Høie om selvmordstall: Har ikke lyktes

Selvmordsraten i Norge øker år etter år. Helseminister Bent Høie (H) sier til VG at han er fortvilet og kjenner på et ansvar for ikke å ha lyktes med å snu utviklingen.

I 2018 tok 674 mennesker sitt eget liv i Norge. Det tilsvarer nesten to mennesker hver dag. Nesten 13 mennesker per uke.

Tallene gjør sterkt inntrykk på helseminister Bent Høie (H).

– Definitivt. Det er et samfunnsproblem hvor vi ikke har lyktes med å få til endringer, sier han til VG.

Han var selv initiativtager til handlingsplanen for forebygging av selvmord og selvskading som ble lagt frem i 2014. Hovedmålet var å få ned tallene. I stedet har de økt – selv om 26 av 29 tiltak i planen ifølge Helsedepartementet er gjennomført.

I 2014, da handlingsplanen ble lagt frem, tok 551 mennesker sitt eget liv. I 2018: 123 flere.

– Kjenner du på et ansvar for økningen som har skjedd på din vakt?

– Jeg kjenner et ansvar for at vi ikke har lyktes med å snu utviklingen, sier Høie.

– Jeg må si at jeg hadde et sterkt håp da vi kom med handlingsplanen og iverksatte tiltakene om at vi skulle se at tallene gikk ned. Det har vi ikke fått til, sier han.

– Det forteller oss at vi må gjøre mer og at vi må gjøre nye ting. Det er ingen tvil om det. Og det jobber vi med, sier Høie og viser til regjeringens nye handlingsplan mot selvmord som fremlegges til høsten.

Ikke perfekt helsevesen

I etterkant av Ari Behns selvmord tegnes det i sosiale medier og aviskronikker et bilde av at myndighetenes manglende pengebevilgninger fører til at det ikke er profesjonell hjelp å få for mennesker med selvmordstanker og psykiske problemer.

«Det å søke hjelp hos en psykolog uten å trenge akutt hjelp, er som å lete etter nåla i høystakken. Jeg har selv erfart dette», skriver student Kristine Larsen i et debattinnlegg i VG.

Landets helseminister forteller at han får de samme tilbakemeldingene fra folk. Han understreker viktigheten av at noen menneskers negative erfaringer ikke må oppfattes av andre som at det ikke er noen vits i å spørre om hjelp.

– Men det betyr ikke at erfaringen disse gir uttrykk for, er feil. Det er ikke sånn at helsetjenesten og samfunnet på dette området er perfekt.

Han mener at det kan være ekstra sårbart for en person med psykiske problemer å be om hjelp uten få den, eller ikke få den hjelpen man forventer.

– Jeg er bekymret over hva som skjer med dem som blir avvist. Hvis du har brutt barrieren, gått til fastlegen din og sagt at du trenger hjelp, og fastlegen henviser deg – da å få en avvisning uten at det blir pekt på noe annet, er fryktelig vanskelig.

Litt fortvilet

Høie påpeker at det ikke bare er selvmordstallene som øker, men at det også er en ganske kraftig økning i psykisk helseutfordringer i befolkningen.

– Dette er ikke bare et norsk fenomen, men noe mine kolleger internasjonalt ser.

– Blir du motløs?

– Jeg blir litt fortvilet, sier Høie.

– Jeg opplever at det er gjort mye mer på psykisk helse-feltet enn noen gang, samtidig ser vi at problemene øker.

Helseministeren ble engasjert i feltet på slutten av 90-tallet. Som ung fylkespolitiker i Rogaland tok han blant annet til orde for at fylket måtte etablere et eget barne- og ungdomspsykiatrisk tilbud.

– Da sa en av de eldre politikerne til meg at «det der må du bare glemme, for det med psykisk helse er bare en mote som kommer til å gå over». Jeg ga grundig beskjed om at han tok feil. Og dessverre hadde han det, sier helseministeren.

Mener åpenhet er essensielt

Maud Angelica Behn bønnfalt i sin minnetale i farens bisettelse flere til å søke hjelp, både fra sine nærmeste og fra helsevesenet, for selvmordstanker og andre psykiske problemer.

– For meg er det viktig å si at Maud Angelica har rett. Det er hjelp å få. Det er ekstremt viktig budskap. Stemmene til alle de som har fått god hjelp, er ikke nødvendigvis de vi hører, sier Høie.

I handlingsplanen mot selvmord var mer åpenhet et av kjernepunktene. Helseministeren mener det gradvis er blitt mer utbredt og da særlig de siste ukene.

Slik han ser det, er manglende åpenhet noe av årsaken til at selvmordstallene i Norge ikke har sunket.

– Det er vanskelig å løse et så stort samfunnsproblem hvis vi ikke tør å snakke om det, sier Høie.

«Har du tenkt på å ta livet ditt?» Høie ønsker å få ut til befolkningen at det ikke er vanskelig å stille dette spørsmålet.

– Mange tror det er farlig, at det skal føre til at man setter personen på ideen. Men det gjør man ikke. Hvis vedkommende allerede har den ideen, er det en døråpner for å snakke om det. Hvis ikke, så betyr ikke det at vedkommende spores inn på det

Han tror de aller fleste på en eller annen måte er rammet av selvmord. Også helseministeren selv har befatning med det.

– Dessverre. Det er ingen i min nære familie i mitt liv som har begått selvmord, men det er både folk jeg kjenner og i lokalsamfunnet.

Ikke fornøyd med helseregionene

Den nåværende regjeringen lovet i 2014 satsing på psykiatri og rus med å gjeninnføre «Den gylne regel», som sier at det skal være høyere vekst innen de to feltene enn i somatikk.

Norsk psykologforening er kritisk. Da statsbudsjettet ble lagt frem i fjor høst, viste de i et innspill til helse- og omsorgskomiteen til at:

• Den gylne regel ikke har blitt fulgt opp av helseforetakene de foregående seks budsjettene.
• Kostnadsveksten i somatikken er 5 ganger høyere enn i psykisk helsevern.

– Det blir ikke riktig som Norsk psykologforening påstår. Noen helseregioner har oppfylt den gylne regel, men resultatene varierer fra år til år. Det er jeg ikke fornøyd med, og jeg har vært veldig tydelig med helseregionene om at regelen skal oppfylles, sier Høie til VG.

– Når det er sagt, så har regelen medført en betydelig større satsing og oppmerksomhet på psykisk helsevern og rusbehandling enn om regelen ikke fantes.

Helseministeren opplyser at veksten innen psykisk helsevern for voksne har vært på 6,7 prosent mellom 2014 og 2018, mens veksten innen psykisk helsevern for barn og unge har vært på 9,8 prosent.

Trenger du noen å snakke med?

Mental Helse kan nås på 116 123. Kirkens SOS kan nås på 22 40 00 40. Røde Kors kan nås på 800 33 321. Samme telefonnummer går til Kors på halsen, Røde Kors’ nettside for deg under 18 år. Rådet for psykisk helse har laget denne oversikten over hjelpetelefoner og nettsteder.

Har du reagert på konkrete saker om selvmord, vil vi anbefale deg å ta kontakt med den enkelte redaktør. Har du behov for råd om hvordan selvmord bør omtales, ta gjerne kontakt med oss.