– VANSKELIGERE IDAG: Jon Ståle Stamnes ledet i mange år Politidirektoratets seksjon for internasjonalt samarbeid. Han mener VGs avsløringer har fått konsekvenser for politisamarbeid over landegrensene. Foto: Frode Hansen

Tidligere polititopp: – VGs avsløring nullstilte internasjonalt politisamarbeid

– Det er ikke lenger mulig å kjøre denne typen operasjon, i den grad vi ønsker og trengte det. Vi har måttet begynne helt på nytt, sier den tidligere polititoppen Jon Ståle Stamnes.

VGs avsløring av metodene som ble brukt under den internasjonale politioperasjonen «Operation Artemis», har satt internasjonalt politisamarbeid langt tilbake. Det hevder Jon Ståle Stamnes, leder av etterforskning ved Politihøgskolens avdeling for videreutdanning.

– Artikkelen VG skrev, balanserte ikke godt nok utfordringene og dilemmaene som politiet sto overfor. Det førte til at internasjonalt samarbeid rundt denne type operasjoner ble nullstilt, sier Stamnes.

Han ledet i mange år Kripos’ seksjon for internettrelaterte overgrep. Som følge av dette samarbeidet han aktivt med lignende enheter i andre land, og ledet i flere år Interpols ekspertgruppe for voldelig kriminalitet mot barn. Han samarbeidet nært med den australske spesialenheten Task Force Argos, som ledet «Operation Artemis».

OMDISKUTERTE METODER: Etterforsker Paul Griffiths ved Task Force Argos arbeidet i 11 måneder med å drifte overgrepsnettstedet «Child’s Play». Målet var å identifisere og pågripe overgripere, og redde barn. Foto: Tore Kristiansen

Han kjenner godt etterforskerne Jon Rouse og PauI Griffiiths, som i episode 3 av VGs podkast «Hunting Warhead» forteller hvordan de i 11 måneder drev et nettsted for overgripere. I løpet av disse månedene vokste nettstedet til å bli et av de største for overgripere og pedofile.

Metodene som agentene brukte, ble diskutert i VGs artikler. Flere var kritiske, og mente metodene var uetiske.

les også

Psykolog: Politiet bidrar til at flere blir overgripere

Det var en diskusjon som mange politifolk likte dårlig. Det får VG opplyst fra Stamnes og en belgisk journalist.

– Denne type operasjoner er vanskeligere å gjøre i dag enn før VG publiserte artikkelen. Det er ikke første gang politiet har drevet et nettsted undercover. Det er vanskeligere i dag å ha en uformell samarbeidsstruktur mellom politienheter, sier Stamnes.

Alle episoder i podkasten «Hunting Warhead» finner du her (VG+). Episode 3 og 4 publiseres i dag. De to siste episodene publiseres lørdag 26. oktober. Podkasten er et samarbeid mellom VG og kanadiske CBC.

Kompliserte politioperasjoner

Operasjonen var rettet mot lederne og medlemmene av flere overgrepsnettsteder på det mørke nettet.

I oktober 2016 ble de to lederne for disse nettstedene arrestert i USA. Begge er dømt til livstid + 35 år for sine forbrytelser.

Episode 3 i VGs podkast «Hunting Warhead» forteller historien om hvordan politi verden over samarbeidet for å pågripe dem.

VG avslørte høsten 2017 hvordan undercoveragenter hos Task Force Argos drev overgrepsnettstedet «Child’s Play» i elleve måneder, og også skrev meldinger som kunne tolkes som oppfordringer til overgrep. De delte også overgrepsbilder.

Ingen i politiet, hverken i Norge, Australia eller internasjonalt, ønsket å kommentere VGs avsløring, til tross for gjentatte forsøk.

Mer enn to år sener er Stamnes den første til å forklare hvordan det internasjonale politimiljøet reagerte på VGs artikkel.

– Det er enklere å holde munn enn å forsøke å forklare offentligheten hvor kompliserte slike politioperasjoner er. Det krever at man forstår hvordan politi i mange land arbeider, sier Stamnes.

Rask utvikling på nett

VGs avsløring startet en debatt om politiet metoder i flere land. Dette var et av problemene, mener han.

– Når det blir en debatt i Australia, i Canada, Norge og flere andre land, blir det ingen egentlig debatt. Det blir for komplisert, og det er altfor lett la være ta debatten enn å ta tak i utfordringene. Denne form for etterforskninger blir ofte mer politiserte enn andre typer politiarbeid, og da blir det ikke lenger mulig å gjøre jobben som faktisk må gjøres.

Problemet for politiet i overgrepssaker på nett er den raske utviklingen. Teknologien utvikler seg raskt, og både politi og lovgivning sliter med å holde tritt, sier Stamnes. Dette gjør internasjonalt samarbeid viktigere.

– Det er en pågående debatt om utviklingen av kriminalitet på nettet. Mange krever at politiet skal være mer til stede på nettet. Men hvordan? Hvilke maktmidler skal politiet få bruke online? Dette snakkes altfor lite om. Da må noen, som Task Force Argos, være ved fronten og vise hva som kan gjøres. Noen må utvikle politimetoder ut fra hvordan teknologien endrer seg. Og vi må ha samarbeid over grensene. De som taper på manglende politisamarbeid, er barna.

Stamnes mener at det er blitt vanskeligere å få land med på grenseoverskridende politioperasjoner.

– Juridisk har ingenting har endret seg. Men det er vanskeligere. Du må overbevise flere. Og du trenger denne type internasjonalt samarbeid, som er raskt og hvor kollegaen din i utlandet er bare en telefonsamtale unna. Men slik er det ikke lenger. Det trengs et nettverk for å bekjempe et nettverk, fortsetter han.

– Forstår du at noen er kritiske til at politiet i i denne saken delte overgrepsbilder?

– Alle nye politimetoder blir ofte møtt med skepsis og kritikk. Da vi begynte å samle overgrepsbilder for å identifisere overgriperne og ofrene, var det en utfordring de første årene. Vi kunne ikke reise med materialet til Interpol i Frankrike, men i dag er det utviklet et kryptert globalt system til denne type etterforskning. Den samme type problemer oppstår nå. Dette er én av grunnene til at du møter stillhet fra politiet verden over. For vi vet at dette er en jobb som må gjøres, men vi må bare finne måter å gjøre det på, sier Stamnes.

– Som rockestjerner

Andre er imidlertid positive til VGs dekning av operasjonen.

– Jeg er for at politiet kan drifte et slikt nettsted hvis de kan rettferdiggjøre det, men jeg er bekymret over at politiet tilsynelatende tenker at de ikke trenger å rettferdiggjøre en slik operasjon, sier den amerikanske jusprofessoren Carissa Hessic til VG. Hun blir intervjuet i episode 3 av podkasten.

Også et av ofrene for den dømte lederen for overgrepsnettstedet er positiv til VGs publisering, samtidig som hun støtter politiets metoder for å ta overgriperne.

Kvinnen er en slektning av lederen, og forteller sin historie i episode 4, som også publiseres på VG+ i dag.

– Jeg hadde ingen anelse om hva han gjorde på det mørke nettet inntil artikkelen til VG kom. Den løftet vekk forhenget. Jeg visste ikke hvem etterforskerne var før jeg så bildet av dem i artikkelen. De er som rockestjerner for meg, sier slektningen om undercoveragentene i Task Force Argos.

Krevende å komme på innsiden

Også den belgiske journalisten Peter Dupont bekrefter overfor VG at internasjonal politi reagerte kraftig på VGs avsløring. Han har samarbeidet med VG og Adresseavisen om å avsløre nordmenn som betaler penger for å se overgrep bli utført mot filippinske barn.

les også

Riksadvokaten om direktesendte overgrep: Vil granske VGs avsløringer

Dupont er den eneste journalisten som blir invitert til Interpols årlige konferanse for ekspertgruppen om kriminalitet mot barn.

– Jeg har ikke snakket med én politimann som likte VGs artikkel. Mange etterforskere følte seg angrepet og utlevert. De syntes det var vanskelig, forteller han.

FORSTÅR AT DE TØYER LOVEN: Peter Dupont i samtale med politioverbetjent Ivy Castilla hos det filippinske politiet, da han i 2016 bisto VG med å identifisere norske nettovergripere i det fattige landet. Foto: Helge Mikalsen

– Det er krevende å komme på innsiden av disse overgrepsnettverkene, slik denne operasjonen gjorde. Men når de endelig klarte det, kom VG og avslørte alt. Og denne gruppen som jobber med dette internasjonalt, er en liten gruppe. Så når noen av dem blir utsatt for noe, føler alle seg utsatt og utlevert.

Han mener denne internasjonale gruppen av etterforskere gjør en viktig jobb, og han forstår at de velger å tøye lovverket.

– Det eneste de vil, er å redde barna. Da må de gjøre ting som ikke alltid er etter boken. Men jeg kan forstå hvorfor de velger å gjøre det. Jeg vet hvor vanskelig å det er å identifisere overgriperne.

– All grunn til å problematisere

Jane Throndsen, redaktør i VG, mener at politiets kritikk mot VGs avsløring er feilslått, og at deres reaksjon slo beina under en viktig debatt.

– Vår intensjon var ikke å angripe etterforskerne i Task Force Argos, men å skape en debatt om hvor vanskelig det er å etterforske nettkriminalitet, og hvilke metoder politiet da tyr til. Dette er en viktig debatt, og det er synd at Argos ikke grep muligheten til å delta og at internasjonalt samarbeid ble innstilt, sier hun.

Hun mener VG ikke kunne ha unnlatt å skrive om metodene som politiet brukte.

– Denne saken handler først og fremst om grov kriminalitet som rammer barn over hele verden. Men leserne fikk også innblikk i kontroversielle politimetoder. Det var all mulig grunn til å problematisere virkemidlene som ble brukt. VGs oppdrag er å avsløre. Task Force Argos reagerte negativt på vår vinkling – så negativt at de kuttet all kontakt, sier hun.

Hør de første episodene av «Hunting Warhead»:

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder