BRIKSDALEN GOOD BYE: Vakre og spennende Brikdsalsbreen i Nordfjord forsvinner sakte, men sikkert. Dette bildet ble tatt av breprofessor Atle Nesje 20. juni i år. Foto: Atle Nesje, UiB,

- 90 prosent av alle norske breer borte innen 2100: Brå økning i brenedsmeltning: Farvel til norske turistmagneter

Nedsmeltingen av norske isbreer har skutt fart etter år 2000
– i likhet med breer over hele verden. Anslag har vist at omtrent 90 prosent av alle norske breer kan være borte innen dette århundret.

Publisert:

– Med økningen vi nå ser, kan det skje raskere enn våre gamle anslag tilsa, sier breekspert og geologiprofessor Atle Nesje ved Universitetet i Bergen.

Doblet tilbakegang

En undersøkelse av 2300 breer over hele verden, viser at breene i gjennomsnitt blir mellom en halv og halvannen meter tynnere hvert år. Dette er to til tre ganger mer enn den gjennomsnittlige nedsmeltingen på 1900-tallet, opplyser Michael Zemp, som er direktør for World Glacier Monitoring Service i Sveits.

Rapporten om disse funnene er publisert i tidsskriftet Journal of Glaciology.

TRUENDE KURVE: Denne kurven viser fronten på Midtdalsbreen, en del av Hardangerjøkulen - synlig fra Finse. Kurven viser hvordan den er stabil fra 1982 til 2000, men trekker seg brått tilbake år etter år fra 2001. Foto: Ill: UiB,

– Vi gjør tilsvarende erfaringer på norske breer, sier Atle Nesje.

Han har fulgt flere norske breer tett i flere tiår, blant annet Midtdalsbreen – som er en del av Hardangerjøkulen og synlig fra Finse stasjon:

– Den viser en ganske jevn utvikling helt fram til årtusenskiftet. Så, fra 2001, får kurven en markant knekk, med raskere tilbakegang – og dette forsetter, sier Nesje.

LES OGSÅ: Europas største isbre mister store mengder is

Han har også fulgt blant annet turistattraksjonen Briksdalsbreen i Nordfjord, som har hatt en tydelig tilbakegang siden 1990-tallet:

MINKER OG MINKER: Briksdalsbreen var imponerende på 1990-tallet, men bare noen rester innerst i skaret er nå tilbake. Foto Sigbjørn Myklebust (1993-97), Ove Brynestad (2001-2003 og Atle Nesje (2005-2014). Foto: ,

– Årsaken til tilbakegangen er de lange og varme somrene vi har hatt. Riktignok legger breen noe på seg om vintrene, særlig i vintre med mye nedbør, men totalbildet er en sterk og vedvarende tilbakegang.

Få breer igjen i 2100

Norske breforskere og klimaforskere har regnet på at dersom den globale oppvarmingen fortsetter, kan omtrent 90 prosent av de norske breene være borte innen utgangen av dette århundret.

– De lavestliggende og tynne breene, som for eksempel Hardangerjøkulen og Ålfotbreen, er mest utsatt, og vil gå først. De som vil vare lengst, er de høyestliggende, som vår største isbre, Jostedalsbreen. Den ligger på toppen i 2000 meters høyde.

LES OGSÅ: Oversikt over ulykker ved norske isbreer

– Isbreer er tidligere og svært synlige indikatorer på global oppvarming. Mister Norge isbreene, vil vi miste en viktig del av vår natur og ikke minst turistattraksjoner. Men husk at i andre deler av verden er isbreer viktige for fordeling av vann gjennom året – uten isbreer i Himalaya vil det bli mer flommer om vinteren og tørke om sommeren i store og folkerike områder, advarer Nesje.

Norge var uten isbreer

Breforskning har dessuten vist at Norge for 7500 år siden og fremover til for 6000 år siden var om lag to grader varmere enn dagens offisielle normaltemperatur – altså perioden 1961-90:

– I disse 1500 årene var Norge uten isbreer. Husk da på at vi allerede i dag ligger om lag en hel grad over normalperioden 1961-90, og altså er halvveis til to grader-nivået, sier Nesje.

TURISTATTRAKSJON: Hardangerjøkulen er en av landets store turistattraksjoner, men kan være borte om noen tiår. Her fra brevandring i 2010. Foto:Sara Johannessen,VG

BILLEDSPESIAL: Brevandring på Hardangerjøkulen

En forskningsrapport som blant annet ble omtalt hos Cicero senter for klimaforskning i vår, viser at arealet av norske breer har minket med 11 prosent de siste 30 årene.

Den største reduksjonen finner vi i Nord-Norge, her har hele 17 prosent av isbre-arealet forsvunnet. Minst reduksjon har skjedd i Midt-Norge, hvor isbreene totalt har blitt fire prosent mindre.

Et interessant funn i rapporten er at isbreene i Midt-Norge økte i areal på 1990-tallet, noe som skyldtes økt vinternedbør i flere år.

Her er de norske isbreene som har trukket seg mest tilbake fra 2013 til 2014, tallene er hentet fra NVE:

Bødalsbreen (del av Jostedalsbreen): Tilbake 230 meter

Gråfjellsbrea (del av Folgefonna): Tilbake 120 meter

Fåbergstølsbreen (del av Jostedalsbreen): Tilbake 68 meter

Bøyabreen (del av Jostedalsbreen): Tilbake 65 meter

Engabreen (del av Svartisen): Tilbake 56 meter

Brenndalsbreen (del av Jostedalsbreen): Tilbake 55 meter

Nigardsbreen (del av Jostedalsbreen): Tilbake 52 meter

Langfjordjøkelen (Finnmark): Tilbake 51 meter

Koppangsbreen (del av Lyngen): Tilbake 49 meter

Trollbergdalsbreen (del av Svartisen): Tilbake 44 meter

Kilder: NTB, CICERO, UiB, VG

Her kan du lese mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder