LEVERTE RAPPORT: Domstolskomiteens leder Yngve Svendsen mener to av tre tingretter bør nedlegges. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Forskere fant store forskjeller i tingrettene

Det er store sprik mellom dommere når det gjelder hvor mange som gir ubetinget straff og hvor mange saker som blir anket, ifølge forskningsnotat.

Tirsdag ble det kjent at Domstolkommisjonen foreslår å kutte antallet tingretter fra 60 til 22, og stenge halvparten av landets rettslokaler for godt. Dette skal blant annet føre til økt kvalitet.

Det kom frem i kommisjonens første delrapport.

les også

Vedum om forslaget om å legge ned tingretter: – Pill råttent

Vedlagt i rapporten lå et notat fra Manudeep Bhuller og Henrik Sigstad, henholdsvis førsteamanuensis og postdoktor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo.

De har gjennomgått 40.000 avgjørelser i meddomssaker fra 2015 til 2017, som de mener viser systematiske forskjeller på tvers av tingrettsdommere, når det gjelder anke- og omgjøringsavgjørelser.

Analysen er utført på oppdrag fra Domstolkommisjonen, som lurte på om forskerne kunne påvise og forklare eventuelle kvalitetsforskjeller.

– Merkbare forskjeller

– Det vi kan slå fast er at det er merkbare forskjeller i ankeandeler på tvers av dommere som jobber i samme domstol. Tilsvarende ser vi et stort sprik i andelen som gir ubetinget fengselsstraff, sier Manudeep Bhuller til VG.

Han sier det er vanskelig å måle kvalitet på en god måte.

– Direkte målt på kvalitet er det altså ikke, men våre resultater gir en pekepinn på systematiske forskjeller innad i en domstol. Sammenligning på tvers av domstoler er en mye vanskeligere øvelse. Vi finner noen forskjeller i ankeandeler på tvers, men det har ikke vært hovedfokuset vårt, sier han.

«MERKBARE FORSKJELLER»: Manudeep Bhuller, førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo, presiserer at det er vanskelig å måle kvalitet, men at han og kollegaen har funnet merkbare forskjeller mellom dommere i samme domstol. Foto: UiO

Forskjeller i anke og betinget dom

Den «typiske» dommeren (medianen) i utvalget, hadde ifølge forskerne en andel anker på 22,4 prosent i sakene som ble behandlet, mens halvparten av dommerne hadde en ankeandel på mellom 17 og 25 prosent. For enkelte lå ankeandelen nede på fem prosent, og hos andre var den oppe i 45 prosent.

Ifølge forskerne skyldes en sjettedel av disse variasjonene systematiske forskjeller mellom dommere.

De fant dessuten store forskjeller i saker der tiltalte ble dømt til ubetinget fengselsstraff. Den typiske dommeren avgjorde cirka 54 prosent av sakene med ubetinget fengsel, mens noen dommere avgjorde cirka 15 prosent av sakene med ubetinget fengsel, andre 75 prosent.

– Ingen straffesaker er like

Elisabeth Wiik, sorenskriver i Søre Sunnmøre tingrett i Volda, har vært en av de tydeligste stemmene mot sentralisering av tingrettene.

– I denne analysen har man foretatt statistiske beregninger, der man forutsetter at en kan sammenligne straffesaker. Jeg vil gjerne se at man finner en tingrettsdommer som sier at straffesaker er sammenlignbare. Det er ingen straffesaker som er like, sier Wiik.

KRITISK: Elisabeth Wiik, sorenskriver i Søre Sunnmøre tingrett i Volda, mener man ikke kan sammenligne straffesaker slik forskerne har gjort i notatet, og forstår ikke hvor kvalitetsargumentet til Domstolkommisjonen kommer fra. Foto: Magnar Kirknes

– Det er klart at saker er veldig forskjellige og vi kan ikke fange opp alle forskjeller, svarer Bhuller til kritikken.

– Men vi har tatt for oss dommere som har behandlet minst 50 straffesaker, dommene er fra samme år, og ganske like i snitt på grunn av tilfeldig tildeling av saker i tingrettene, sier han.

Wiik fortsetter:

– At en sak er anket, betyr ikke at det har skjedd noe feil, men i denne analysen er forutsetningen at en anke er noe negativt.

Det er to spekter ved dette, ifølge Bhuller:

– Det kan være at en tingrettsdommer har gjort en feilvurdering, men en ankende part kan mene det er verdt å prøve det uansett, sier Bhuller.

Wiik peker videre på at notatet ikke konkluderer med at færre og større tingretter gir beviselig bedre kvalitet, og lurer derfor på hvorfor kommisjonen bruker dette som argument.

– Jeg skjønner ikke hva de bygger argumentasjonen om kvalitet på, for vi blir ikke målt på kvalitet. Er det bare noe man tror fordi man ønsker å tro det, sier hun.

Kommisjonsleder: – Nybrottsarbeid

Kommisjonens leder, Oslo-sorenskriver Yngve Svendsen, var klinkende klar da han la frem rapporten tirsdag.

– I dag er det 100 domstoler i første og andre instans. Det er seks lagmannsretter, 60 tingretter og 34 jordskifteretter. Et så høyt antall selvstendige domstoler, som i svært begrenset grad trekker på hverandres kompetanse, kvalitet og ledelse, utgjør et svakt fundament for å møte fremtiden, sa Svendsen til NTB.

På spørsmål fra VG om hva som er bakgrunnen for at kommisjonen mener at kvaliteten vil bedres ved sentralisering, svarer Svendsen at det å måle kvalitet i domstolene er svært vanskelig, og at kommisjonens arbeid er på mange måter et nybrottsarbeid.

KOMMISJONENS LEDER: Oslo-sorenskriver Yngve Svendsen under overleveringen av rapporten tirsdag. Foto: Terje Pedersen

– Samtidig er grunnlaget for analysene fra de to forskerne hele 40.000 dommer, som i en norsk sammenheng er helt unikt. Forskerne fant at det er systematiske forskjeller mellom dommere i samme type saker, og det mener vi er urovekkende, skriver han i en mail til VG.

Svendsen trekker frem at en dimensjon er forskjeller mellom store og små tingretter, og at dommere i større tingretter synes å dømme likere i sammenlignbare saker enn dommere i mindre tingretter.

– Det sentrale for kommisjonens anbefaling er at vi mener sterke fagmiljøer vil bidra til å redusere de systematiske forskjellene.

Han påpeker at også i andre land i Europa har man hatt en trend mot større domstoler, og at sterkere fagmiljøer har vært en viktig begrunnelse også der. I Finland, med omtrent like stor befolkning som Norge, har de 20 tingretter.

– Hovedinntrykket fra innspill kommisjonen har mottatt fra domstolene, er også at det internt i domstolene er et sterkt ønske om større fagmiljøer, opplyser Svendsen.

Kommisjonens forslag har så langt fått støtte fra Domstoladministrasjonens leder Sven Marius Urke og fra Dommerforeningen, som «i det vesentlige» slutter seg til forslaget.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum har kalt forslaget «effektivisering på sitt verste» og KrF har uttalt at det er uaktuelt å støtte forslaget. Så langt har også Ap og Sp varslet at de er imot tiltakene i kommisjonens rapport. Dermed er det lite trolig at forslaget som foreløpig ligger på bordet vil få flertall i Stortinget.

KRITISK: – Effektivisering på sitt verste, kaller Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum forslaget. Foto: Frode Hansen, VG

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder