare opplysningene i uendelighet, sier han.

LES OGSÅ: Vaskehjelpene hadde tilgang til ulovlig DNA-register

Wessel Aas er også kritisk til lagring av biologisk DNA-informasjon:

- Vi vet av erfaring at når tingt først lagres viser alle naturlover at det vil bli etterspørsel etter de opplysningene for andre formål, mener han.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder