Oslo skrev under på erklæring: Vil kutte kjøtt-spising for ansatte

Oslo har sammen med byer som Paris, Stockholm og København skrevet under på å skjære ned kjøttforbruket for ansatte.

Det går frem av avtalen som ble inngått mellom 14 av byene i C40-nettverket under møtet i København sist helg.

De 14 byene, deriblant Europas miljøhovedstad Oslo, ønsker å gå foran i klimakampen. I tillegg til kutt i kjøtt- og animalske produkter som melk og ost, er det også en målsetting å halvere matsvinnet innen 2030, ifølge C40-avtalen.

Det var byrådsleder Raymond Johansen (Ap) som underskrev erklæringen på vegne av Oslo kommune.

Målsettingene om en vesentlig reduksjon i kjøtt-, melk- og osteforbruket støtter seg til kostholdsrådene fra blant andre Gunhild Stordalen og EAT-Lancet-kommisjonens «The Planetary Health Diet» som ble lansert tidligere i år.

Rødt kjøtt

I EAT-dietten anbefales det at en person spiser maksimalt cirka 300 gram kjøtt i uken, hvorav 100 gram rødt kjøtt.

I tillegg: Inntak av cirka 250 gram melkeprodukter per person per dag i snitt – fordi animalske produkter som regel har et langt høyere klimagassutslipp, og ofte også belaster naturen mer enn plantebasert mat.

Klimabyråd Lan Marie Berg (MDG) understreker overfor VG at Oslo ikke har signert en erklæring som detaljregulerer kjøttforbruket.

– Ikke detaljregulering

– Nei, vi har ikke signert på en erklæring som skal detaljregulere hvor mange gram kjøtt folk skal spise eller hvor mye melk de skal drikke i uken. Men vi har forpliktet oss til at kommunens matinnkjøp skal bidra til et sunt og bærekraftig kosthold, skriver Berg i en e-post til VG.

I forarbeidet til mat-erklæringen lå det inne en mer forpliktende henvisning til målene i Eat/Lancet-rapporten, men dette er ikke inne i den endelige versjonen som storbyene har signert på, ifølge Oslos miljøbyråd.

– Prisen vi i dag betaler for kjøtt, reflekterer ikke de reelle kostnadene det har for mennesker og miljø i form av dårligere folkehelse, med økt risiko for kreft, hjerte og karsykdommer og diabetes, dårligere dyrevelferd og større klimagassutslipp. Det vil vi gjøre noe med, skriver Berg.

– Kan dette bidra til at flere i Oslo kjenner på kjøttskam?

– Nei. Vi skal ikke tvinge noen til å bli vegetarianere eller legge ned kjøttproduksjon i Norge, men vi vil gjøre det enklere og billigere å spise sunnere og miljøvennlig, gjennom for eksempel kommunes egne matinnkjøp, svarer Berg.

Biff på salg

VG møtte to matbevisste kunder på handlerunde i Mega-butikken på Aker Brygge mandag kveld.

Ingen av dem stoppet i kjøtt- og ferskvaredisken – tross 30 prosent rabatt på biffer og entrecôte.

– Jeg spiser nok mer enn 300 gram kjøtt per uke og mer rødt kjøtt enn anbefalingene, sier Harald Magnus Andreassen (62).

– Men jeg spiser nok likevel mindre kjøtt og spesielt mindre rødt kjøtt enn tidligere. Hvis jeg skal ned på 300 gram i uken, må noen lære meg hvordan jeg skal erstatte proteiner, legger Andreassen til.

Han har handleposen full av brokkoli, avokado, gulrøtter, plommer og løk.

– Jeg kommer nok til å endre matvanene mine kraftig i årene fremover, men ungene går foran meg, sier Andreassen.

Lengre inne i butikken orienterer Katrine Relander (36) seg i mylderet av matvarer.

– Kjøtt byr meg faktisk imot. Jeg spiser så lite som mulig av det. Jeg drikker heller ikke melk, eller bruker andre animalske produkter – av hensyn til planetens helse og egen helse, sier Relander.

Hun støtter Oslo kommunes avtale med 13 andre byer om å jobbe for mindre kjøttforbruk og mer plantebasert kosthold.

– Hva med norske bønder og kjøttprodusenters levebrød?

– De må i større grad legge om til grønnsaker, og de burde gjøre det nå. Vi trenger bønder mer enn noen gang, svarer Relander som røper at hun stemte på MDG i kommunevalget i Oslo.

Behov for veiledning

Gunhild Stordalen i EAT, understreket i sitt innlegg på C40-konferansen, behovet for en veiledende diett til beste for klimaet.

– Dietten er fleksibel og kan tilpasses på tvers av mattradisjoner og kulturer. En radikal omlegging av vårt globale matsystem er nødvendig for å dempe klimaendringene, stanse tap av biologisk mangfold, samtidig som folks helse og velvære forbedres, sa Stordalen på C40-møtet.

Hos kjøttglade dansker som var vertskap for det store klimamøtet, vakte Eat-målsettingen på 300 gram kjøtt pr. person pr. uke en viss oppmerksomhet.

– En av de mer oppsiktsvekkende mål er å få kjøttspisingen ned til 16 kilo per person i året, eller tilsvarende en stor «bøf» i uken, skriver den danske avisen Politiken.

Lan Marie Berg understreker overfor VG at kosthold-anbefalingene ikke omfatter det hun kaller for sårbare grupper, som eldre, syke og små barn.

– I Oslo går vi allerede foran med kjøttfri mandag i kommunens kantiner, og jobber for sunnere mat i både barnehager og eldrehjem. Men det er fortsatt nødvendig å gjøre mer. Vi skal derfor nå utvikle en handlingsplan for å fremme mer vegetarmat i tråd med helsefaglige råd.

Men:

Erklæringen forplikter Oslo og de 13 andre byene i C40-nettverket til å iverksette lokalt tilpassede tiltak, og innebærer blant annet:

• at kommunens matinnkjøp skjer etter en tilnærming i tråd med kostholdsråd.

• tiltak for en samlet økning av sunn vegatermat i kommunen.

• tiltak som reduserer matsvinn og matavfall med 50 prosent innen 2030.

Øystein Sundelin, som representerer Høyre i Oslo bystyre, mener Oslo-byrådet bør gå fra store ambisjoner til konkret handling.

– Dette blir fort symbolpolitikk all den tid byrådet ikke har verktøy til å omgjøre ambisjonene til konkrete resultater. Å sette opp store mål og ambisjoner er ikke vanskelig, sier Sundelin.

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) skriver i en sms til VG:

– Jeg forholder meg til dagens kostholdsråd om et sunt og variert kosthold. I et slikt kosthold er også kjøtt og melk en naturlig del.

les også

Derfor sier vi nei til kjøtt

les også

Kjøttfri pølse på Narvesen er det neste: Vegetarkost for flere enn veggisene

.