Norsk nettovergriper: – Jeg hater meg selv

Nordmannen laster ned overgrepsmateriale fra nettet – og oppfordrer politiet til å gi amnesti for slike som ham.

Han er gift og har to barn. I årevis har mannen søkt etter måter å slutte med den straffbare nedlastingen.

– Det vil ikke hjelpe å øke strafferammene. Det er annet enn frykten for straff som driver oss til å søke etter overgrepsmateriale, sier nordmannen som VG møter i forbindelse med podkasten «Hunting Warhead».

– Av og til har man amnestier hvor folk kan levere inn ulovlige våpen uten å bli tiltalt. Jeg skulle ønske det fantes noe lignende for folk som meg, sier tobarnsfaren.

Deler av det planlagte terapitilbudet til personer som ham, er forventet å være på plass neste år. Nå mener han at et amnesti fra politiet er hans eneste håp.

– Jeg vet ikke lenger hva som kan hjelpe meg. Kanskje er det ingen som kan. Hvis du er deprimert eller suicidal, finnes det behandlingsprogrammer laget for det. For det jeg sliter med, finnes det ikke slikt.

I episode 5 av VGs podkast «Hunting Warhead» fortelles historien om hvordan en ung mann ble lederen av et overgrepsnettverk på det mørke nettet. Og ikke bare det: Han begikk seksuelle overgrep mot flere barn gjennom årene.

Men ikke alle personer som besøker overgrepsnettsteder er fysiske overgripere.

Nordmannen VG snakker med, er en av disse. I årevis har han lett etter hjelp for å bli kvitt tankene og dragningen mot mindreårige, så langt uten nytte.

Kastet tre datamaskiner

VG møter ham på et hotellrom på Gardermoen. Han er fra landsbygda på Vestlandet, og ber om å være anonym. Ingen der hjemme vet hva han sliter med.

– Jeg hater meg selv, sier han.

Tobarnsfaren er i begynnelsen av 50-årene og svetter nervøst når han setter seg ned. Han stammer og gråter tidvis mens han forteller.

– Den siste uken har vært en god uke. Etter at jeg avtalte å møte dere, har jeg ikke vært på nettet i det hele tatt, sier han.

Behovet for å laste ned overgrepsmateriale er skadelig, forteller han.

– Jeg tror at mange som er på de samme nettstedene, er som meg. De logger på, og når de er ferdige hater de seg selv, slik jeg hater meg, og forsøker å finne måter å dø på. Jeg har kastet tre datamaskiner i havet for å bli kvitt dette. Og så begynner jeg på nytt.

les også

«Hunting Warhead» – hør høstens krimpodkast her

Pluss content

Ber om å bli overvåket

Han er livredd for skammen han vil påføre familien hvis politiet arresterer ham.

– Hver gang jeg hører en bil kjøre på veien nedenfor huset, tenker jeg det er politiet.

Hans ønske er at politiet skal kunne overvåke hva han gjør på nettet.

– Av og til har vi amnestier hvor folk kan levere inn ulovlige våpen uten å bli tiltalt. Jeg skulle ønske det fantes noe lignende for folk som meg, at jeg kunne gå til politiet og si til dem at jeg laster ned overgrepsmateriale. Og når de vet det, så skal de få lov til å overvåke meg på nettet, og jeg kunne få behandlingshjelp.

Han hevder at han aldri har misbrukt noen fysisk.

– Dette er bare en Internett-greie for meg, og det er noe av det jeg ikke forstår. Ingen kan forklare meg hvorfor dette skjer med meg. Jeg kjenner ingenting når jeg ser barn i virkeligheten. Det er annerledes når det er online. Jeg har forsøkt å forstå hva som hender med meg og hvorfor jeg har disse tankene, men jeg har ikke funnet noen som kan hjelpe meg.

BEHOV FOR BEHANDLINGSTILBUD: – Den største mangelen på dette feltet er at det ennå ikke finnes et lavterskeltilbud for dem som har en seksuell interesse for barn, sier Emil Kofoed i Kripos. Foto: Politiet

– Den største mangelen

Emil Kofoed, leder for Kripos’ seksjon for seksuallovbrudd, tviler på at den anonyme femtiåringens ønske om et amnesti vil fungere.

– Det er spesielt av hensyn til ofrene som er avbildet. Å gjøre nedlastere straffefrie fra hva ofrene har opplevd, kan være vanskelig, sier Kofoed.

Men det finnes andre måter å få strafferabatt på, sier han.

– Loven sier at man kan få strafferabatt hvis man hjelper til med å avdekke egne kriminelle handlinger og også avdekker ny kriminalitet.

Kofoed kan heller ikke se for seg at politiet skal bruke ressurser på å overvåke mannens datamaskin.

– Oppgaven med å hjelpe dem som har seksuell interesse for barn, må ligge i helsevesenet. Den største mangelen på dette feltet er at det ennå ikke finnes et lavterskeltilbud for dem. Det må være et mål for alle at folk som denne mannen får hjelp før han eventuelt begynner å begå kriminalitet, sier Kofoed.

Mange overgripere ikke pedofile

I episode 5 av podkasten «Hunting Warhead» forteller den kanadiske psykologen James Cantor om pedofile som den anonyme nordmannen. Cantor er en av verdens ledende eksperter på overgripere.

– Mange av disse trenger ikke terapi, de trenger å bli behandlet som et menneske. De trenger å kjenne at de ikke er de eneste i verden.

Han mener det er viktig å sette et skille mellom pedofile og overgripere.

– Folk bruker disse betegnelsene om hverandre, men det finnes pedofile som ikke er overgripere, og det finnes overgripere som ikke er pedofile. Faktisk er de fleste overgripere ikke pedofile, sier Cantor.

Femtiåringen har slitt med depresjon og selvmordstanker i årevis, forteller han til VG. Det var disse problemene som gjorde at han først oppsøkte terapi.

– Det var under disse terapitimene at jeg oppdaget at jeg ikke blir bedre med mindre jeg tar tak i det som er mitt egentlige problem. Det var ikke noe poeng å gå i terapi hvis jeg ikke fortalte terapeuten om det dypeste, mørkeste som jeg slet med.

Hans lokale terapeut visste ikke helt hvordan femtiåringen skulle få hjelp med behovet for å laste ned overgrepsmateriale.

– Han ønsket å hjelpe, men sa at han ikke hadde nok kunnskap om problemet.

«Utforsk homoseksualiteten»

Terapeuten hans kontaktet kolleger som jobber med innsatte overgripere, for at femtiåringen skulle kunne få hjelp av disse.

– Men de hadde mer enn nok å gjøre med dem som faktisk har begått overgrep. Jeg tror ikke de var vant til at folk faktisk oppsøker og ber om hjelp til slikt, uten å ha begått overgrep allerede. Én terapeut sa at jeg bare måtte utforske min homofile seksualitet. Men jeg tror ikke jeg er homofil.

– Jeg har aldri vært redd for at jeg skal gjøre noe mot familien. Det er ikke noe jeg kjenner behov for, og det hadde vært mentalt umulig. Jeg ville aldri ha gjort noe galt mot dem.

Han sliter med både de gode og dårlige følelsene.

– Jeg har aldri sagt til kona mi at jeg elsker henne. Jeg har aldri sagt det til barna mine heller. Kanskje jeg ikke har evnen til å kjenne kjærlighet. Kanskje det er grunnen til problemet mitt.

MÅ BEHANDLES SOM MENNESKER: – Mange pedofile har straffet seg selv livet igjennom, fordi de ikke har klart å overvinne sine egne følelser, sier den kanadiske psykologen James Cantor. Foto: University of Toronto

Hjelpelinje i mars

Det har i lengre tid vært planer om å få til et terapitilbud for pedofile i begynnelsen av 2020.

Helsedirektoratet har bedt Oslo universitetssykehus utvikle et lavterskeltilbud for folk som står i fare for eller frykter å begå seksuelle overgrep. De skal etablere en nasjonal hjelpelinje hvor folk via telefon eller chatfunksjon på nettet kan få tilgang til informasjon og hjelp. I tillegg skal hver helseregion etablere et poliklinisk tilbud til de samme personene.

Tilbudet skal være på plass mars 2020. I tillegg skal hver helseregion tilby behandling til dem som ønsker det.

– Behandlingstilbudet er det planlagt i Helse Sør-Øst og Helse Vest i 2019, og de to helseregionene i 2020, dersom alt går etter planen, sier Torunn Janbu, avdelingsdirektør for spesialisthelsetjenester i Helsedirektoratet.

Oslo universitetssykehus (OUS) har også fått i oppdrag å etablere et regionalt behandlingstilbud for mennesker som strever med sin seksualitet. Det skulle erstatte avtalen OUS har med Institutt for klinisk sexologi og terapi (IKST) fra 1. januar 2020. Nå er avtalen med IKST forlenget til juli 2020.

les også

Bes om å lage helsetilbud som skal erstatte dem selv

Stortinget vedtok for to år siden at justisdepartementet skal utvikle en strategi for forebygging av internettrelaterte overgrep. Også regjeringspartiene har forpliktet seg til at en slik strategi lages. Ennå har det ikke skjedd, sier Kaja Hegg i Redd Barna.

– Det eneste som skal skje i 2020, er at man skal kunne «gi innspill» til utviklingen av en slik strategi. Så regjeringen har ennå ingen konkrete planer, sier hun.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder